Dag: 24. desember 2022

Roligere år for Bukkvollnissene

av

Olav og Heidi Bukkvoll har de siste 13 årene brukt store deler av julaften på å være nisser. Nå trapper de ned og velger å bruke mer tid på familien.

For Bukkvollnissene er julaften vanligvis en travel dag, og ofte er det omstreifende paret ute i over ti timer på julaften før de endelig kommer hjem og begynner på sin egen julefeiring.

– Vi pleier å starte i elleve-tiden på dagen, og da er vi gjerne ikke ferdig før halv ti, og da begynner vi med middagen. Så vi har holdt på i over ti timer ja, sier Olav.

– På det meste har vi hatt 29 oppdrag på én julaften, sier Heidi. 

– Vi får spørsmål fra Os, Dalsbygda og Ålen, sier Olav, – Vi skulle hatt flere avdelinger, for det er et behov, det er helt klart.

– Vi er ikke sånn at vi bare leverer pakkene og går igjen, sier Olav og forklarer at de pleier å gjøre litt mer ut av seg og lage et lite show.

– Vi er på stedet cirka en halvtime. Men det er litt avhengig av hvordan ungene reagerer. Er ungene uinteresserte så blir det ikke så langt besøk, sier Heidi.

Blitt proffere med årene 

Paret begynte virksomheten for 13 år siden, og da var det bare Heidi som var nisse. Da var ikke kvelden så godt planlagt, og det ble litt mer arbeid enn hun hadde regnet med.

– Jeg dret på draget. Vi hadde gjort for dårlig research, vi fant ikke husene, og det tok mye lengre tid enn jeg trodde, sier Heidi, – og når du da skal finne fram til et hus i mørket og finne en vei som du ikke vet hvor er hen, så tar det litt mer tid enn man hadde regnet med. 

– Det ble sein julemiddag det året, innvender Olav

– Jeg hadde vel en elleve-tolv stykker, og jeg trodde at det var fort gjort og at jeg kom til å bruke fem minutter på hvert sted, men det tok ihvertfall dobbelt så lang tid, sier Heidi.

– Heldigvis har vi blitt proffere med årene, sier Olav. 

Spør aldri om snille barn

Nisseparet har med årene utviklet sin egen måte å gjøre ting på.

– Hjemme hadde vi julenisse med maske, og den var vi livredd alle sammen, sier Heidi, og forklarer at de ikke bruker masker, og at de heller vil ligne mer på tradisjonelle fjøsnisser enn amerikanske nisser.

På sine nissebesøk er det visse ting de er veldig bevisst på.

– Vi spør aldri om det har vært noen snille barn her, for hva føler barnet da?  Det synes jeg er helt feil, sier Heidi.

Har kastet mengder med grøt

Nissene planlegger med familiene når de skal komme og hvordan de skal gjennomføre besøkene.

– Alle vil ha mellom klokken fem og klokken sju, men det går ikke. Så da foreslår vi at vi kan komme tidligere på dagen, forklarer Heidi.

– De setter ut grøt til oss, og du vet ikke hvor mye grøt vi har kastet. Vi må jo spre den der grøten utover snøen, så barna tror at vi har spist den, sier Heidi.

Gjennom årene har nissene fått mange gaver fra barna, og da er det ofte tegninger det går i.

– Nissene er veldig glad i tegninger, og vi har fått veldig mange. Også er vi glad i at dem kan synge en sang til oss, og vi har sikkert hørt På loven sitter nissen 700 gang, og Bæ bæ lille lam en gang. 

Frelsesarmeens jul

av

Å hjelpe de som trenger det mest, er noe Frelsesarmeen bruker mye tid på i jula, og det er ikke bare de med dårlig råd som har behov for en håndsrekning.

Offiser i Frelsesarmeen, Marie Skuland, forteller at jula handler om både innsamling og utdeling for Frelsesarmeen. 

– Vi deler ut mat og bidrar med det vi kan til de som trenger det, og vi samler inn penger i julegryta. Det er liksom i jula vi setter alle kluter til for å samle inn midler som vi kan bruke resten av året, forteller Marie.

I jula driver Frelsesarmeen med matutdeling til de som trenger det mest. Selv om mange søker hjelp i høytiden, tror Marie at det også er mange som opplever harde tider, som av ulike årsaker ikke spør om hjelp.

– Jeg har inntrykk av at folk tror de må være fattige for å gå inn døra på Frelsesarmeen, men her er det åpent for alle. Mange kan nok oppleve utfordringer i livet, men de tør ikke å komme, sier Marie, og oppmuntrer folk til å komme innom og ta en prat.

– Døra er åpen, sier hun.

Julaften med Frelsesarmeen
I år skal Frelsesarmeen ha åpent hus på julaften og Marie minner om at alle er velkomne. Har man problemer med å komme seg dit, vil Frelsesarmeen forsøke å ordne transport. Det er det første året Skuland deltar på julefeiring med Frelsesarmeen på Røros.

