Mange meninger om boplikt på kommunestyremøtet

På kommunestyremøtet torsdag 15.12 ble lokal forskrift for boplikt i Røros kommune tatt opp.

Røros kommune har hatt boplikt siden 1975. Den lokale forskriften er revidert 2 ganger senere og den gjeldende forskriften er fra 2007. 

Formålet med boplikt er at boliger benyttes til boligformål. Slik forskriften har vært utformet  kan en bolig arves, eller arvegis, etter at boplikten er oppfylt i 5 år. Arvtager vil da ikke ha boplikt. Resultatet av dette er at det oppstår lovlige «fritidsboliger» og at formålet med boplikten utvannes over tid. 

Under kommunestyremøtet var det mange som hadde noe å si.

– Vi vet at det er et stort antall boligeiendommer som brukes lovlig som fritidseiendommer, nettopp fordi de er arvet, og jeg mener dette er en utvikling som vi bør stoppe og snu. derfor er vårt primærstandpunkt nettopp å innføre boplikt ved arv av en boligeiendom, sa varaordfører Christian Elgaaen (SV).

– Jeg har sterk tro på at boplikt ved arv er et virkemiddel  som vil monne litt med det vi ønsker å oppnå her med å få lys i hus og hjem, sa Kristoffer Nepås Tamnes (SP).

– En del hus i gata er nok best egnet som fritidsboliger, fordi de er små og fordi det er krevende å få til en standard som er forenlig med det som en moderne familie krever, sa Per Arne Gjelsvik (V) og sa videre at boplikt i alle hus på Røros er et veldig omfattende grep med tanke på at man griper inn i livene til innbyggerne i kommunen på en veldig sterk måte.

– Ved å fjerne boplikten vil tvangsfaktoren utgå. De som ønsker kan bruke boligen sin som sekundærbolig uten dårlig samvittighet. Dette er en bra start til å skape bolyst, og øke aktivitet i samfunnet, sa Rob Veldhuis (H).

– Jeg tolker alle innlegg vi har hørt i dag som en erkjennelse av at dagens bopliktordning ikke fungerer. Vi har noen ytterpunkter. Noen ønsker å innføre boplikt ved arv i alle boliger i Røros kommune, mens andre tar til orde for å fjerne boplikten helt, sa ordfører Isak V. Busch (Ap).

En revidering av forskriften om boplikt kan enten være innskjerpende, være som dagens ordning, eller boplikten kan oppheves. 

Formannskapets la fram et forslag til vedtak for kommunestyret, som er som følger.

  1. Boplikten innføres også ved arv ved å sette konsesjonslovens §5 første ledd ut av kraft.
  2. Den reviderte boplikten vil gjelde for alle boligeiendommer i Røros kommune.

Saken legges fram for endelig behandling i kommunestyret når høringsperioden er over.

Per Arne Gjelsvik fremmet følgende endringsforslag under kommunestyremøtet:

  1. Boplikten innføres også ved arv ved å sette konsesjonslovens §5 første ledd ut av kraft.

      2. Den reviderte boplikten vil gjelde for Røros, Glåmos og Brekken sentrum, og regulerte boligområder. 

Rob Veldhuis fremmet følgende forslag:

Boplikten oppheves. Revideringen legges ut på høring med to måneders frist og tas opp  i kommunestyret etter høringsperioden er over.  

Forslaget til formannskapet ble satt opp mot Veldhuis sitt forslag om at boplikten oppheves, og formannskapets forslag ble vedtatt med 23 mot fire stemmer. 

Deretter stemte representantene over formannskapets forslag til vedtak satt opp mot endringsforslaget til Per Arne Gjelsvik. Formannskapets forslag ble vedtatt med 16 mot 11 stemmer.

Feragsing er ny utdannings og forskningsminister i Danmark

Tidligere folketingsmedlem Christina Egelund (Moderaterne) blir ny utdannings og forskningsminister i Danmark.

