Dag: 8. mars 2023

Ingen negative erfaringer som kvinne i forsvaret

av

Machokulturen i forsvaret motiverte Liv til å gjøre det bedre: – Det fikk meg bare til å ville bevise at jenter får det til like bra, og man får lyst til å jekke dem ned litt.

Liv Møller Sandnes er født og oppvokst på Røros og bor nå i Trondheim. Etter videregående gjennomførte hun førstegangstjenesten, som hun forteller var både lærerikt og sosialt. Ved siden av å gå lærerutdanning, har hun nå blitt med i Heimevernet.

Aldri opplevd noe ubehagelig
I det siste har det gått en debatt om seksuell trakassering av kvinner i forsvaret, etter at det ble gjort kjent at en kvinne hadde hatt flere ubehagelige opplevelser. I den offentlige samtalen har det blitt diskutert om det hefter noe ved machokulturen i militæret, og om kvinners kår er godt ivaretatt der.

Møller Sandnes har fulgt med på debatten, og kan fortelle at selv har hun aldri opplevd noe sånt i forsvaret.

– Jeg har nok vært heldig, for jeg har ikke opplevd noen sånne ubehagelige situasjoner, sier Liv, og forteller at selv når hun bodde på rom med bare gutter var det ikke noe problem. I tillegg sier hun at hun hadde godt forhold både til mannlige soldater og mannlig befal.

– Man merker at det er litt machokultur der, og det hendte seg at det ble sagt at “dette må guttene gjøre. Jentene får nok ikke til dette” og det fikk meg bare til å ville bevise at jenter får det til like bra, sier Liv, – og jeg ville sette dem litt på plass.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Liv forteller at hun hadde et givende og lærerikt år i forsvaret. Foto: Privat.

Gutta-stemning
Videre forklarer hun at hun lett merket at forsvaret egentlig er utviklet for menn, blant annet ga det seg uttrykk i mye av utstyret som ble brukt, og hvordan mer hverdagslige gjøremål og rutiner ble gjennomført. I tillegg peker hun på en velkjent gutta-stemning.

– Det er litt mye testosteron i militæret, men sånne ting synes jeg er litt gøy, og jeg har konkurranseinstinkt og får lyst til å jekke dem litt ned, så for meg er det der bare en motivasjonsfaktor, fastslår Møller Sandnes.

Korona-tjeneste
Da hun gikk inn i førstegangstjenesten ble det et litt uvanlig førstegangstjeneste-år ettersom det var 2020 og Koronaen preget hverdagen. Liv sier at hun liker å utfordre seg selv og at hun hadde gledet seg til å bli med i forsvaret. Når hun kom dit var det med unntak av koronatiltak, cirka som hun hadde forventet. 

– Da jeg startet rekrutten var det korona og veldig strengt med at man bare skulle være med dem man var i tropp med. Vi fikk ikke spist inne i matsalen, men måtte spise i telt som var satt opp ute, og det var ikke den beste kvaliteten på maten, sier Liv, og legger til:

– Samtidig så var det greit å være i forsvaret når det var korona, for vi hadde mange folk vi kunne forholde oss til. I rekrutten var vi innestengt i to måneder, og hadde ikke lov å bevege oss utenfor leiren.

Møller Sandnes forteller at hun var veldig fornøyd med oppholdet i forsvaret, men at det var som en berg og dalbane med innestenginger og perioder hvor de hadde mer frihet. 

– Man får et helt spesielt bånd når man er i forsvaret fordi man går gjennom alt sammen, man er med på alle oppturer og alle nedturer, og man får se folk både på sitt beste og sitt verste, sier Liv, og forteller at noe av det hardeste hun opplevde var når de skulle teste effekten av pepperspray:

– Jeg tenkte at jeg hadde høy smerteterskel, men det er det vondeste jeg har opplevd i hele mitt liv. Etterpå måtte vi gå gjennom en prøvelse for å se hvor godt vi fungerte etter å ha blitt sprayet.

Liv avrunder med å si at oppholdet i forsvaret både var givende og lærerikt, og at det har ført til at hun etterhvert kunne tenke seg å bli med i innsatsstyrke i Heimevernet.

71 grader nord inntar Røros: Magisk og knirkefritt Rørosbesøk

av

I disse dager vises episodene av 71 grader nord som ble spilt inn på Røros og i Femundsmarka, og på torsdag er det klart for en ny episode. Produsent Mads Pettersen hyller lokalbefolkningen som bidro til innspillingen.