– Det er først og fremst julefeiring med god mat, gaver, hygge, sang og musikk og alt som hører julen til. Vi dekker langbord og inviterer alle og enhver, sier Skuland, og forteller at hun har inntrykk av at mange også kan få mye ut av å bli med å bidra til julefeiringen.

– Det kan jo være at noen av de som sitter alene i jula synes det kan være kjekt å komme hit og hjelpe til, sier Marie, – Bare det å kunne være med å servere og gjøre det hyggelig for folk, kan ha stor betydning.


Åpent for alle
Skuland forklarer at det er åpent for alle, og presiserer at man ikke trenger å være kristen for å komme.

– Du kan være muslim, du kan være ateist eller hva du vil. Det er for dem som har behov, men det er jo Frelsesarmeen, så vi leser juleevangeliet, sier Skuland.

Ved å hjelpe vanskeligstilte og stille opp for dem som trenger det, har Marie opplevd og hørt mye. Stadig får hun høre om kriser, vanskelige liv og håpløse situasjoner.

– Når det er noen som kommer med veldig sterke historier så kan det være vanskelig å la det passere. Det er som når du går på en vanlig jobb, at når du går hjem så må du prøve å legge det fra deg, forteller Marie.

Så langt har Skuland vært stasjonert på Røros i to år, og forteller at hun har blitt møtt av en raus lokalbefolkning.

– Det er veldig rause folk på Røros, også er de veldig hyggelige. Det er sånn jeg har opplevd det når jeg har stått ute og solgt Frelsesarmeens magasin, Krigsropet, sier Skuland og legger til at hun også har møtt mange rause lokale bedrifter og organisasjoner.

Norsk-meksikansk jul i Mexico City

av

Det var tilfeldigheter som førte til at Tonje flyttet til Mexico, hvor hun nå bor med familien og har en ledende stilling i IKEA.

Tonje I. Randen vokste opp på Røros, og etter å ha studert økonomi i Trondheim og Spania, gikk hun inn i ledende stillinger først i H&M og så IKEA. Hun har vært sentral i å introdusere de to selskapene for det Sør-Amerikanske markedet.

Meksikansk jul med norske innslag
Familien pleier å feire jul både i Mexico og i Norge. Når de er i Mexico feirer de med familien til Tonjes meksikanske mann, og da er det en tradisjonell meksikansk feiring, men med noen norske innslag.

– Da spiser vi bacalao med norsk klippfisk som er laget som en slags gryterett. Det er litt moro at den store julemiddagen i Mexico faktisk er norsk, sier Tonje, som ikke hadde smakt norsk klippfisk før hun kom til Mexico.

Tonje forteller om forskjellene mellom norsk og meksikansk jul, og sier at mye ved den meksikanske feiringen nok kan virke ganske uvant for nordmenn.

– Det er et varmt land, så det er en helt annen julestemning her, men Mexico City ligger høyt på fjellet, så det blir ganske kjølig her på vinteren, forklarer Tonje, og legger til, – Mange tror jeg bor på stranda og sitter i sanda med en margarita, men Mexico City ligger jo midt oppå fjellet her.

Tonje I. Randen. Foto: Privat.

Varmegrader og vinterklær
Hun forteller at selv om det ikke blir ordentlig kaldt i Mexico, liker meksikanere å ta på seg vinterklær for å komme i den riktige julestemninga.

– Det er veldig populært å ha strikket genser, for jula skal liksom være litt sånn som du ser på amerikanske filmer. Det kan være litt morsomt, for nordmenn lurer ofte på hvorfor man har på seg ullgenser når det er 15 varmegrader, ler Randen.

Tonje forteller at siden Mexico er et katolsk land, er julefeiringen mye mer religiøs enn den er i Norge. 

– Det handler mye om kirke og tro. De fleste skolene er også katolske, og der lærer barna mye mer om historien og det religiøse rundt høytiden. Jula er mer bibelsk her, og på spansk heter jul Navidad, som betyr ny fødsel, forteller Randen, – Under juletreet har man ofte en liten krybbe med jesusbarnet, og da står krybben tom fram til natt til den 25., og da legger man en liten dukke nedi der. Det er veldig symbolsk.

En varm og familieorientert julefeiring
I Mexico feirer de julaften den 24. desember, og i tillegg feirer de Tre kongers dag 6. januar. I den katolske og de protestantiske kirkene feires 6. januar som De tre kongers dag, det vil si trettende dag jul, og markerer da avslutningen på julefeiringen.

– Her har vi to dager hvor barna får gaver, julaften, og De tre kongers dag den 6. januar, forklarer Tonje, – Natt til den 6. januar er det ganske vanlig at man setter fram en sko utenfor døra si, og så ligger det en gave i skoen når man våkner. Det er også en fridag, så det blir litt som 1. juledag på nytt.