Christina Egelund er født og oppvokst i Danmark men har en mor som er fra Feragen, og snakker rørosing. Nå tar Christina over for avtroppende utdannings og forskningsminister Jesper Petersen, og blir den 17. utdannings og forskningsminister i rekken.

26 vil bli ny leder for Frivilligsentralen

Se hvem som har søkt på 100 prosent fast stilling som leder for Røros Frivilligsentral.

1 Maria Holden Eggen (28) bor i Tydal og jobber som Barnehagelærer

2 Marianne Magga (49) bor på Røros og jobber som Kulturvert 

3 Elvin Venæs (29) bor i Stjørdal og jobber som Klubbleder 

4 Stig- Arvid Leinum (41) bor på Røros og jobber som Tekniskleder 

5 Anne Katrine Nytrøen Vangskåsen (41) bor på Røros og jobber som Kontaktlærer 

6 Ann- Randi Røstum (38) bor på Røros og jobber som Adjunkt med tilleggsutdanning 

7 Kristine K.Schjølberg (33) bor på Røros 

8 Kristin Døhl (41) bor i Engerdal og jobber som Rådgiver 

9 Tore Østby (56) bor på Røros og jobber som Redaktør 

10 Ida Marie Lee- Sinagra (30) bor på Røros og jobber som Daglig leder, butikkinnehaver og medeier 

11 René Hedmark- Holm (45) bor på Røros 

12 Serina Sørland (28) bor på Kinn 

13 Konfidensiell 

14 Marit Rolstad (24) obr i Sør- Fron og jobber som Bar og resepsjonist 

15 Lise Krokan Kverneng (51) bor på Røros og jobber som Butikksjef 

16 Gunn – Katrin Eidset (40) bor på Røros og jobber som Lærer ved Dalsbygda skole

17 Torbjørn Maaø (57) bor på Røros og jobber som Daglig leder 

18 Guro Aune (52) bor i Elverum og jobber som Saksbehandler 

19 Ida Marie Bransfjell (40) bor på Røros og jobber som Koordinator i samisk forvaltningsområde 

20 Renée Marita Svendsen (45) bor på Røros og jobber som Deltid – Guide og aktivitetsmedhjelper 

21 Tove Muri (56) bor i Trondheim 

22 Sverre Hovind (49) bor på Røros og jobber som Rektor (100%) 

23 Saara Kunelius (45) bor på Røros og jobber som Daglig leder 

24 Hanne Kjersti Feragen (57) bor på Røros og jobber som Butikkselger med fagansvar 

25 Anna Camilla Mobæk Strømmevold (26) bor på Røros og jobber som Butikkmedarbeider

26 Mona Karlström (61) bor på Vågå og jobber som Organist/trosopplærer

Fikk forhåndsvarsel etter flere brudd på alkohollovens reklameforbud

Helsedirektoratet fører tilsyn med at alkohollovens bestemmelser om reklame overholdes. Direktoratet har gjennomført stikkprøver på hjemmesider og profiler på sosiale medier tilhørende tilvirkere, importører og grossister av alkoholholdig drikk.

Røros Bryggeri har mottatt et forhåndsvarsel om vedtak – nasjonalt tilsyn 2022 – brudd på alkohollovens reklameforbud på alkoholleverandørers hjemmesider og profiler på sosiale medier, jf. alkohollovens paragraf 9-2 første ledd.

Følgende brudd er avdekket:

– Salgsfremmende produktomtaler.

– Salgsfremmende ord og uttrykk.

– Unnlatelse av advarseltekst.

– Bilde/illustrasjon/film av alkoholholdig produkt.

– Bilde/illustrasjon/film som kan assosieres med alkoholholdig drikk.

– Bilde/illustrasjon/film som er relatert til firmaets alkoholrelaterte virksomhet.

– Bilder av firmabiler o.l med firmanavn-/ merke dersom mange vil forbinde firmamerket med alkohol.

– Bilde/illustrasjon/film av drikkesituasjon.

