Gratis SFO fører til større deltakelse og bedre familieøkonomi

Varaordfører Christian Elgaaen (SV) har skrevet et leserinnlegg om gratis SFO.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra august i år fikk alle førsteklassinger tilbud om 12 timer gratis skolefritidsordning (SFO) i uka. Mange flere barn har med det fått muligheten til å delta, uavhengig av økonomi. SFO er en viktig arena for å fremme inkludering, mestring og samhold.

SV fikk gjennomslag for gratis SFO i budsjettforhandlingene med regjeringen, og tilbudet utvides fra august 2023 til også å gjelde elever i andre klasse. Neste år kan familier med elever i første og andre klasse i Røros med 100 % plass spare nærmere 18 000 kroner årlig. De familiene som kun bruker gratistimene betaler ingenting, kun matpenger.

Nasjonalt går nå 92 % av førsteklassingene på SFO, en økning fra 83 % forrige skoleår, viser de nyeste tallene i GSI-rapporteringen for grunnskolene for skoleåret 2022/2023. I Røros kommune har deltakelsen også økt, og ligger nærmere 100 %.

Gratis SFO betyr mye for økonomien til barnefamilier i en tid med høyere priser og renter, og det fører til større deltakelse. Dette er rett og slett en flott utvidelse av velferdsstaten.

Christian Elgaaen (SV)
varaordfører Røros

Brygger julestemning

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk skaper den gode julestemningen med både juleøl og julebrus, og tilbyr utradisjonelle varianter i et tradisjonspreget marked.

Siden Røros Mineralvannfabrikk ble etablert på 1900-tallet med “Brus Ola” som bestyrer, har bedriften vært gjennom en lang utvikling og fornyelsesprosess. Senest under pandemien gjorde selskapet omstillinger blant annet ved å satse mer på dagligvaremarkedet, siden storhusholdningsmarkedet – med levering til hoteller, restauranter, kafeer og catering – ikke var like innbringende under Koronaen. 

Mellom utvikling og tradisjon

Daglig leder i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk, Robert Holm, forteller at de i år har hatt to juleprodukter, juleøl og julebrus. Salget har gått bra, sier han, og legger til at de allerede er utsolgt for juleøl. 

– Det er enormt stort tilbud av juleøl i Norge. Det er veldig mange bra bryggeri, og det er veldig god kvalitet på ølet i Norge, og det er ekstremt mange varianter av juleøl både i dagligvare og på polet, forklarer Holm.

For å skille seg ut i markedet, har Røros Bryggeri tatt noen grep, og utviklet produkter som skiller seg ut fra mange av alternativene. 

– Vi prøver å tenke litt utenfor boksen, for det er klart at øl er også knyttet veldig opp mot tradisjoner, men man er nødt til å tenke produktutvikling, og man er nødt til å tenke nytt hele tida, sier Holm, og legger til: 

Robert forteller at det er tøft å komme inn i et marked som er såpass tradisjonsbundet, og at de har valgt å produsere en julebrus som skiller seg ut ved å ikke være så søt eller så sterkt karbonisert.

– Også er det en krangel på rød eller brun julebrus. Vi i Trøndelag er vant til brun, og vår julebrus er jo brun. Men den har vel kanskje ikke en smak som ligner på den som E.C Dahls har, som jeg har vokst opp med og som jeg fortsatt synes er god, medgir Holm.

Et alkoholfritt alternativ

Robert forklarer at bryggeriet prøver å lage sin egen tradisjon, og at julebrusen ikke bare er tilpasset unger, men at den også passer for en litt eldre generasjon. Brusen fungerer også som et alkoholfritt alternativ til julemat, sier Holm.

Juleøl pleier vanligvis å være mørkere og ha en sterkere smak enn Fairytale of Røros, men på bryggeriet er det nettopp et poeng å tilby noe nytt i et tradisjonsbasert marked.

