Råd for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse har kommet med en uttalelse angående avviklingen av fritt behandlingsvalg via HELFO og overføring av avtaler til de regionale helseforetakene.
Råd for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse kom med en uttalelse på møtet den 16.01.2023,
– Røros rehabiliteringssenter (Unicare Røros), har over lengre tid tatt imot pasienter med behov for rehabilitering i forbindelse med parcinson og MS behandling. Dette har fungert godt og mange har benyttet seg av tilbudet, står i uttalelsen.
Rådet er bekymret for at det vil bli færre og dårligere tilbud og liten forutsigbarhet innenfor rehabilitering for svake grupper, som pasienter med nevrologiske lidelser.
– Vi er redde for at tilbudene til spesielt MS- og parkinsonspasienter skal forsvinne fra nærområdet, står det videre.
– Vi ber om at helseforetaket ser på denne problematikken for å gjøre rehabiliteringsløpet mer forutsigbart for disse utsatte pasientgruppene, avslutter uttalelsen.
Ordførerne langs jernbanene i Trøndelag møtes i Jernbaneforum for Midt-Norge den 10. februar. Målet er å styrke nasjonal prioritering av utbygging, drift og vedlikehold på banene i Midt-Norge.
Jernbaneforum Midt-Norge skal ivareta deltakernes interesser knyttet til gods- og passasjertransport på Nordlandsbanen (Trondheim – Nordland grense), Meråkerbanen, Rørosbanen (Røros -Trondheim) og Dovrebanen (Oppdal-Trondheim).
Forumet skal ta opp relevante jernbanesaker, og bidra til en høyest mulig nasjonal prioritering av utbygging, drift og vedlikehold på banene Midt-Norge. Forumet er en møteplass mellom deltakerne og sentrale politikere, samferdselsmyndigheter, operatører, næringsliv og øvrige aktører med ansvar, myndighet og interesse for jernbane i Midt-Norge.
Neste møte er altså 10. februar og stikkord i møteplanen er tilbudsforbedringer som “to tog i timen”, elektrifisering og godsterminaler er sentrale for arbeidet opp mot ny Nasjonal transportplan som skal vedtas av Stortinget våren 2024.
Nedbygging av natur og tap av biologisk mangfold er en av verdens store utfordringer. Naturen har en stor egenverdi, og dersom mennesker også i framtida skal få oppleve alle gledene og nytten ved godt bevarte skoger, myrer, sjøer, fjell og vidder må vi stoppe naturtapet, skriver Christian Elgaaen i dette leserinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Innlegget er skrevet av varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen (SV).
I forbindelse med revideringen av kommuneplanens samfunnsdel skal Røros kommune utarbeide og vedta ny arealstrategi. Denne vil igjen være førende for neste revidering av kommuneplanens arealdel og nye reguleringsplaner. Ny samfunnsdel er planlagt vedtatt høsten 2023.
I denne sammenhengen ønsker SV å foreslå at vi må si nei til utbygging av nye områder for fritidsboliger i Røros kommune. Framtidig hyttebygging skal kun foregå som fortetting av allerede bebygde områder.
Hytteeierne i Røros betyr mye for oss, og et slikt forslag som jeg tar til orde for her vil ikke påvirke allerede eksisterende fritidsbebyggelse. Vi skal fortsatt ta godt vare på hyttene og hytteeierne vi har.
Vi må også gjøre andre grep for å ta bedre vare på naturen. Den maksimale størrelsen på nye hytter må reduseres ved neste revidering av arealplanen, og Røros kommune må få et arealregnskap og innføre arealnøytralitet som prinsipp.
Det er et faktum at vi må verne bedre om naturen vår, både lokalt, nasjonalt og globalt. Da må en del områder forbli urørt og ubebygd, til det beste for det biologiske mangfoldet, bærekraftig bruk av utmarka og kommende generasjoner.
Etter 36 år har Ingolf og Randi Olsen sin siste dag som drivere av Soloppgangen.