– Tredjepersoners omtale eller bilder på profilsidene som ikke er i tråd med reklameforbudet.

– Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk tar varselet til etterretning og står ansvarlig for å rette opp i bruddene i henhold til mottatt tidsfrist, skriver daglig leder for Røros Bryggeri, Robert Holm, på Facebook.

Fikk 113.000 i strømstøtte

Lag og foreninger på Røros har fått til sammen 113.000 kroner i strømstøtte. Glåmos samfunnshus var største mottaker med 12.514 kroner i strømstøtte for tre høstmåneder.

Totalt 19 lag og foreninger mottok strømstøtte i denne omgangen, og minste støttemottaker var Rugeldalens venner med 516 kroner i støtte. Dette er støtte tildelt lag og foreninger i Røros kommune for månedene juli, september og oktober.

Fire lag og foreninger fikk over ti tusen kroner i støtte for disse tre månedene. Nevnte Glåmos samfunnshus, Fjellkirka (11.504,-) Brekken IL (11.445,-) og Galåen samfunnshus (10.609,-) er de som har fått mest støtte.

Pensjonistforbundet på Røros (7.486,-), Glåmos IL (7.615,-), Feragen bygdalag (7.566,-), Røros golfklubb (5.743,-), Røros sokn (5.387,-) og Fortidsminneforeninga (5.794,-), Brekken ungdomslag (5.218,-) er blant de som mottar støtte over 5.000 kroner.

Hådalen bygdalag, Djupsjølia ungdomslag, Kojan Ungdomslag, Orvos bygdalag, Brekken pensjonistforening, Aursund sanitetsforening og Røros pseidergruppe mottar alle støtte under 5.000 kroner for disse tre månedene.

Feil informasjon om Helseplattformen

Per Morten Hoff kritiserer Helseplattformen i dette leserinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er gledelig at innføring av Helseplattformen har gått bra, ifølge kommunalsjef Jan Roger Wold i Røros kommune. Men det skulle da også bare mangle, når prislappen på Helseplattformen nå har bikket ufattelige fire milliarder kroner. Spørsmålet som bør reises er om kommunen er tvunget til å si at Helseplattformen er en suksess?

Feil fakta

Det som skurrer, er at det blir gitt en del feil opplysninger fra Wold i intervjuer i lokalmedia. Det er faktisk viktig at offentlig ansatte gir riktig og korrekt informasjon. Det må også gjelde Helseplattformen, selv om mye står på spill for de som har signert på avtalen tidlig, slik Røros, Holtålen og Os kommune har gjort. Dersom dette ikke skal bli en økonomisk katastrofe er de 19 kommune, deriblant Røros, helt avhengig av å få med seg vesentlig flere kommuner til å dele på regninga. Trolig derfor gis det dessverre ut informasjon som ikke er korrekt, for å skjønnmale bildet av Helseplattformen i en salgssituasjon.

Wold gir uttrykk for at Helseplattformen bidrar til å oppfylle den nasjonale visjonen om en innbygger, en journal. Dessverre er dette helt feil. Helseplattformen torpederte denne visjonen, så det stikk motsatte er tilfelle. Faller en pasient fra Røros om i Oslo, eller i Hammerfest kan ingen lege få opp pasientens helsejournal. Det er kun Helse Midt som har valgt Helseplattformen, og alle problemer med Helseplattformen tilsier at ingen andre helseregioner vil velge løsningen. Løsningen er gammeldags før den ble tatt i bruk og svært kostnadskrevende.

Et skall

En annen feil Wold framsetter: «Det amerikanske selskapet Epic har levert skallet til systemet. Sånn er det tilpasset våre behov for lovgivninger.» Det er nok riktig at Helse Midt sitter igjen med et skall. Men leser man kravspesifikasjonen, så etterspurte Helse Midt en ferdig utviklet løsning. Hadde man fått det man etterspurte, hadde kostnadene vært noe helt annet. Helse Midt har her bommet totalt og det er først og fremst tidligere styre i Helse Midt som bør stilles til ansvar. De har ikke gjort jobben sin. De ba om en ferdig løsning, men fikk et skall. Det blir som å kjøpe ny bil, og du får levert et karosseri. Det beklagelige er at organisasjonen bak Helseplattformen har fortalt en usann historie til Wold, som han gjengir.

