Krevende innføring av Helseplattformen

Innføringen av Helseplattformen har vært krevende på BUP. Opplæringen har vært for dårlig, det har vært problemer med kommunikasjonen med andre avdelinger, og det tar lengre tid å utføre ting som pleide å gå kjapt. 

Vi har snakket med seksjonsleder ved BUP poliklinikk Røros, Vegar Dahl, om hvordan innføringen har gått etter de tok i bruk det nye pasientjournalsystemet i november. 

BUP er et tilbud for barn, ungdom og deres familier. Tilbudet består av ulike typer tverrfaglig utredning- og poliklinisk behandling, ofte i tett samarbeid med familie og med kommunale hjelpeinstanser, skole og barnehage med mer. De vanligste tilstandene som behandles er: angst, depresjon, uro og konsentrasjonsvansker, reaksjoner knyttet til akutt krise / traumer, spiseforstyrrelser og annet.

I november gikk BUP Poliklinikk Røros over fra å bruke journalsystemet DocuLive til Helseplattformen, og innføringen, sier Vegar Dahl, har vært krevende.

Vegar forklarer at de blant annet bruker Helseplattformen til å dokumentere all utredning og behandling av pasienter, og til å kommunisere med fastleger via epikrise som sendes ut med Helseplattformen.

(Epikrise er en kort, sammenfattende, skriftlig redegjørelse for årsak, utvikling og behandling av syksom hos en pasient. Epikrisen blir utarbeidet etter at undersøkelse og behandling er ferdig.)

Virket ikke
BUP skulle egentlig ta i bruk Helseplattformen i mai, men det ble utsatt på grunn av manglende opplæring og siden systemet ikke var klart. I november da de tok i bruk plattformen, viste det seg at det fortsatt var mye som ikke var klart.

– Vi fikk litt mangelfull opplæring, det var mye som ikke var klart, og mange elementære funksjoner som ikke virket. For eksempel det å sende ut en epikrise fra oss til fastlegen, og kommunisere med andre avdelinger. Vi kunne det ikke og visste ikke hvordan vi skulle gjøre det, og når vi fikk forklaring på hvordan det fungerte, så virket det rett og slett ikke, sier Dahl.

Inntil november benyttet BUP journalsystemet DocuLive. Dahl forklarer at det journalsystemet var veldig gammeldags, og at siden det ikke lengre ble vedlikeholdt, var det helt nødvendig å ta i bruk en ny journalløsning. Helseplattformen har imidlertid bydd på utfordringer under oppstarten.

– Nå har vi hatt det i tre måneder snart, og nå går den daglige driften bra, og vi får gjort det vi skal, men i starten så måtte vi ta ned pasientmengden med 20-25 prosent for å få det til å gå rundt, forklarer Vegar.

Mange klikk
En av kritikkene som ofte har blitt rettet mot plattformen, er at det ofte er slik at relativt enkle funksjoner krever mange klikk.

– Det tar mye lengre tid med Helseplattformen, og det er mange ting som vi bare pleide å bruke et par klikk for å få til med det gamle systemet. For eksempel å få ut en epikrise. Der er det mange omveier vi må gå, og det tar lengre tid. Det som tok ett minutt før tar fem minutter nå, sier Dahl.

– Tror du det vil gå seg til etterhvert når dere lærer dere plattformen bedre?

– Det er klart, når du har gjort det noen ganger så går klikkingen fortere, men jeg håper at det blir gjort enklere og at de klarer å bygge om programmet så det blir færre klikk, sier Vegar, som forteller at allerede før Helseplattformen så brukte de generelt for mye tid på pasientadministrasjon, som kan ta oppmerksomheten bort fra pasientene.

Tungvint og ulogisk
Dahl forteller at det er et utrolig stort program, og at det ikke virker intuitivt, 

– Det er stort sett ikke logisk, og bare du skal overføre en pasient til en annen avdeling eller kommunisere med andre, enten via brev eller elektronisk, så må du gjøre det veldig mange ganger for å huske det. Det er ikke veldig brukervennlig hvis du skal gjøre noe som går utover det du gjør til daglig, sier Dahl.