– Alt gikk knirkefritt da vi var på Røros. Når nattemørket senket seg og deltakerne tok seg inn i byen mens tåken la seg som et teppe over byen, var det helt magisk, sier Pettersen.

Et svært sirkus på tur
Med rundt 50 mann kom filmteamet fra 71 grader nord til Røros i høst. På søndag, og på førstkommende torsdag, vises scenene fra Rørosregionen.

– Når vi reiser rundt med en så stor produksjon, er det som et svært sirkus på tur, og da har vi mange behov når vi kommer til en destinasjon. Heldigvis hadde Røros alt vi trengte i så henseende for å få gjennomført innspillingen på en god måte, sier Pettersen. 

Pettersen forklarer at at de har mye å takke lokalbefolkningen for.

– Vi gikk litt utenfor de faste 71-rammene, og gjorde ting vi ikke har gjort før. Mange lokale aktører var involvert og det var mye som sto på spill for at det skulle gå bra, men så gikk det fantastisk bra. Vi er veldig takknemlig for den gode hjelpa vi har fått, spesielt fra Eli Riset fra Destinasjon Røros som har vært enestående i både forarbeid og gjennomføring. Blant annet ved å skaffe statister, rekvisitter, hestefolk og skuespillere, sier Pettersen.

Rik historie
Teamet filmet i Femundsmarka, men det var dessverre ikke optimale værforhold da de kom, og Pettersen sier at de godt kunne tenke seg å komme tilbake til Femundsmarka for å virkelig “naile” det.  Selv var Pettersen på besøk i Femundsmarka i fjor. 

På Røros, som i andre destinasjoner de besøker, forsøkte produksjonsteamet å fortelle litt om den lokale historien.

– Røros har en rik historie, og det fikk vi løftet frem på den siste etappen hvor deltakerne skulle smugle kobber fra Olavsgruva og til presten i Røros kirke. Det fikk belyst litt av Røros sin historie, og det liker vi å prøve å få gjort når vi besøker ulike destinasjoner, sier Pettersen.

71 grader nord fikk hjelp fra aktører fra Elden. Foto: Haakon Lundkvist.

Rødt om boplikt

av

Som et minimum må være absolutt boplikt i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros, skriver Rødt Røros i dette leserinnlegget.

Det er for tiden en stor debatt blant Rørosingene om boplikt i kommunen, og hvordan kommunen skal håndtere dette fremover. Det har vært mange innlegg og synspunkter om saken i mediene, og diskusjonen går fremdeles livlig på mange arenaer. Mange har latt seg friste til å komme med innspill og presentert sine meninger angående denne viktige saken. Flere av argumentene har gått på at det må bo folk i husene, og andre mener at boligene vil synke i verdi.

Kommunen utlyste som kjent høring den 15. desember om revidering av gjeldende boplikt.

Boplikt ved kjøp av bolig har vært en regel i Røros kommune i mange år, og denne boplikten gjelder i dag for hele kommunen. Det vil si alle områder som er regulert til boligformål har en upersonlig boplikt, ekskludert landbrukseiendommer og etablerte hyttefelt.

Dessverre er håndhevelsen av denne plikten vært svært mangelfull. Det er få eller ingen konsekvenser for de som frem til nå har brutt boplikten, og eksemplene på det er mange. Derfor er det et poeng at med personlig boplikt ved arv vil det være enklere å kontrollere at boplikten overholdes. Dette kan som kjent enkelt gjøres ved å sammenligne folkeregister med hvem som eier boligen. 

Dette kan ansees som vel strengt, og en annen løsning kan være en endring av dagens upersonlige boplikt. Hvis denne endres til at det skal bebos 100% av året av en som er innbygger i kommunen, kan den som arver en bolig gis anledning til å beholde boligen ved å leie den ut. Dette vil være en mindre inngripende løsning for den som arver en bolig som har vært i slekta i lang tid. Da kan folkeregisteret fremdeles være en kontrollmekanisme for å sjekke om den som bor i boligen faktisk er innbygger i Røros kommune. Det vil være anledning til å omgå dette, men det krever også at man må ta større grep for å lure kommunen.

