Gjør klart for bærekraftig hotellrestaurant

Om alt går etter planen så skal den nye bærekraftige hotellrestauranten på Bergstadens Hotel stå ferdig uka før martnan.

Hotellet har gått og går gjennom en betydelig oppussing og oppgradering, og nå er byggíngen av den nye hotellrestauranten det siste som gjenstår før første-etasjen er ferdig. Neste steg er hotellets spa, som bygges i kjelleren og er planlagt ferdig til sommeren.

I hotellets strategi om å være mer bærekraftig, bygges og gjøres det nå klart for en hotellrestaurant som ikke bare får et nytt utseende, men som vil gå helt bort fra frokost-buffet og heller tilby à la carte-meny. Restauranten vil ha fokus på matsvinn og sporbarhet av mat, og til dette har hotellet mottatt tre millioner i støtte fra Innovasjon Norge.

I restauranten er målet på sikt at all mat etterhvert skal kunne spores, noe som gjøres enklere ved hjelp av blokkjedeteknologi og QR-koder.

– Hvis alt går etter planen så vil restauranten være ferdig uka før martnan, så vi skal ihvertfall klare å være ferdig til martnansuka, forklarer prosjektleder for byggingen av restauranten og administrerende direktør ved Bergstadens Hotel, Jonas Ericson.

Hotelldirektør Kenneth Ericson forteller litt om hva tanken bak den nye restauranten er.

– Vi kan ikke fortsette i alle år å kaste mat. Det tror jeg alle forstår etterhvert. Det er rett og slett ikke bærekraftig, sier Kenneth, og utdyper:

– Vi har hatt en klassisk matsal, men nå skal den bort og da er det en restaurant som kommer på plass, og der kan en  forvente à la carte-retter og høyere kvalitet på maten.

Byggingen er fullt i gang, og det er knyttet store forventninger til restaranten, som tross alt forsøker å gå bort fra buffet, som er en godt innarbeidet tradisjon på norske hoteller. Gjester forventer ofte at hoteller tilbyr buffet, og det ligger en utfordring i å gå foran og satse på en ny løsning. 

Nå er det ikke lenge igjen til restauranten står klar, og da blir det spennende å se hvor godt mottatt den nye løsningen blir.

– Det blir kjempespennende. Det er et omfattende prosjekt, og her sages det i betong, vi skal inn med heis, vi skal ha en åpning gjennom veggen og få inn en passasje. Vi skal ha et vinrom med aggregat som trenger luftekanaler. Vi skal bygge et nytt kjøkken med vann, ventilasjon og avløp, så det er fryktelig mye som skal gjøres, men vi tror og håper at vi blir ferdig i tide, sier Kenneth.

Åpner for 600 nye hytter

Kommuneplanens arealdel for 2019 til 2029 åpner for 600 nye fritidsboliger i perioden. Det vil tilføre oppunder 70 millioner kroner i årlig inntekt for lokalsamfunnet, men bringer også Røros fra et snitt på 1,9 fritidsboliger per kvadratkilometer til et snitt på 2,2.

Tallene er hentet fra Røros kommune sin arealdelplan for den neste ti års perioden, og den legger altså opp til områder regulert til fritidsboliger med et potensiale på 50 fritidsboliger total per år. Arealdelen legger føringer for kommunens utbyggingspolitikk og forholdet mellom vekst og vern ved at man avgjør hvilke arealer som kan benyttes til ulike formål, herunder også hvilke områder som kan benyttes til fritidsbebyggelse.

– Slik det her kommer frem i kapittel 6.2.3 legger planen til rette for minst 600 nye fritidsboligtomter over planens 12 års periode, dette basert på historisk utvikling, planreserver og strategier for fremtidig arealbruk, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås.

– I dette ligger det ikke at de planlagt bygget, men at det gjennom kommuneplanens arealdel er lagt til rette for det på overordnet nivå, utdyper Jensås.

Noen debattanter påstår at kommunen ikke har oversikt over utviklingen. Kan dette stemme?

Kommunen er tillagt planmyndighet gjennom plan- og bygningsloven, det vil si at det er kommunens oppgave å vurdere og avgjøre hva kommunens arealer kan benyttes til innenfor rammene lagt nasjonalt og regionalt. Det er kommuneplanens arealdel som er det styrende dokumentet for arealbruken, for Røros kommune sin del er gjeldende arealdel vedtatt av kommunestyret i 2021. Arealdelen bygger på føringer og målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i 2015, forklarer kommunedirektøren.

Her ligger det man andre ord ganske grundige føringer for akkurat denne delen av samfunnsutviklingen. Arealdelen legger føringer for kommunens utbyggingspolitikk og forholdet mellom vekst og vern ved at man avgjør hvilke arealer som kan benyttes til ulike formål, herunder også hvilke områder som kan benyttes til fritidsbebyggelse.

Når det gjelder tettheten på hytter i Røros kommune er den ikke ganske høy, med 1,9 hytter per kvadratkilometer per i dag. Sammenlignbare kommuner i areal, som Hol kommune, har en tetthet på 3,1 hytter per kvadratkilometer. Ringsaker kommune, som bare har to tredeler av Røros sitt areal, har 5,7 hytter per kvadratkilometer.

De mest “hyttetette” kommunene i landet er Hvaler (48 bygg per km2) og Frogn (34 bygg per km2) og Færder (32 bygg per km2).

Mange rørosinger deltar i Gausdal Maraton i helga

Årets Gausdal Maraton arrangeres helgen 13.-15. januar med start og mål på Astridbekken skisenter, Vestre Gausdal. 