– Det er litt rart, men det har vært en lang prosess, så det blir godt å endelig bli ferdig, sier Ingolf.
Ingolf og Randi er godt fornøyd med at butikken går videre, og tror den videre driften er overlatt til gode hender.
– Det blir veldig artig å se hva de gjør og hvordan det går. Det blir en rar følelse, og det blir godt når vi får landa, sier Randi, og legger til at det har vært mer enn en ni til fire-jobb for paret.
Nå gleder paret seg til å ha litt mer fri, og nyte fritiden. I tillegg ønsker de å legge mer tid inn i nettstedet Strikkogspikk.no, hvor de blant annet selger Rørosnissen.
Femundløpet har en mer enn 30 år lang historie. Åsmund Snortheim er en viktig del av denne historien og har kjørt utallige Femundløp og er eldste deltaker i 2023. I andre enden av skalaen finner vi Ronja Næss, løpets yngste deltaker.
Skrevet av Eli Vogt Godager.
At aldersspennet mellom yngste og eldste deltaker er hele 61 år forteller noe fint om hundekjøring. Om du er gutt eller jente, kvinne eller mann, ung eller gammel, er løypa og utfordringene de samme. Gleden over samspillet med hundene har alle som står på startstreken til felles. Havet av erfaringer som ligger mellom yngste og eldste deltaker skaper grobunn for læring på tvers av generasjoner.
Åsmund Snortheim (75 år) – Femundløpets eldste deltaker
– For meg handler det å trene mot et Femundløp om en lang prosess der jeg er strukturert og disiplinert gjennom et halvt år, innleder han. Jeg bruker alt jeg har lært gjennom livet, når jeg jobber med hundeflokken.
– På ettersommer og tidlig høst betyr det å starte i grålysninga mens temperaturen er lav, eller på kveld og natt når det er blitt kjøligere igjen. Utover høsten blir det mange treningsturer på dagtid langs de fine seterveiene rundt Røros. Noen ganger kjører jeg en etappe, forer bikkjene og lar de hvile i tilhengeren, mens jeg sjøl går på kafé. Etter noen timer kjører jeg en etappe til. Dette kan jeg gjøre fordi jeg er pensjonist, sier han.
Etter elgjakta blir det mange treningsturer i terrenget med Trollvogn langs fine skogsbilveier og grassletter, der kan man kjøre langt uten å slite på potene.
– Ofte tar jeg med meg et bål, som for mine hunder betyr lang pause. Da koser vi oss, slapper av og “knytter vennskapsbånd”. For meg er måten man hviler på også en viktig del av treninga, sier han og fortsetter.
– Den heftige barfrosten vi hadde seinhøstes snakker vi ikke om, og de første sledeturene, som ofte er tidlig her på Vintervollen hvor jeg bor, er mer spennende enn jeg egentlig setter pris på. Da hender det at jeg gjør opp status og må erkjenne at “du kan ikke være heldig hver gang”, og så trener jeg bikkjene foran bilen en periode, til det har blåst mer snø inn i sporene på fjellet.
Hverdagen i hundegården er også veldig viktig, med tilsyn og vedlikehold, sosialisering og helsesjekk.
– Hunder er som mennesker, de vil gjerne bli sett, og måten du møter hvert individ på, er avgjørende for den harmoni og kultur du etablerer i flokken din. Hvis jeg unngår skader på hundeflokken og meg sjøl, så står jeg på startstreken med resultatet av et halvt år med levd kvalitetsliv som jeg ikke vil bytte med noe annet, sier Åsmund.
Det finnes ikke noen enkel konklusjon på hva som er motivasjonen, men forstår vi Åsmund rett, er samspillet med hundene og det å bringe et spann til startstreken en viktig motivasjon.
Et langt og klokt svar fra en gammel ringrev som virkelig vet hva han snakker om. Her er det hundekjørerfilosofi å lære av, både for nybegynnere og erfarne kjørere.