Et hus kan i dag primært deles inn i to kategorier: bolig og fritidsbolig. Røros kommune har i dag en svært stor andel fritidsboliger eller hytter. Når det er tilstelninger som martna og Elden, samt i ferietidene, er det et yrende folkeliv i gatene, og mange turister besøker Røros i løpet av året. Turismen lever vi godt av, og vi ønsker selvsagt hyttefolket velkommen til å skape liv i kommunen vår.

Hvordan ønsker vi at Røros skal se ut i fremtiden? Ønsker vi at Røros skal være en typisk hyttekommune for turister og ferierende med få fastboende? Eller ønsker vi at Røros skal være et attraktivt område for folk å etablere seg i? Er det et mål at vi vil ha flere fastboende som jobber og skatter til kommune? Vil vi at kulturarven og den lokale historien tas vare på? Bør vi ha en fornuftig boligpolitikk for innbyggere som kan fylle skoler, barnehager og som kan bidra i lokalsamfunnet? 

Skal det være fortsatt vekst i Røros kommune, så kan vi ikke selge unna eksisterende boligmasse, og eiendommer ment for boligbygging, til turister og hyttefolk. Det er i dag rift om boligene i kommunen, og dette har ført til et høyt prisnivå på eksisterende boliger. Røros trenger sårt flere boliger og områder øremerket boligformål. Nybyggingen i dag er nesten ikke-eksisterende i sentrumsområdene, og førstegangskjøpere møter en høy pristerskel når de skal skaffe seg bolig. Resultat er ofte at unge nyetablerere velger å bosette seg utenfor kommunen, der hvor prisnivået er på et lavere og mer normalt nivå. 

Det nevnes også et bosettingsmål i kommuneplanen om en økning av antallet innbyggere i kommunen til 6000 i 2028. Hvis det skal være realistisk mulig så må det være boliger tilgjengelig for dem som ønsker å bosette seg i kommunen. Det være seg boliger til leie, rimelige boliger som kan kjøpes, og en økt satsning på boligbygging.

Rødt Røros mener derfor at det som et minimum må være absolutt boplikt i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros. Dette innebærer at alle boliger innenfor det som defineres som sentrum på disse stedene skal ha fast helårig bosetting av kommunens innbyggere. Det må være et absolutt krav at beboere skal ha en folkeregistrert adresse på boligen. 

Aller helst bør dette også gjelde for hele kommunen. Alt for mange flotte og fine hus «råtner på rot» fordi personer, som ikke er fastboende, ikke vil selge. Husene blir i mange tilfeller stående og forfalle av forskjellige årsaker. Det kan være økonomiske grunner til at dette skjer, og det kan også være manglende vilje til å drive nødvendig vedlikehold. Kommunen er uansett tjent med at boligene ikke står tomme, og helårsboliger blir som regel vedlikeholdt av en huseier eller beboer. 

Et annet poeng er at leiemarkedet i dag er sprengt. Det er svært vanskelig å få leid en bolig eller leilighet i kommunen. Dermed har også leieprisene på de enhetene som kommer på markedet steget svært mye. Ukentlig er det tilflyttere og personer i kommunen som spør etter leiemuligheter. Dette ser man på sosiale medier og via interne kanaler på jobb og skole. I tillegg har vi nå mange flyktninger som også trenger plass å bo. Situasjonen er alvorlig og altfor mange velger i stedet å gå for kortidsutleie til turister med høy profitt.

Det er i tillegg et argument at det er den følelsesmessige tilknytningen til boligen som mange har som fører til at flere hus ikke selges. De ønsker at boligen hvor deres slekt i sin tid bodde skal bevares i slekta. Dette er et argument som vi forstår godt. Derfor bør disse boligene kunne leies ut til noen som bor der på helårsbasis og har folkeregistrert adresse i boligen. Da har beholder man boligen i familien og man kan selv flytte dit ved en senere anledning.

Det er mange som også nevner verditap på boligene når det er boplikt. Dette mener vi er en ubegrunnet frykt fra enkelte huseiere. Ofte er det de som driver med korttidsutleie, eller eier flere boliger i kommunen, som kommer med denne påstanden. De ønsker at boligmarkedet i kommunen må reguleres av markedskreftene og at dette skal bestemme verdien på boligene. Resultatet av dette er ofte en høyere pris på sentrumsnære boliger kontra boliger lenger ute i distriktet.


