Dag: 6. januar 2023

Det er tre år siden sist Røros menighetsråd feiret juletrefest. Med fullt hus og god stemning, er det tydelig at den tradisjonsrike begivenheten har vært savnet.

Det var fullt i menighetshuset da det trettendedagen ble arrangert tradisjonell juletrefest med toner fra seniorkoret, julesanger rundt juletreet, bevertning og utlodning.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Leder for Røros menighetsråd, Rutt-Karin Engzelius var godt fornøyd med oppmøtet.

– Det er veldig trivelig å invitere til juletrefest etter to år uten. Håper dere får en fin kveld, sa Rutt-Karin.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter seniorkoret åpnet kvelden med å synge “Julenatt”, ble den nye organisten – som tar over etter kantor Stephen Hicks – Alf Hulbækmo introdusert.

Deretter ble det sang rundt juletreet akkompagnert av Alf Hulbækmo på piano.

15. desember vedtok Røros kommunestyre å revidere den lokal forskriften for boplikt i kommunen. Revideringen er lagt ut til offentlig høring, og så langt har det kommet inn mange høringsinnspill.

Hvilke områder mener du bør dekkes av boplikten? Er det ønskelig med boplikt ved arv, boplikt uten arv, eller at boplikten oppheves?  Kommunen ønsker høringsinnspill, og så langt har det kommet flere. 

– Det bør imidlertid også da vurderes å lempe på fredingskravene, slik at gamle, verneverdige bygg kan gjøres beboelige i henhold til dagens standard til komfort og krav til en rimelig driftsøkonomi, uten at dette går ut over det estetiske uttrykket til Røros sentrum, skriver han. 

Videre skriver vedkommende at boplikt også ved arv innenfor vernesonen trolig vil ha en negativ effekt for eiere av disse eiendommene. Dersom arvinger av disse eiendommene ikke bor i kommunen, men fortsatt ønsker en fritidsbolig på Røros, må de da anskaffe hytte, noe som kan være en betydelig økonomisk belastning som ikke dekkes av eventuelt salg av eiendom i sentrum.

– Det å innføre boplikt på «nyere» boligfelt rundt Røros sentrum, f.eks. Hagaen, Gjøsvika, Vola, Stormoen med mer, synes svært lite hensiktsmessig, da dette er boligområder som ligger utenfor vernesonen, og som slik sett har liten betydning for opplevelsen av Røros sentrum. Det samme gjelder for Glåmos og Brekken. Det synes også merkelig at bare to av grendene i kommunen er tatt med i forslaget for boplikt. Hvorfor er for eksempel Feragen og Galåen utelatt fra bopliktsområder? Boplikt for «ikke verneverdige» områder vil trolig føre til en betydelig reduksjon i verdi på mange eiendommer. Jeg ser ikke hva som ønskes oppnådd ved å innføre boplikt på eiendommer utenfor vernesonen, annet enn å redusere behovet for nye boliger. Ulempen dette vil medføre synes ikke å stå i rimelig forhold til eventuell gevinst for Røros kommune. En eventuell underdekning av nye boligområder bør løses på andre måter enn å innføre boplikt, skriver han.

– Jeg opplever selv at arvede eneboliger i vårt boligfelt benyttes som feriebolig. Jeg tror Røros er tjent med at arvede boliger enten beboes fast eller selges til småbarnsfamilie og andre som ønsker å etablere seg på Røros. Samtidig bør det legges til rette for at de som arver bolig i Røros sentrum har muligheten til å kjøpe seg feriebolig i Røros sentrum, slik at de kan fortsette å komme til Røros. Dette reguleres gjennom at det gies mulighet til å bygge flere ferieboliger i Røros sentrum, samtidig som at man innfører boplikt ved arv, skriver Andreas.

– Det er i hovedsak to aspekter som er viktigst der; jobb og hjem. Og å kunne bruke den eldre bebyggelsen som ellers står tomme som feriehus vil være det mest logiske i henhold til dagens «grønne skifte». Veldig mange vil ikke, eller har ikke mulighet til å bygge nye hus. Veldig mange står i kø for å kunne fått eid og bodd i eldre tømmerhus og på gamle småbruk unna sentrum. Og når det er sagt så er vel en boplikt som vil føre til at unge mennesker vil bosette seg det første ledd i å prøve å unngå at vi får et kunstig samfunn slik som f.eks Trysil, Oppdal eller Fünesdalen. Et annet element i dette er at denne form for politikk vil trolig stimulere til at vi bedre tar vare på det vi har samtidig som det ønskes en noe mildere praksis på vernefronten slik at gamle tømmerbygninger kan gjøres beboelig uten at strømspekulantene stikker av med storparten av månedslønna.

