Dag: 20. januar 2023

Rørosmartnan er rett rundt hjørnet, etter tre år med pause som følge av koronapandemien.

Snorre Hov fra Arena Røros AS er i full gang med planlegging av årets arrangement, og kan fortelle at Teltet blir en del av Rørosmartnan i år også.

– Samme plass, samme størrelse som tidligere, og samme gode martnasstemning som alltid, sier Snorre Hov til Rørosnytt.

Lokalmat og 60 timer livemusikk
Snorre forteller at det vil bli servert lokalprodusert mat som burger og pølse, pluss en knallgod pizza fra Bakeriet på Røros. I tillegg vil det være over 60 timer med live-musikk, fra mange forskjellige musikere, som sørger for god tradisjonell martnasstemning.

Med plass til over 450 personer i teltet, forventes det fulle hus.

– Vi skulle ønske at vi har hatt plass til flere, så vi forventer omtrent det samme som i 2020. Vi har som regel lange køer utenfor, og får ikke plass til mer enn fullt, sier Hov.

-Tilbakemeldingene så langt tyder på at folk er veldig klar for Rørosmartna i Teltet. Vi ser fram til en knall martna og satser på å bli kretsmestre i martnasstemning i år også, avslutter Snorre.

Vil en effektiv boplikt etter intensjonen med reglene, nemlig at bare fastboende skal bo i boligene, føre til at man heller ut babyen med badevannet.

Dette retoriske spørsmålet stiller Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Hveem har i tillegg kjennskap til problemstillingene rundt boplikt fra hjemkommunen Risør.

Det er 42 kommuner med boplikt i Norge. Det skal nå avgjøres videre skjebne for boplikten i Røros. Saken er ute på høring, og det debatteres mye både for og imot ordningen. Fristen for å sende inn høringsinnspill er 6. mars

Vil boplikt ha den ønskede effekten
Et sentralt spørsmål i debatten er om boplikten som verktøy gjør det man ønsker, og hvilke negative konsekvenser det kan ha. Rørosnytt har snakket med Dag Jørgen Hveem om hvilke betraktninger han gjør seg rundt bopliktspørsmålet i Røros kommune.

– Boplikten fungerer passe bra – det vil si egentlig nokså slapt – i mange kommuner. Men nettopp denne slappheten i form av fleksibiliteten, «hullene» i lovverket og manglende oppfølging fra kommunen, gjør at skadevirkningene ved boplikten begrenses. Mange som egentlig ikke skulle vært i kommunen hvis det hadde vært en effektiv boplikt, er der og bidrar til at et brukbart tjenestetilbud opprettholdes, sier Hveem.

– Kan det også være slik at med en effektiv boplikt etter intensjonen med reglene, nemlig at bare fastboende skal bo i boligene, så heller man babyen ut med badevannet? Dette ved at det ikke er «plass» til en del personer med god kjøpekraft, godt integrert i lokalmiljøet, men som ikke kan være fast bosatt på Røros? Hva skjer med kjøpekraften i kommunen, herunder etterspørselen etter en del varer og tjenester, ved en effektiv boplikt? spør han retorisk.

Hveem sier at et kjernespørsmål er om det er tilstrekkelig antall boliger i attraktive boområder og gode nok planer for dette, slik at de som ønsker å bo i kommunen, kan kjøpe seg god bokvalitet.

– Det kan være argumenter for boplikten hvis det virkelig er mangel på boligtilbud til folk, særlig barnefamilier, som ønsker å bo der og som ikke kan konkurrere økonomisk med velstående personer om et knapt boligtilbud, sier Dag Jørgen.

Hveem sier at det er et problem at mange bopliktkommuner er avhengig av kjøpekraften til de velstående for å ha et levebrød i nærområdet.

– Fortrenger manglende boplikt, eller manglende oppfyllelse av boplikten, mange som ellers ville bodd i kommunen? Ville en effektiv bopliktkommune vært tilstrekkelig attraktiv for barnefamilier flest? Jeg tviler, men sikker er det vanskelig å være, sier han.