I tillegg til at Mexico har en mer religiøs julefeiring, handler det ifølge Tonje mer om barna og familien der enn det gjør i Norge.

– Her er det veldig fokus på de unge. Det er et samfunn som fokuserer veldig mye på familie. Familien er kjernen, og det er på en måte familien og ikke individet som er hovedenheten, sier Tonje, – Det er gjerne sånn at man har gaveåpning på ettermiddagen og spiser middag på kvelden, så det blir mer tilpasset barna.

Ti-årsjubileum for det nye orgelet

av

I år er det ti år siden det nye orgelet ble bygget i Røros kirke. I høst ble begivenheten feiret med jubileumskonsert hvor kantor Stephen Hicks spilte sin konsert nummer 1000 i kirka.

Det gamle orgelet som har stått i kirka siden 60-tallet ble tatt ut av bruk på slutten på 90-tallet, og da ble det i en periode brukt et digitalt orgel som sto på venstre galleri når du kommer inn i kirka, med høyttaler ut mot kirkerommet.

Fra 2010 til 2012 var det ikke noe orgel i bruk, og organist Stephen Hicks spilte på flygel inntil det nye orgelet ble tatt i bruk i 2013. 

Det nye orgelet, et Ryde & Bergs Opus 99 med 33 stemmer, kom på plass i 2012, og både sognepresten og organisten kan huske at de prøvekjørte orgelet julaften 2012, før det endelig ble innviet under en orgelkonsert i 2013.

Kraftpakke av et instrument
– Mange organister synes det er vanskelig å spille på. Kanskje du synes det er høy lyd i kirka, men det er ingenting sammenlignet med hvordan det er å sitte der oppe ved orgelet. Når du sitter der hører du lydene komme fra ulike deler av instrumentet, og det kan være forvirrende hvis du ikke er vant til det. Besøkende organister har ofte hatt vanskeligheter med å bli vant til instrumentet, sier Stephen Hicks.

– Det er en ganske voldsom opplevelse når man sitter inne i den kraftpakken av et instrument som orgelet faktisk er, bekrefter sogneprest ved Røros kirke Harald Hauge, som forteller at det egentlig var et ønske om å bygge et enda større instrument.

Foto: Svend Agne Strømmevold

Godt tilpasset kirken
Hauge forteller at når orgelet skulle bygges, var det viktig at det nye instrumentet ble godt tilpasset kirken.

– Det er noe med rammefaktorene som handler om akustikk og plassering av instrumentet i rommet, forklarer Hauge, – Du bygger orgelet på en helt annen måte om det skal stå helt øverst på galleriet som det gjør her, eller om det skal stå helt framme i kirka, eller i et rom med en annen akustikk. Det var mange slike ting vi måtte ta hensyn til i prosessen, og det var mange møter og tøffe forhandlinger om ulike deler av prosjektet i den perioden da dette sto på.

Hauge forklarer at siden orgelet skulle settes opp på øverste galleri, måtte det monteres på veggen, siden instrumentet var for tungt til at det kunne hvile på selve galleriet. Derfor er det bygget på en hylle på veggen som holder instrumentet oppe.

Hauge forklarer at prosessen med å planlegge orgelet skjedde før han tok over som sogneprest, og at han ikke selv var direkte involvert. 

– Jeg har på en måte bare kunne nyte fruktene av arbeidet, innrømmer sognepresten.

– Jeg synes at orgelet har en helt fabelaktig vakker fasade, og det ser ut som om det har stått der siden kirken ble bygget, selv om det bare har stått der siden 2012. Jeg synes det glir helt naturlig inn, og nå klarer jeg ikke å tenke meg Røros kirke uten det instrumentet, sier Hauge, og tilføyer:

– De aller fleste kan fortsatt huske en tid da det instrumentet ikke var der, og det har vært en rekke andre instrumenter i kirken før dette instrumentet ble satt inn.

Umiddelbar lyd
Som prest sier Harald at noe av det viktigste for han er dialogen mellom prest og organist, og at det ofte kan by på utfordringer hvis lyden fra orgelet flyter i rommet eller får tidsforskyvelser. 

– Jeg opplever at klangen i orgelet er veldig umiddelbar og rett på når jeg står ved alteret framme i kirka, og kommunikasjonen på langs i kirkerommet er helt uanstrengt.

I et rom der akustikken er som den er og lyden blir kastet i mange retninger, så kunne det lett ha blitt mer grøtete, hatt mer forsinkelser og uklarheter mellom ulike stemmer, men jeg har alltid opplevd at orgelet har vært veldig umiddelbart og tydelig. Som prest har jeg opplevd det som en veldig styrke, sier Hauge.

– Det handler også om at instrumentet har noen kvaliteter som gjør at det fungerer godt i liturgisk spill.

Sogneprest ved Røros kirke Harald Hauge foran orgelet. Foto: Svend Agne Strømmevold

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.