Kort fortalt så ser ikke Rødt på boplikten som en trussel for hverken nåværende eller kommende boligeiere i kommunen. Det vil fremdeles være attraktivt å bo i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros selv om det er boplikt. Eiendommene vil bevare verdien og være stabil fremover siden mange innbyggere ønsker å bo sentrumsnært. Disse boligene vil fortsatt være attraktive og populære siden det er kort vei til skole, barnehage, butikker og andre velferdstilbud. Kommunen må derfor legge til rette for at eksisterende boligmasse fortsatt vil være tilgjengelig som helårsboliger for kommunens innbyggere og tilflyttere. 

Oppsummering av Rødt Røros sine anbefalinger til kommunen om boplikt:

  • Boplikt skal praktiseres i hele kommunen.
  • Vi ønsker også at det skal være boplikt ved arv i kommunen.
  • Sentrumsnære boliger skal ikke benyttes som fritidsboliger. 
  • Boliger skal ikke brukes til korttidsutleie for turister.
  • Det skal ikke legges til rette for bygging av fritidsboliger i sentrumsnære strøk.
  • Kjøper av en bolig og eiendom plikter å oppgi formål med anskaffelsen. 
  • Selger av bolig eller megler plikter å vise til krav om at det er boplikt i kommunen.
  • Ved normalt kjøp av bolig kan det gis 6-12 måneders fritak for oppussing og nødvendig vedlikehold før innflytting eller utleie. 
  • Del av helårsbolig som kan leies ut skattefritt som hybel eller hybelleilighet kan ikke overstige 50% av boligens totale areal.
  • Eventuell endring av 50% upersonlig boplikt til 100%.
  • Det må tilrettelegges for den tredje boligsektor med rimelige utleieboliger øremerket unge og tilflyttere.
  • Det bør bygges flere utleieboliger i kommunal regi med tanke på «leie til eie» konseptet.
  • Etablering av nye hyttefelt skal ikke gå på bekostning av innmark eller reinbeiteområder.
  • Det skal gis begrenset adgang til å etablere nye hyttefelt. Fritidsboliger og hytter er det mer enn nok av i kommunen!

Kronikk om kvinnedagen fra sametingspresident Silje Karine Muotka

av

På nordsamisk har vi et gammelt ord “gába”, som kun kan brukes om kvinner som er ferdighetsrike, med spesialisert kunnskap, evner og oppfinnsomhet. Det gir meg stort håp for fremtiden å vite at vi har så mange “gába nissonat” – sterke kvinner – i vår oppvoksende generasjon. Årets kvinnedag er for meg dedikert til de unge som gikk i tet i forrige uke og som vekket hele Norge fra en dyp søvn. Drømmen om Norge som en menneskerettighetsnasjon ble avbrutt.

Det skriver sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR)i denne kronikken.

Likestilling handler om å arbeide for et samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter for alle – uavhengig av kjønn. Likestilling handler om hvilke verdier vi skal bygge vårt samfunn på. Likestilling handler om menneskerettigheter. FN peker på at mangel på likestilling er en menneskerettighetsutfordring. Bildet av Norge som en menneskerettighetsnasjon har imidlertid slått sprekker den siste tiden. Norge har i mer enn 500 dager brutt menneskerettighetene i den etter hvert svært kjente Fosen-saken. I over 500 dager har regjeringen latt det skje, og i over 500 dager har riksmedia sovet. Og det kunne lett ha gått 500 dager til før både hele Norge og Regjeringen skjønte at det pågår et menneskerettighetsbrudd, hadde ikke en gjeng med modige ungdommer brutt den nasjonale lydmuren. Blant ungdommene som sto opp for menneskerettighetene, sto et knippe unge kvinner helt i front. 

I dag på FNs internasjonale kvinnedag vil jeg trekke frem nettopp disse. Generasjonen av yngre samiske kvinner som trer frem og som krever sin rett til å bli hørt og tatt på alvor. Det krever modighet å stå opp for sine rettigheter, men det krever noe ekstra å skulle gjøre det på vegne av ditt folk overfor landets utøvende makt.

Kampen for samiske rettigheter er også likestillingskamp. Samiske rettigheter er viktige for alle som er for et rettferdig og likestilt samfunn. Dessverre har vi ikke oppnådd likestilling, for vi lever ikke i samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter mellom kvinner og menn, mellom samisk og norsk. Det har blitt ekstra tydelig for alle de siste ukene. 