Gausdal Maraton arrangeres av Gausdal Trekkhundklubb og er et løp i langdistanse/mellomdistanse hundekjøring som arrangeres i starten av januar hvert år. Tidligere har løpet hatt start og mål Skeikampen i Gausdal kommune, men de siste årene har start, mål og sjekkpunkt vært på Astridbekken skisenter i Gausdal Vestfjell. 

I år er det over ti rørosinger som stiller.

Ole Bekkos fra Femund Trekkhundklubb stiller i Team Novus

Ove Grytbak fra Femund Trekkhundklubb stiller i TeamGrytbak

Åsmund Snortheim fra Feund Trekkhundklubb stiller i Team Sirius.

Elin kjelsberg fra Femund Trekkhundklubb stiller i laget Bergstaden Kennel.

Marte Skancke fra Femund Trekkhundklubb stiller i Team Skarpsno.

Amund Kokkvoll fra klubben Rendalen stiller i laget Kokkvoll.

Niklas Rogne fra Femund Trekkhundklubb stiller i Team Niklas Rogne.

Klas Sommer fra Femund Trekkhundklubb stiller i lag GK Mushing.

Henrik Feragen stiller.

Fredrik Lindgren fra Femund Trekkhundklubb stiller i Team Novus.

Torje Olaussen fra Femund Trekkhundklubb stiller. 

Det startes i følgende klasser:

1. GM300, Åpen klasse (9 til 16 hunder ved start) 300 km. Det kjøres prolog frem til Sjekkpunkt i Espedalen, hvor tidtakingen starter. Videre til sjekkpunkt Vesleskag med 7 timers hvile+tidsutligning før det kjøres i mål.

2. GM200 til sjekkpunkt på Astridbekken med 5 timers hvile +tidsutligning.

3. GM150 km til sjekkpunkt Astridbekken med 5 timers hvile +tidsutligning

4,5 milllioner til rørosingene

Økt kjøpeutbyttesats og nok et år med stor omsetning gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop Midt-Norge. Nå utbetales det 311 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2022. 

Rekordstort kjøpeutbytte til Coop Midt-Norge medlemmene

Viderefører høyt kjøpeutbytte

Landsdelens største handelsaktør er eid av sine 266.000 medlemmer. Hvert år utbetales det kjøpeutbytte og medlemsfordeler i januar, basert på handelen til det enkelte medlemmet i fjor. 

-Vi er stolte over å kunne utbetale et rekordstort kjøpeutbytte på 311 millioner kroner til medlemmene våre. Kjøpeutbyttet ble økt fra 2 til 3 prosent fra 1. januar 2022, og styret har besluttet å videreføre dette høye nivået også for 2023. Formålet vårt er å skape medlemsnytte, og medlemmene som eiere er også våre beste kunder, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge i en pressemelding.

I løpet av de siste ti årene har samvirkelaget utbetalt 1,9 milliarder kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene sine.

Landets 58 samvirkelag har 1 prosent kjøpeutbytte som minimumssats. Utover dette fastsetter hvert enkelt samvirkelag sitt kjøpeutbytte basert på egne resultater og finansiell soliditet.

4,5 millioner til medlemmene på Røros

En god porsjon av pengene havner i Røros.

-I år går 4,5 millioner kroner inn på konto hos våre medlemmer på Røros, Brekken og Glåmos. Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre medlemmer og eiere i Trøndelag og på Helgeland. Hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et stort og godt kjøpeutbytte, sier Skei.

God drift, svak finans

Coop Midt-Norge sine 130 butikker omsatte til sammen for 8,3 milliarder kroner i 2022. Dette er en nedgang på 1,5 prosent fra det foregående pandemiåret, men 84 millioner kroner bedre enn budsjettert.

-Vårt fokus har vært på å drive enda mer effektivt, og vi er svært godt fornøyde med det tyder på å bli et sterkt driftsresultat, sier Skei.

Mens den underliggende driften var god, ble fjoråret mer krevende for selskapets finansplasseringer.

-Finansavkastningen ble negativ, som følge av krigen i Ukraina og den påfølgende uroen i aksje- og rentemarkedet. Vi forventer imidlertid at når inflasjonen begynner å komme under kontroll, og renteøkningene nærmer seg slutten, kvikner finansmarkedene til igjen. Vi er optimistiske med tanke på tiden fremover. Vi har vært med på svingninger før, og er ikke urolige, sier Skei, som legger til at årsresultatet for 2022 først blir klart i april.  

Kunst i Bergstaden ønsker å låne kunst av Klas-Orsa eller Andreas Bjørgaard

I år er det tiende gangen at utstillingen Kunst i bergstaden gjennomføres, og da skal blant annet kunstnerne Klas Olsen Prytz – kallenavn Klas-Orsa – fra Galåen, og Anders Bjørgaard fra Ålen utstilles.

Ellen Kristine Klemmetvold og Rolf Ericson fra venneforeningen Kunst i Bergstaden er interessert i at folk tar kontakt dersom de har noe kunst som er laget av Klas-Orsa fra Galåen eller Anders Bjørgaard fra Ålen. Klemmetvold sier at hun tror det finnes en del folk som har kunst fra begge de lokale kunstnerne i sitt eie. 

– Hvis noen sitter på materiell; bilder eller malerier eller hva det måtte være, så ta kontakt med oss, sånn at vi eventuelt kan låne det til utstillingen. Vi tar godt vare på det vi får låne inn og vi er veldig takknemlig hvis noen vil hjelpe oss med det, sier Ericson.