– Når det gjelder juleølen så har vi lagd en gyllen ale, det vil si at den er ikke så kraftig og heller ikke så mørk, men det er fordi vi ønsker å treffe dem som er mest glad lyst øl, og det er jo lyst øl som selger best i Norge, sier Robert, og forklarer at ølet skal være et litt lettere alternativ til dem som ikke er så glad i det mer vanlige tunge og mørke juleølet.  

Selv er ikke Robert en av dem som i følge sine egne ord «må drikke mengder av julebrus eller juleøl» , men sier at juletradisjoner betyr mye for han, og at han som vanlig har planlagt en storslått julefeiring.

– Det er klart jula er bestandig spesiell, og det er jo noe du ser fram til i ei mørk årstid, så vi har pakka fullt huset med folk på julaften, og da er det mye glede, god mat, og trivsel med familien, sier Robert, og forteller at i år skal de være 13 stykker til bords.

Ingen møter på samefolkets dag

På kommmunestyremøtet 15.12 kom Hanne Hauge (SV) med en interpellasjon hvor hun oppfordret kommunen til å la være å holde møter på ettermiddag og kveld på samefolkets dag 6. februar.

Kommunestyret avgjorde at kommunen oppfordrer til å unngå å legge møter til ettermiddag og kveldstid den 6. februar. 

– 6. februar er en viktig dato i historien. Den markerer det første samiske landsmøtet, som ble innledet 6. februar 1917, og feires årlig som den samiske nasjonaldagen sa ordfører Isak V Busch.

Videre sa ordføreren at Røros kommune har en stor andel samiske innbyggere, og at som samisk forvaltningskommune har vi et særskilt ansvar for samisk språk og kultur. 

– Jeg mener at dette ansvaret også innebærer å bidra med tilrettelegging for utøvelse av samisk kultur og hverdagsliv, og i den her konkrete sammenhengen at den samiske nasjonaldagen kan feires, sa Isak, og fortsatte:

– Hanne Hauge har helt rett i at vi ikke kan vedta offisielle høytidsdager. Men det er åpenbart at organisasjonen Røros kommune bidrar kan bidra til å legge til rette for at 6. februar kan markers som en festdag. At kommunen går foran med et godt eksempel for å bidra til å tydeliggjøre viktigheten av 6. februar mener jeg er positivt.

Ordføreren sa at oppfordringen om å unngå møtevirksomhet den 6. vil gå ut til alle ledere i kommunen.

Ønsker å motta 100 flyktninger i 2023

Røros kommune er anmodet om å bosette 100 flyktninger i 2023, som er det samme antall som i 2022. Per nå mangler det tilgang på boliger i dette omfanget, samt boliger tilpasset flyktninger med funksjonsnedsettelse.

På kommunestyremøtet 15.12 ble saken tatt opp til orientering, og ble lagt fram med følgende forslag til vedtak. Vedtaket ble enstemmig vedtatt.

Kommunedirektørens forslag til vedtak 

1. Hvis alle forhold ligger til rette, som beskrevet under vurderingen av saken, har Røros kommune en intensjon om å kunne bosette 100 flyktninger i 2023 i tråd med anmodningen. Røros kommune må imidlertid gjøre en fortløpende og helhetlig vurdering av dette undervegs i bosettingen i 2023. Per nå mangler det særskilt tilgang på boliger i dette omfanget. 

2. Familiegjenforeninger inkluderes ikke i antallet. 

3. Røros kommune har per nå ikke tilgang på boliger tilpasset flyktninger med funksjonsnedsettelse, og vil ha en utfordring med å bosette personer med komplekse, helserelaterte behov.

Røros kommune mottok 27.11.2022 anmodning fra IMDi om å bosette 100 flyktninger i 2023. IMDi ba Røros kommune om å bosette 100 flyktninger i inneværende år. Kommunen vil innen utgangen av året ha bosatt rett rundt 90 flyktninger, hvorav rundt 90% er fra Ukraina.