I dag retter vi søkelys på jenters og kvinners rettigheter og muligheter, og kvinnedagen har fortsatt betydning, spesielt fordi kvinnens rettigheter generelt står svakere internasjonalt. Det har også reell betydning fordi vi vet at vold og overgrep mot kvinner er et stort samfunnsproblem i Sápmi, og vi har en stor jobb å gjøre Sápmi.

Det er ekstra betryggende å vite at de samiske kvinnene ennå er foregangspersonene i samfunnet vårt. Ella Maria Hætta Isaksen for eksempel er å se på alle flater for tiden, og hun er en av de mange som skriver seg inn i den lange historien av samiske kvinner som har gått i spissen. 

«Buks-Berret» eller Beret Paulsdatter Dypvand som hun het, ikledde seg bukser som en mann og var sjef for mannskap på egen båt under Lofotfisket i første halvdel av 1800-tallet. Elen Skum var en av lederne i det kjente Kautokeino-opprøret i 1852. Elsa Laula Renberg samlet samene til det første samiske landsmøtet i 1917, og jobbet utrettelig hele livet med saker om utdanning, areal og reindrift blant annet. Og Kirsten Svineng, også kjent som «Mamma Karasjok», risikerte livet sitt for å hjelpe serbiske krigsfanger under andre verdenskrig. 

Rekken av unge kvinner som har bemerket seg som forkjempere for samiske rettigheter de siste ukene er lang, deriblant lederne for NSR Nuorat, Elle Nystad, og leder for Natur og Ungdom, Gina Gylver. Sammen med andre viktige, unge, kvinner kommer de til å bli husket i fremtiden. Men aller først skal de være med på å forme samfunnet videre for sin egen generasjon. 

På nordsamisk har vi et gammelt ord “gába», som kun kan brukes om kvinner som er ferdighetsrike, med spesialisert kunnskap, evner og oppfinnsomhet. Det gir meg stort håp for fremtiden å vite at vi har så mange «gába nissonat” – sterke kvinner – i vår oppvoksende generasjon. 

Årets kvinnedag er for meg dedikert til de unge som gikk i tet i forrige uke og som vekket hele Norge fra en dyp søvn. Drømmen om Norge som en menneskerettighetsnasjon ble avbrutt. Regjeringen må nå bevise at det ligger vilje bak deres unnskyldning, og vi lover – Norge sover ikke lenger.

Til lykke med kvinnedagen!

Visit Røros og Østerdalen på verdens største reiselivsmesse

av

Reiselivsleder Tove R. Martens fra Visit Røros og Østerdalen er på plass på verdens største reiselivsmesse i Berlin for å utveksle erfaringer med kolleger og nettverke med andre aktører og reiselivsselskaper. 

I disse dager arrangeres ITB 2023, verdens største reiselivsmesse i Berlin med cirka 10.000 utstillere fra hele verden. Sist gang den ble arrangert var i 2019, og da var også Martens tilstede. I år er også Røros Hotellgruppen representert på messen med salgs- og markedssjef Eivind Biong.

Visit Røros og Østerdalen deltar med Visit Norway og Explore Trøndelag.

– Vi har vår egen stand på paviljongen til Visit Norway sammen med flere norske aktører, forklarer Martens, – Det er veldig ålreit å kunne møtes og nettverke med andre reiselivsselskaper og kollegaer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Visit Norway på ITB 2023. Foto: Privat

Visit Røros og Østerdalen har en annen og mer regional strategi enn selskapets forløper Destinasjon Røros, og selskapets nye retning samsvarer mer med internasjonale trender i reiselivsbransjen.

– Nå har vi et tydeligere oppdrag og en tydeligere profil, og det er lettere for oss å selge inn. Spesielt på det internasjonale markedet, sier Martens.

Det er veldig spennende å være her, sier Martens, – Det er ikke sikkert alle møtene man har nødvendigvis bærer de største fruktene, men det å møtes på en slik arena og kunne oppdatere hverandre på utviklinger som har skjedd er verdifullt. 

Martens forteller at siden det har vært flere år siden sist messe, er det spennende å bli oppdatert på hvor bransjen er i dag, og hvordan de ulike aktørene har tilpasset  seg en ny tid.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.