– Jeg tror jeg kjørte mitt første Femundløp i 1994. I noen år ble det vanskelig å få til tilstrekkelig trening ved siden av små barn og en krevende jobb, men etter at jeg ble pensjonist har jeg kjørt det hvert år. Totalt ca 10-15 ganger, sier han.
Altså en ikke ubetydelig bank av erfaring han har å dele fra når vi spør nærmere om hva han vil gi av råd til unge hundekjørere.
Et budskap til de unge som satser på hundekjøring
Skal du satse på hundekjøring må hovedmotivasjonen være at du er glad i hunder, starter Åsmund sitt svar på spørsmålet om hva som er det viktigste han vil si til ungdom som vil satse. Han utdyper med en anbefaling om at det er veldig lurt å kontakte en etablert kjører der man kan få være med å oppleve hundekjøreren sin hverdag.
– Det er veldig hardt arbeide, det koster en formue, og det begrenser friheten din i veldig stor grad. Etter noen år får du en oversikt over hva det handler om, og kan vurdere om det er riktig for deg. Men blir du hekta, så vil du som hundekjører oppleve en annen form for frihet og mestring, forteller han.
Gode råd til en førstegangskjører
I møte med en så erfaren kar som Åsmund Snortheim tenkte vi det var klokt å spørre etter viktige tanker en som skal kjøre løpet for første gang bør ha med seg.
Like viktig som trening er det å etablere gode spise og hvile rutiner sier Åsmund.
– Har du ikke øvd på det så er det ennå tid til å få det på plass. Dra ut på noen lange treningsturer, gjerne med overnatting ute, der du gjennomfører sjekkpunktrutinene slik du har tenkt å gjøre det på løpet. Ta med halm så hundene blir vant med å hvile på sporet, og du må huske å rydde opp etter deg, sier han.
Åsmund anbefaler også å legge ned hundene på halm i egen hundegård etter trening.
– Sjøl forer jeg alltid hundene foran sleden etter trening før jeg setter de på plass, sier Åsmund.
Da sparer du deg for mye engstelse på sjekkpunkt når du har etablert slike rutiner mener han.
Konkurranseinstinktet styrer
Når du står på startstreken så kan ditt eget konkurranseinstinkt være din største fiende fremholder Åsmund Snortheim. Et av hans viktigste budskap er å holde seg til planen, kjør hundene i det tempo de er vant med på trening, og ikke la deg stresse av konkurrenter som passerer deg, for de tar du igjen lenger ut i løpet smiler han.
Han avslutter med følgende oppfordring: – Det er uklokt å kjøre hardt og bryte løpet halvveis. Det har jeg sjøl gjort flere ganger, og det er negativt for både deg og hundene. Det er i den siste delen av løpet du henter den kunnskapen som skal gjøre deg til en ordentlig hundekjører.
Løpets eldste deltaker hadde mange viktige og kloke tanker. Hva sier så den yngste om sin deltakelse som førstegangskjører i Femundløpet 2023?
Ronja Næss (13 år) – rookie i Femundløpets juniorklasse
Ronja Næss er førstegangskjører i Femundløpets juniorklasse. Hun er hjemme i Meråker når vi snakker med henne på telefon. Hun er løpets yngste deltaker. Når 13-åringen svarer lenge, på spørsmålet om hvor lenge hun har holdt på med hundekjøring, så skjønner Femundløpets journalist raskt at hun har vokst opp i en hundegård.
– Søstera mi kjørte Femund Junior i 2022 og ble nr 4 forteller Ronja. Nå er det altså hennes tur. Stort sett de samme hundene skal være med gjennom Femundløpets 200 km lange trasé for juniorer.
Hva tenker du om å kjøre Femundløpet?
– Jeg gleder meg veldig svarer Ronja kjapt og det er nesten mulig å føle entusiasmen og gløden over telefon. Ronja fryder seg over å skulle dele denne opplevelsen med hundene. Hun er veldig tydelig på at det å få være sammen med hundene er hennes viktigste motivasjon for hundekjøringa. Å skape opplevelser sammen med hundene gir både glede og mestring, avslutter hun.