Jeg ser for eksempel i Brekken, hit mange ønsker å flytte, men det er vanskelig da få hus ligger til salgs eller til leie, og bankene ikke er særlig villige til å stille med lån for å bygge noe nytt her. Da vi går igjennom bygda på vinteren er det mange hus med mørke vinduer og innkjørsler som ikke er måket. Jeg mener vi må ha boplikt ved arv, ellers risikerer vi å miste mange av de som bor her på sikt.

Per Arne Gjelsvik gir ros til ansatte som varsler om en arbeidssituasjon preget av stress og bekymring i dette leserinnlegget: – Røros kommune har tidligere uttalt et mål om åpenhet. Denne saken er et stort tilbakeslag i så henseende og «følelse av munnkurv» kan minne om fryktkultur.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Per Arne Gjelsvik.

Like oppunder jul ble fem ansatte i pleie- og omsorgssektoren intervjuet i Arbeidets Rett og Rørosnytt om Helseplattformen (HP). De uttalte seg anonymt. Dette fordi de «følte» de hadde munnkurv i spørsmål rundt HP sjøl om de ikke hadde fått skriftlig eller tydelig muntlig beskjed om dette.

De påpekte omfattende problemer som innføringa av journalsystemet hadde medført på deres arbeidsplass. De nevnte også noen positive aspekter.

Det framgår i Arbeidets Rett at samtlige fast ansatte brukere av HP i kommunen på forhånd hadde gitt støtte til synspunktene disse fem framførte. Bakgrunnen for utspillet var at kommunedirektøren etter deres oppfatning hadde gitt mangelfull og til dels uriktig informasjon til kommunestyret da hun orienterte om HP 15.12.22. Innvendingene framkommer i intervjuene.

Her er eksempler på mangelfull informasjon til kommunestyret:

De ansatte påpeker at de som jobber med HDO pasienter har fått samme opplæring som de som jobber på sykehjemsavdelinga mens de skulle hatt opplæring på samme plattformområde som hjemmesykepleien. De fikk mindre veiledningshjelp enn lovet de første dagene og dette medførte stress og usikkerhet. Pasienter som kommer fra St Olav til Tynset sykehus får ikke med seg nødvendig informasjon fordi systemet for utsending av epikriser og røngtensvar stadig har feilfunksjoner. Dette forplanter seg når pasientene skal videre til Røros. Det å skaffe seg informasjon via omveier tar mye tid og gir usikkerhet. De oppfatter helseplattformen som et prestisjeprosjekt. Systemet er en tidstyv og ekstra tid brukt ved skjermen betyr mindre tid til pasientene. De har derfor ikke mulighet til å lære seg datasystemet i tilstrekkelig grad i arbeidstida. De ansatte er slitne etter 2 år med pandemi og nedstengning. Det at det meldes inn færre avvik er ikke uttrykk for bedring, men heller at de ikke har tid og mulighet til melde hele tida. Videre ser de liten effekt av tidligere meldinger. De påpeker at tillitsvalgte ikke er kontaktet sjøl om det opplyses om «tett dialog». Sikkerhetsmessig opplever de problemer med medisinlistene og en følelse av at de «de prøver og feiler med mennesker». De mener en pilotkommune som Røros bør evaluere innføringa både for egen og andre kommuners del.

Vurdering: Pleie og omsorgssektoren i Røros er underbemannet og underfinansiert. HP er et stort prestisjeprosjekt for helseforetaket, for St Olav og for pilotkommunene. I vår kommune er det administrasjonen ved kommunedirektøren som har kjørt saken og fått politisk støtte for dette. Foreløpig dokumentert kostand 17 mill. Mangelfull og selektert informasjon kjennetegner ofte prosjekter som SKAL gjennomføres. Det at hele administrasjonen feiret innføringa med marsipankake og høye glass taler mot at HP er en bagatell for dem. Da kommunestyret vedtok innføringa som første distriktskommune, ble det aldri informert om at HP er et uferdig journalsystem og at kommunens ansatte skulle pålegges å delta i utviklinga av journalsystemet på toppen av underbemanning og strevsomme arbeidsdager. Det er ikke informert om at HP har to ulike plattformer for pleie og omsorgsarbeidere (en for sykehjem og en for HDO/hjemmesykepleie) og at ansatte trolig må opplæres i begge. Det er heller ikke informert om at kommunen har forpliktet seg til å være med på å opprette og drifte et interkommunalt service- og utviklingskontor for HP. Kostand ukjent. HP er ønsket av administrasjonen, ikke av helsepersonell. Det er gammaldags, tungvint, og det vil alltid være en tidstyv. I Finland og Danmark er det fortsatt ca. 20% tap av effektivitet etter 6 års drift og stor misnøye. Direktøren ved St Olav har sendt en rekke bekymringsmeldinger til statsforvalteren og blant annet bedt om at medisinlista i appen «Helsa Mi» stenges inntil videre pga. feil. Styret ved St Olav frarår videre utrulling av HP pga. kritiske feil og mangler. Eventuelt utsatt innføring i Møre og Romsdal samt gamle Nord- Trøndelag blir avgjort på styremøtet i helseforetaket 060123. Hvis utsetting, koster dette straks 70 millioner som heller skulle vært brukt på pasientbehandling. Det er innmeldt over 9500 feilmeldinger i HP etter 121122. Mye er ikke rettet. Rørosbefolkningen er utsatt for økt helserisiko etter innføringa først og fremst pga. problemene ved St Olav og overføring av disse til fastlegene og Tynset Sykehus, men også pga. feilene som pleie- og omsorgstjenesten opplever i eget system. Røros har et medansvar for at våre nabokommuner er påkoblet HP og de problemene systemet medfører hos disse.