Kan være utfordrende for unge med boplikt
Hveem forklarer at det kan høres fristende ut å begrense markedet i et kortsiktig perspektiv, men at det for mange – og særlig viktig for unge – fører til en innlåsing og stor risiko for at investering i egen bolig er noe det avgrensede markedet ikke er villig til å betale for 

– Det blir tapsprosjekt og smitter dessuten over på finansieringsmulighetene som særlig unge er avhengig av. Mens storbymarkedene tilsynelatende er mye dyrere i form av dyrere inngangsbillett, vil det vise seg at tilsynelatende billigere markeder litt ut i distriktene, som for eksempel Røros og Risør, blir dyrt fordi eier over tid ikke får en fornuftig verdiutvikling på boligene. Det er stor risiko for at man ikke får tilbake pengene sine hvis man må eller vil flytte. Det er ikke et optimistisk scenario å «selge inn», sier Hveem.

Som jurist er han åpen for boplikt og andre innskrenkninger i folks råderett over egen eiendom dersom grunnene er tilstrekkelig gode. Slike innskrenkninger finnes det mange av i jussen, for eksempel med bakgrunn i allmennhetens interesser og naturvern.

– Et hensyn bak boplikten er fast bosetting, men det er svært usikkert om virkemiddelet oppfyller hensikten i tilstrekkelig grad, og da bør opphevelse vurderes. Mange er avhengig av flere bosteder på grunn av arbeid og/eller andre forhold. Hvis man da bor i en bopliktkommune sammen med familien, er man avhengig av at den andre kommunen ikke er en bopliktkommune, eller man må leie seg en bolig som er unntatt fra boplikt. Det er vanskelig å forsvare et system som baserer seg på at andre kommuner skal «betale regningen» ved ikke å ha boplikt. Dessverre har vi et skatte- og inntektsoverføringssystem som ikke i tilstrekkelig grad reflekterer at folk «bor» i flere kommuner. Kommunen man er folkeregistrert i, tar hele kommunedelen av inntekts- og formuesskatten, sier Hveem.  

Har mer tro på ordentlig boplikt
– Jeg har imidlertid sans for argumentasjonen om at hvis Røros først skal ha boplikt, bør kommunen ha ordentlig boplikt og dermed fjerne arveunntaket. Det er vanskelig å forstå argumentasjonen for at bosettingshensynet må vike for at arvinger skal kunne overta boligen og i praksis bruke den som feriebolig. Fjerner kommunen arveunntaket, noe den kan gjøre, kan arvingene fortsatt arve boligen, men de må sørge for at den bebos med fastboende, så får de heller si opp leietakerne hvis de selv ønsker å flytte «hjem», sier Hveem.

– Dessuten er det vanskelig å forstå at arvinger skal bli «tilgodesett», mens «nytt blod» utenfra må tåle boplikt. Mange småkommuner – også bopliktkommuner – trenger nettopp nye impulser fra folk utenfra.

Hveem forteller at det på noen steder, som Hemsedal, pøses på med fritidsboliger, som gjør at kommunen kan ha “ordentlig” boplikt uten arveunntak samtidig som økonomisk aktivitet opprettholdes. 

– Men det er en pris å betale i form av massive utbygginger, en pris som kanskje verken Røros eller Risør ønsker å betale, avslutter Hveem.

I løpet av neste uke kommer Femundløpsmagasinet til alle postkasser i regionen, og allerede nå kan du lese det digitalt.

Forberedelsene til årets Femundløp er godt i gang, og i magasinet kan du blant annet lese om hundekjøring som skolefag, Femundløpet Live, VM i hundekjøring og Femundløpets ambassadører.

Magasinet kan leses her:

Fredag morgen gjennomførte politiet en trafikkontroll i Røros sentrum

– 26 biler ble kontrollert og det var ingen reaksjoner, skriver politiet på Twitter.

Mange har fått et inntrykk av at halvparten av alle celleprøver som tas for å forebygge
livmorhalskreft blir feiltolket. Det stemmer ikke.

Dette er et leserinnlegg av Tom Anders Stenbro, distriktsleder i Kreftforeningen Midt-Norge.

De siste dagene har vi hørt om 27 år gamle Maren Walvik Johnsen som fikk livmorhalskreft
selv om hun hadde tatt en celleprøve som var normal, men som i ettertid viste seg å være feil.
Det er en forferdelig historie, og slikt skal ikke skje.

