Dag: 16. mars 2023

Årets Vinterfestspill i Bergstaden er i gang og torsdag fikk tre heldige bedrifter servert musikalsk besøk til lunsj. På Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter spilte pianist Tor Espen Aspaas og oboistene Christoph Hartmann og Thomas Hjertaker for et begeistret publikum.

Torsdag fikk Rørosmeieriet, Røros Produkter og Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter musikalsk besøk fra Vinterfestspill i Bergstaden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tor Espen Aspaas innledet seansen på Øverhagaen med å skryte av bygget og at flygelet i salen hadde blitt oppstemt og flyttet dit for anledningen. Videre fortalte han en anekdote før han begynte å spille en vals av Johannes Brahms på det nystemte flygelet. 

– Jeg var på turne med Rikskonsertene, og da vi kom en plass oppi dalen så ble vi møtt av en gledestrålende vaktmester som sa velkommen velkommen, vi mener det skal være god akustikk her for vi har luftet hele dagen. Så nå håper jeg at dere er fornøyd med akustikken her, spøkte Aspaas.

Etterpå spilte han en blanding mellom en Rørospols og en mazurka av Chopin.

– Jeg håper at dere ikke klarer å høre hva som er hva, for litt av poenget mitt er nemlig at det ikke er så stor forskjell, sa Tor Espen. 

I tillegg spilte han en melodi som han sa var en av de fineste melodiene som har blitt komponert på Røros, og for den saks skyld utenfor Røros også, nemlig “Blomstersangen” av K.E.S Lund og Håkan Solli.

Etter Aspaas, spilte Oboistene Christoph Hartmann og Thomas Hjertaker tre duetter av den franske komponisten Gilles Silvestrini.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Aktivitetskoordinator ved institusjonsbaserte tjenester, Bård Sandtrø, er svært fornøyd med at Vinterfestspill inntar Øverhagaen.

– Det er fint å få kulturen inn hit, sånn at dem som bor på institusjonen kan opprettholde kontakten med samfunnet utenfor. De vi har fått høre nå er utrolig dyktige musikere, så det er jo en fantastisk flott gave vi har fått fra Vinterfestspill i Bergstaden. 

Sandtrø forteller at for anledningen har de fått fraktet et flygel til senteret, et instrument som etter sigende har “stått og støvet bort”, og som de i forkant av konserten har fått stemt.

– Det har blitt litt for lite brukt, så nå var det godt å få brukt det igjen, sier Bård.

Magnus Bekkos (16) kom inn på sjetteplass i Finnmarksløpet Junior – Det har vært en drøm lenge.

Magnus er fornøyd med innsatsen og sier at det var stort å være med på Finnmarksløpet. 

– Det har vært en drøm å gjennomføre Finnmarksløpet lenge, sier Magnus, som har trent og forberedt seg på løpet siden august.

På det 20 mil lange løpet brukte Bekkos 26 timer. Den unge hundekjøreren har drevet med hundekjøring i snart fire år, og forklarer at han har vært oppslukt i interessen siden han begynte.

– Jeg pleide å være med broren min i hundegården noen ganger når jeg var mindre, og det var nok der interessen begynte, sier Bekkos.

Magnus sier at opplevelsen ga mersmak, og at planen framover er å kjøre mer hund og delta i flere løp. 

– Det var en gøy opplevelse som det er fint å ha fått med seg, sier Bekkos, – men det var litt slitsomt også, for det er et langt løp, og du må jobbe litt for å få det til.

Kronikk av Widar Skogan, direktør for avdeling reindrift i Landbruksdirektoratet. I debatten om vindmøller på Fosen har det blitt vist til at reindriften bruker 40 prosent av landarealet i Norge og at dette er til hinder for videre nærings- og samfunnsutvikling i disse områdene.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ja, arealet på 40 prosent er riktig dersom en regner inn alle områder innenfor ytre grenser for reindriftsområder så utgjør det om lag 40 prosent av landarealet, men det betyr ikke at 40 prosent av landarealet er tilgjengelig for reinbeite.

Dette skyldes at det innenfor 40 prosent-andelen er det;

* elver, vann, isbreer og fjell som ikke er egnet til reinbeite.

* veier, vindmølleparker, industriområder, hyttefelt og boligfelt.

* vedtatt høye bestandsmål for rovdyr som er en kontinuerlig utfordring for reindrifta.

* en god del jordbruk på dyrkede områder som reindrifta skal holde reinsdyrene borte fra.

* mye utmarksaktivitet som er forstyrrende for reindriften.

Å drive reindrift handler om å flytte reinsdyrflokkene til ulike beiter gjennom årets 365 dager. Reindriftsutøverens jobb er å flytte rein slik at den har tilstrekkelig mat gjennom hele året. I tillegg trenger rein ro under krevende forhold på vinterbeite. Reinsdyrsimla med kalv trenger ro for å kalve og die kalven. Kalven trenger ro og gode beiter for å få en god tilvekst. Alt dette handler om å ha en god bærekraftig drift med en god kjøttproduksjon. Reinsdyrkjøtt er et etterspurt produkt i markedet på grunn av produksjonsform og unik smak av fjell og vidde. Kjøttet er magert og rikt på mineraler og vitaminer. Reindriftsnæringa bidrar også med verdiskapning innenfor reiseliv og samisk husflid.

Reindrifta har over mange år tilpasset seg inngrep i opprinnelige beitearealer. Lite tyder på at presset på reindriftsarealene vil bli mindre i årene som kommer. I alle slike saker er det viktig å starte med en god planprosess. I noen saker kan en finne arealer som er mindre viktig for reindriften og at en finner fram til avbøtende tiltak. I andre saker vil det ikke være mulig å finne gode nok avbøtende tiltak og inngrepet må avvises. For ei beitebruksnæring så kan en ikke bare se på inngrep enkeltvis, men hvordan summen av alle inngrep i et område påvirker reindriftens mulighet til å drive bærekraftig året rundt, og under skiftende klimatiske forhold gjennom året og mellom år.

Dette flyttemønstret utfordres i takt med endringer i klimaet og endringer som gjøres i beiteområdene. I sum så reduseres beitearealene årlig. I tillegg ligger store deler av arealene i nærheten av installasjoner som gjør at reinen endrer atferd og beitebruk. Arealbruk til industri, energiproduksjon, byer, veier, boliger og hytter har vært under kontinuerlig utvikling og reindrifta har ikke hatt noen vetorett mot denne utviklinga. Tvert imot, så har det foregått mye nærings- og samfunnsutvikling i reindriftsområdene, og reindrifta har over år måttet tåle mer krevende driftsforhold for sin næringsaktivitet. Denne utviklingen har funnet sted til tross for at samene som urfolk har rettslig beskyttelse mot arealinngrep som negativt påvirker grunnlaget for å drive samisk reindrift. Dette er en forpliktelse etter folkerettens bestemmelser om urfolks rettigheter. I fortsettelsen blir det derfor svært viktig å ha gode respektfulle arealprosesser for å finne en god balanse mellom reindriftens interesser og andre samfunnsinteresser.