Skaper helsekøer

Wold påstår; at det nå jobbes smartere og sikrere. Dessverre er ikke legene i Helse Midt så enig i dette. Det klages over at systemet er svært tungvint. Lite brukervennlig og det stjeler så mye tid at legene vil behandle mellom seks til åtte færre pasienter pr dag. Slikt blir det ventelister av. Lange ventelister. Fem år etter innføringen av Epic-systemet i København, taper legene fortsatt i snitt en time pr dag, på grunn av plunder og heft med et svært omstendelig system. 38 ruter å klikke av for å skrive ut en resept på Paracet sier sitt. Om dette er forenlig med «en felles løsning for å oppnå bedre og mer effektive arbeidsformer,» slik lokalmedia ukritisk gjengir Wolds markedsføring, er høyst tvilsomt. Videre blir det påstått; at de ansatte får frigitt mere tid til de er til for, pasientene. Dette gjelder i alle fall ikke legene og det stemmer svært dårlig med evalueringen fra København, samt tilbakemeldinger fra St. Olav. Der hoper køene seg opp og pasienter blir ikke fulgt opp. Senest 13.12 har NRK.no et oppslag om dette fra Nevrosenteret.

Ansvar

Leger på St. Olav har allerede sagt opp på grunn av Helseplattformen. Selve navet på St. Olav, som tyder røntgenbilder, er i ferd med å knele rapporteres det. Helseplattformen fungerer ikke til denne svært viktige funksjonen. Leder ved avdelingen sa opp for tre uker siden. Med begrunnelsen: Jeg kan ikke ta ansvar for dette. Fastlegene har fått mange oppgaver og de skal følge opp pasienter som utskrevet fra sykehus, eller annen spesialistbehandling. De siste ukene har denne funksjonen ikke fungert. Journalen legene skal få er uleselig, melder både Aftenposten og Adresseavisen. Wold påstår at; pasientsikkerheten blir bedre. Kan ikke legen lese din pasientjournal blir den definitivt ikke bedre. Pasientsikkerheten blir heller ikke bedre ved at medisinlisten ikke har kommet inn i Helseplattformen. Dette er svært kritisk. Blir en rørosing akutt syk, og får intravenøst penicillin, og er allergisk mot dette legemiddelet, kan det i verste fall medføre døden. Hvordan kan dette bedre pasientsikkerheten? Mange fra Røros og Os blir sent til Tynset sykehus. De kan ikke lese Helseplattformens journaler. Dette er så langt unna visjonen om en innbygger en journal som mulig. Når det er brukt 4 milliarder kroner på en gigantisk konsulentfest, burde vi kunne forvente mer.

Prislappen

Der hvor det nok er en gevinst med Helseplattformen – er for hjemmetjenesten. Gerica som Røros kommune har brukt er en gammel løsning, men er det alene vert prislappen? Det ingen snakker om er hvem som skal betale regningen på Helseplattformen – den kommer. I en faktaboks i artikkelen i Retten, går det fram at kostnadsestimatet for Helseplattformen er estimert til 17 millioner kroner. Man må mer enn å tro på julenissen for å tro på det tallet. Da estimatet ble laget var «brake even» satt til at 79 kommuner som skulle dele på regninga. Men så langt er det kun 19 kommuner å dele regninga på. Det er ikke så rart at Helseplattformen ønsker å skjønnmale situasjonen, de er selvsagt desperate etter å få med flere kommuner. Offentlige aktører bør og skal gi sannferdig informasjon, særlig når det er snakk om liv og helse, og bruk av offentlige midler. Selv Helseplattformen blir sikkert bra til slutt, men til hvilken pris – det er det store spørsmålet.