Vi i Kreftforeningen opplever nå at mange kvinner er redde og usikre på om de kan stole på
svaret de får på celleprøven. Flere har fått et inntrykk av at det er 50/50-sjanse for om du får
rett svar. Det stemmer heldigvis ikke.

Hvert år er det over 90 000 kvinner i alderen 25-33 år som tar en celleprøve. Rundt 14 har
normal celleprøve, men utvikler likevel kreft innen tre og et halvt år. Hvor mange av disse
som har fått prøven feiltolket, vet vi ikke. Det stemmer altså ikke at det er en feilmargin på 50
prosent. For alle aldersgrupper er feilmarginen i Livmorhalsprogrammet på 0,01 prosent.
Selv om det er svært få som får prøven sin feiltolket, er det selvfølgelig forferdelig for de
kvinnene det gjelder. Ingen skal måtte oppleve det Maren opplever nå. Vi i Kreftforeningen
gjør det vi kan for at færre og færre skal utvikle livmorhalskreft. Derfor er vi utrolig glade for
at det blir innført en mer effektiv og følsom test, nemlig en såkalt HPV-test, for alle kvinner
innen sommeren.

Vi mener også tiden er inne for å tenke mer offensivt for å forebygge både livmorhalskreft og
flere andre kreftformer som forårsakes av viruset HPV. I Sverige bruker de nå erfaringene fra
pandemien. De har de et mål om å slå ned HPV-smitten og utrydde livmorhalskreft i løpet av
fem år. Norge kan gjøre det samme med en smart og mer effektiv bruk av vaksine, HPV-
screening og -selvtest, men da trenger vi hjelp fra helsemyndighetene.

Nå i januar markeres livmorhalskreft internasjonalt. I Norge arrangerer vi i Kreftforeningen
sjekkdeg-kampanjen for niende året på rad. #sjekkdeg ble startet i samarbeid med Thea Steen etter at hun selv fikk livmorhalskreft. Hun gjorde en enorm innsats før hun døde for å få
flere kvinner til å delta i Livmorhalsprogrammet. Vi håper alle dere som er bekymret og
usikre, fortsetter å ta prøven. Livmorhalsprogrammet redder over 700 kvinner fra å utvikle
livmorhalskreft hvert år. Tar du prøven, reduserer du risikoen for kreft. Sammen kan vi
utrydde livmorhalskreft.

I helga deltar Henrik Feragen i Gruveløpet, og på mandag reiser han til Finland for å delta i Gold Rush Run 5.0.

Interessen for hund og hundekjøring har Feragen hatt siden han var ung, mn det var først når han var 20 at det ble en varig hobby.

– Når jeg var rundt 20 så fikk jeg tak i fuglehunder selv, og da var jeg mye med Rune Wintervold, som jeg tror er litt av nøkkelen til at jeg har begynt med hundekjøring i så stor grad. Han lærte meg mye om det med kommunikasjon mellom mennesker og dyr, sier Feragen.

Henrik har siden gått “all in” med hundekjøringa, og har nå 22 hunder selv. Det er imidlertid først nå i de siste årene at han har begynt å delta på løp.

– I den første delen av hundekjøringa mi så var det bare tur. De første ti årene var det bare tur, gjerne ut i Femundsmarka på bu-turer, forklarer Henrik, – Og så ble det mer konkurranser etter jeg ble kjent med gutta oppå her. 

– Etter jeg ble kjent med dem ble jeg med på det her løpsirkuset, og det første løpet jeg var med på må ha vært i 2019 eller 2020. Da har jeg vært med på Gausdal Maraton, gruveløpet, Femundløpet, Amundsen Race og Polardistans i Sverige, sier Feragen, som ble verdensmester under Polardistans i vinter.

Henrik sier at han ikke har kjørt så mange løp sammenlignet de andre hundekjørerne han kjenner, men har fortsatt rukket å være med på en del siden han begynte med løp for bare noen få år siden.

Til uka reiser Feragen til Finland for å delta på løp der. Gold Rush Run drøye 50 mil langt, og har start- og målområdet i gullgraverbyen Tankaavara, rød for Enaresjøen.

– Det er første gangen jeg reiser dit, så det blir kjempespennende, sier Henrik, – Det jeg har lagt merke til, er at når en drar utenlands så er miljøet helt annerledes. Det er artig å oppleve en litt annen type miljø. Det er fascinerende å se forskjellene.