Konklusjon: Jeg vil gi ros til de ansatte som sier fra om en arbeidssituasjon preget av stress og bekymring. Datasystemet stjeler tid fra deres primæroppgaver. Situasjonen er ventet og den ble varslet både i avisene og i kommunestyret, men ikke hensyntatt. Ros også til en dyktig presse som har skjønt alvoret i situasjonen og sørget for at saken nå er bedre belyst. Videre mener jeg også at innføringa i kommunen må evalueres. En anonym spørreundersøkelse om positive og negative erfaringer der alle brukere av HP blir inviterte til å svare, er en opplagt mulighet. Men kan det være slik at HP har lagt ned veto mot dette? Eller er det kommunedirektøren som motsetter seg evaluering? Journalister er godt skikket til å stille oppklarende spørsmål og kan trolig gjennomføre en slik undersøkelse hvis det blir gitt tillatelse.

Røros kommune har tidligere uttalt et mål om åpenhet. Denne saken er et stort tilbakeslag i så henseende og «følelse av munnkurv» kan minne om fryktkultur. Pårørende må til enhver tid ha fullt innsyn i det faktiske hjelpetilbudet som de sykeste og svakeste pasientene får. Informasjonen skal ikke skjønnmales hverken i kommunestyret eller overfor de pårørende. Arbeidsgiver skal legge til rette for at de ansatte får jobbet med sine primæroppgaver så effektivt som mulig. Det er ikke gjort. Jeg mener utspillet fra de ansatte kan oppfattes som varsling på kommunens administrative leder. Etter endringer av arbeidsmiljøloven av 2019 er det særlig ordlyden i § 2A 2 og spesielt underpunkt 3 som kan tyde på det. Her er det åpnet mulighet for ekstern varsling i media på arbeidsmiljøproblematikk og myndighetsperson.

Utenbygds hytteeiere er generelt langt mer fornøyd med Røros kommune sine tjenester enn det lokalbefolkningen er. Tilfredsheten er på enkelte punkter oppsiktsvekkende forskjellig. Hytteeierne er også godt fornøyd med kvaliteten på helsetjenestene på Røros.

Det er Røros kommune sitt bestillingsverk Hytteundersøkelsen, gjennomført av Opinion i november 2022. Undersøkelsen hadde en god svarprosent på om lag 45 prosent, og det er gjennomført 1.861 intervjuer. Vi kommer tilbake til flere tall fra undersøkelsen, men den avslører altså ganske stor variasjon i hvor tilfredsstilte hytteeierne er med Røros kommune i forhold til hva egne innbyggere er.

Kontakt med servicetorget er det flest lokale som har hatt, men på tilfredshets-indeksen gir hytteeierne score på 54, mens hytteeiere fra lokalbefolkningen ligger på 38. Byggesak er det området flest av hytteeierne har hatt kontakt med kommunen på, hele 39 prosent av utenbygds og 36 prosent lokale eiere. Tilfredsheten til utenbygds eiere er på 34, mens lokale eiere gir byggesak en score på kun 3.

Når det gjelder plansaker har henholdsvis 21 prosent utenbygds og 14 prosent lokale eiere hatt kontakt med kommunen om dette, og her er de lokale virkelig misfornøyd. De oppgir en tilfredshets-score på minus tre. Utenbygds hytteeiere er også mindre fornøyd med dette området enn med byggesak, og ender på en score på 20.

Også på vann/avløp er forskjellen stor med en score på 24 fra lokale eiere og en score på 44 fra utenbygds eiere. Når det gjelder skatt og avgifter er begge grupper ganske lite tilfreds, med en score på henholdsvis 6 og 12 for lokale/utenbygds.

Skalaen går fra minus 100 (alle er svært misfornøyd) og til 100 (alle er svært fornøyd). 

Litt over halvparten av hytteeierne har vært i kontakt med en eller annen form for helsetjeneste på Røros, og her svarer 83 prosent at møtet med tjenestene enten var svært tilfredsstillende eller ganske tilfredsstillende. Sju prosent svarer både og, mens åtte prosent ikke har noen oppfatning om saken. Kun en prosent svarer lite tilfredsstillende på dette spørsmålet.