Den store flyktningestrømmen av flyktninger fra Ukraina siden mars gjør 2022 til et ekstraordinært år. Som følge av situasjonen i Ukraina ba IMDi alle kommuner om å ta imot til sammen 35 000 flyktninger i 2022. Samtlige kommuner har vist en positiv bosettingsvilje og har til sammen vedtatt å bosette i tråd med anmodningen. 2022 ble et rekordår. Det har aldri før kommet så mange flyktninger til Norge, og behovet for bosetting har aldri vært større. I tillegg har bosettingen vært raskere i år enn på lang tid. 

IMDi sier at Røros kommune har gjort en svært viktig innsats i arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger og funnet gode løsninger i ei krevende tid. Situasjonen knyttet til behovet for bosetting er prega av stor uvisshet. Det er uklart hvor lenge krigen i Ukraina vil vare og hvor mange som vil komme til Norge, på kort og på lengre sikt. Samtidig er det venta at flyktningestrømmen vil være stor også i tida framover. Norge skal også bosette flyktninger fra andre konfliktområder i verden. Derfor er det samlede behovet for bosetting ventet å være spesielt høyt også i 2023. På bakgrunn av dette anmoder IMDi kommunene om å bosette til sammen 35 000 flyktninger i 2023.

Gatenavn på Røros: Stor-Knudsenveien

Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.

Sot-Knudsenveien er en kort vei som tar av fra Henrik Grønns vei og går opp langs Aasgjerdet.

Veien har tidligere gått under navnet Potetbakken.

Den har fått sitt navn etter bergingeniør Julius Emil Knudsen, som ble kalt Stor-Knudsen. Knudsen ble født i Drammen i 1856. I 1890 ble han ansatt som overstiger i Røros Kobberverk, og jobbet ved Kongens og Christianus Sextus, hvor han hadde ansvaret for Verkets svovelkisproduksjon.

Knudsen gjorde flere grep for å modernisere driften ved Smelthytta, blant annet var han sentral i å få bygget kraftstasjon ved Glåma i Kuråsen på Glåmos.

Knudsen jobbet som direktør ved Verket fra 189-1897. I tillegg var han dirigent for Røros Sangforening og ridder av St. Olavs orden.

Portrett av direktør Julius Emil Knudsen. Foto: Bertel & Pietzner. Rørosmuseet/Digitaltmuseum.

Kilder: Bergstaden.org, og «Gatenavn på sta’a», utgitt av Røros Museums- og historielag på Fjellheimen forlag i 2005.

Tegneserieklubben anmelder julehefter #4

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

Pondus #24 (Strand)

Frode Øverli vil ha noe annet enn et heltypisk Pondus-julehefte. Hovedhistorien er nok så sær og fungerer særlig som en gave til trofaste Pondus-lesere, mens de sporadiske Pondus-leserne kommer til å dette av litt. At karakteren Pondus har bladets første opptreden på side 19 understreker at dette er et ganske sært Pondus-julehefte(altså siste side av hovedhistorien). Resten av heftet består av kortfattede besøk av gjesteserier (Bestis og Skavlan), julenøtter og en Pondus årskavalkade. Vi skulle heller ønska oss mer tegneserier og ikke riktig så mye dill og dall på disse siste 12 sidene. Riktig nok litt blanda drops for å delvis blidgjøre alle.

7 av 10 bergmenn

Knoll og Tott #110 (Egmont)

Knoll og Tott fylte nylig 125 år. Det er mildt sagt imponerende. I 2022 gjør ikke Knoll og Tott skam på «ingen jul uten» stempelet. Heldigvis dukker det som var fraværende i årets kapteinens jul også opp. Med andre ord en solid dose julemoro hentet fra Harold Knerrs senere materiale (1949). Knoll og Tott på sitt aller beste er gjerne enda litt drøyere, og det er i hovedsak det som trekker ned noe.

8 av 10 bergmenn

Blondie #78 (Egmont)

Juleheftet byr på velfungerende drøye ablegøyer fra første til siste side. Det skal godt gjøres å ikke le mye av dette materialet hentet fra amerikanske søndagssider fra 1952-53. For andre året på rad er Blondie vår favoritt blant juleheftene
10 av 10 bergmenn

Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser

Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.

Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)

9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.