Til tross for en krevende innføring, og problemer med systemet, er det flere ting Dahl vil trekke frem som positivt med Helseplattformen.

– Det er veldig mange funksjoner i Helseplattformen som er bra og som er nytt. Dessuten er det en mer moderne løsning, som gjør at vi slipper å skrive så mye, og heller kan klikke og hake av, men i og med at det elementære ikke har vært på plass så har vi ikke hatt tid til å sette oss inn i alt som er nytt, sier Dahl.

God oversikt
I tillegg til å være en mer moderne løsning, har Helseplattformen i følge Dahl flere positive sider. 

– Med Helseplattformen så har du et hovedbilde som gir deg en kjapp oversikt over helseopplysninger, og det hovedbildet ligger der hele tiden, så selv om du sitter og jobber med et notat av dagens samtale, så har du hele tiden ganske god oversikt, og akkurat det er en forbedring fra det forrige systemet, sier Dahl.

Har gått utover kommunikasjonen
– Har innføringen av plattformen gått utover pasientene?

– Nei, vi tok ned driften litt, og da ble det litt lengre ventetid i en periode, men det var noe vi hadde regnet med. Men det har gått utover kommunikasjonen med samarbeidspartnere som leger. Det har gått for lang tid før vi har fått ut opplysninger videre, fastslår Dahl.

– Hovedkonklusjonen er at det har vært en krevende innføring, det har tatt lang tid med opplæring, også tar det lengre tid å få utført det vi tidligere fikk gjort ganske kjapt. Også er kommunikasjonen ut for dårlig, men pasientsikkerhet og journalføring er godt ivaretatt på BUP.

Rørosmeieriet kåret til årets leverandør hos grossist Carl Evensen

– Det er med stor glede vi kan meddele at Rørosmeieriet er kåret til årets leverandør i Carl Evensen for 2022! I hard konkurranse med flere andre dyktige leverandører, ble Rørosmeieriet enstemmig stemt frem som vinner, av Salgsteamet i Carl Evensen, skriver grossist Carl Evensen i sin annonsering av årets leverandør.

Carl Evensen er en av flere grossister som formidler Rørosmeieriets produkter og er med det en viktig samarbeidspartner for Rørosmeieriet. De har dyktige ansatte som formidler vår historie og kvalitet. 

– Vi på Rørosmeieriet er avhengige av gode samarbeidspartnere for å få våre produkter ut til våre kunder, forteller Lars Eric Granqvist, Salgssjef for serveringsmarkedet i Rørosmeieriet i en pressemelding.

Rørosmeieriet er stemt fram etter god jobbing, gjennom hele året. Hver måned har Carl Evensen en gjennomgang av hvilke leverandører som utmerker seg. Rørosmeieriet har gjennom hele året vært helt i toppen, og ble enstemmig stemt frem som vinner, når de i desember oppsummerte. 

Kriteriene for å hevde seg i denne avstemningen, er følgende:

  • En kontaktperson man får tak i og kan stole på.
  • God på service og oppfølging.
  • Stiller opp på forespørsel.
  • Løsningsorientert.
  • Nytenkende og opptatt av produktutvikling.
  • Kvalitetsbevisst.
  • Jobber for Carl Evensen Eftf.AS, som grossist, både med eksisterende og nye kunder.
  • Framsnakker Carl Evensen Eftf.AS.
  • Behjelpelig med vareprøver, kundemøter, sambesøk og demo/temadager.

– Det handler om å spille hverandre gode, enten det er med kunder, samarbeidspartnere eller kolleger på huset. Vi må dra til samme hold. Som salgssjef for serveringsmarkedet er jeg avhengig av et godt samarbeid med våre grossister, og jeg er avhengig av de jeg jobber med på Rørosmeieriet. F.eks er Gunn Tønset på Rørosmeieriets ordrekontor en avgjørende funksjon for at jeg skal kunne levere og følge opp det jeg lover, sier Lars Eric.

– Kriteriene i prisen passer så utrolig godt med Lars Eric. Han har mange styrker som går godt overens med Carl Evensens kriter for årets leverandør, legger meieribestyrer Trond Vilhelm Lund til, som er meget godt fornøyd med starten på 2023. Dette er andre gang på 4 uker at Rørosmeieriet er løftet frem som årets leverandør hos flere av sine samarbeidspartnere. 

 – Det er utrolig artig å være meieribestyrer om dagen.

Kurs i improvisasjon og kreativ dans

I forbindelse med Rørosmuseet sin utstilling “Dans med oss” arrangeres dansekurs med Susanne Feragen som kursleder.

– Deltakerne får muligheten til å skape noe eget basert på inntrykkene utstillingen gir. Her er altså ingenting planlagt på forhånd. Susanne vil lære bort noen koreografiske metoder som man kan bruke videre, og vise hvordan man kan kombinere ulike dansestiler. Det kan bli innslag av alt fra hip hop og jive til halling og ballett, skriver Rørosmuseet i en pressemelding.

Rørosmuseet på sin Facebook-side.

Kurset holdes 4. februar på Rørosmuseet. Stegene er ikke bestemt på forhånd, og gruppen undersøker i fellesskap hvordan det er mulig å improvisere dans og hente inspirasjon fra inntrykkene som utstillingen skaper.

Kurset passer for barn fra tolv år og oppover, og det er plass til 20 deltakere.

Les mer om utstillingen «Dans med oss».

Om kursholder
Susanne Herfjord Feragen har en bachelor i samtidsdans fra Universitetet i Stavanger, og studerer nå praktisk pedagogisk utdanning ved samme universitet. Hun interesserer seg mest for å undervise for barn. Selv begynte hun å danse på kulturskolen i Steinkjer, før hun gikk videre til danselinja på Katedralskolen i Trondheim og Spin Off forstudium i dans i Oslo. Gjennom årene har hun også hatt rollen som danse-Ellen i Elden. Hun interesserer seg for et mangfold av stiler og ønsker å gjøre dansen tilgjengelig for alle.

Røros Hotell ønsker å bygge solcelleanlegg på taket

Røros hotell vil montere solcellepaneler på to takflater, Det skal monteres solceller på ei takflate mot nord og på en fløy av anlegget mot sør.

Saken er behandlet av byantikvar Magnus Borgos, som ikke har noen merknader til tiltaket så lenge det benyttes svarte ensfargede solceller, som er det Røros Hotell ønsker å montere.

Flatene som skal få solceller er i dag tekket med papp/shingel. Det skal benyttes svarte/møre ensfarga solceller. 

Kulturminneforvaltningen på Røros har vært restriktive med å tillate solceller på eldre bebyggelse, og i sentrum og på Småsetran har det eksempelvis ikke vært gitt tillatelse til montering av solceller innen bevaringsområdet. Årsaken til en restriktiv tilnærming, er at solceller vil kunne påvirke det omkringliggende bygningsmiljøet og kulturlandskapet på en negativ måte, skriver Borgos.

– Røros Hotel ligger i kulturelt bevaringsområde i henhold til gjeldende bebyggelsesplan, men utenfor hensynssone «Bevaring av kulturmiljø» for bergstaden. Etter Byantikvarens vurdering vil tiltaket ikke være i strid med bebyggelsesplanen for området, skriver Borgos i sakspapirene.

Byantikvaren vurderer i tillegg at tiltaket ikke vil medføre noen stor negativ visuell innvirkning på kulturmiljøet rundt bergstaden, og skriver at det er positivt at det skal benyttes svarte, ensfargede solceller, som vil dempe den visuelle effekten av tiltaket.