Rørosing løper etter eiendom

Mellom familielivet og travle dager i eiendomsbransjen, får ikke André så mye tid til overs, men under Koronaen bestemte han seg for å få seg noen nye hobbyer og kjøpte seg hund, kassegitar og joggesko.

André Sommerfelt Bårdstu er født og oppvokst på Røros, og mange husker han nok som en aktiv trommis fra ungdomstida, men trommesettet, innrømmer Bårdstu, er det lenge siden han har rørt.

Variert boligutvikling

André bor sammen med kone og to barn i Eiksmarka, en kort T bane-tur fra Oslo sentrum, og jobber som investeringsdirektør i Stor-Oslo Eiendom.

– Vi er et ganske lite selskap med 40 ansatte som kjøper tomter og utvikler dem. Enten regulerer vi eller bygger noe annet, og så selger vi etterpå. Deretter begynner vi på nytt med et nytt prosjekt, og så gjør vi det samme, forklarer Andre, og sier at de aldri eier eiendom for å eie på langsikt.

Bårdstu er ansvarlig for investeringsteamet i bedriften, og jobber med kjøp og salg av eiendommer. 

– Det er min jobb å finne nye prosjekter sammen med teamet mitt, også fortsetter vi å jobbe med prosjektene underveis. Da holder vi på med kjøp, salg, finansiering og det kommersielle med prosjektene, forklarer Bårdstu.

André forteller at det å jobbe med eiendomsutviklingsprosjekter byr på en variert arbeidshverdag, og at ingen dager er like.

– Jeg er mye ute og prater med folk for å prøve å få tak i eiendommer. Noen ganger handler det om å drikke kaffe med en gårdbruker som har en eiendom, og andre ganger er det veldig strukturert og profesjonelle prosesser via meglere, sier Bårdstu.

Røros for det det er verdt

Familien har hytte i Hådalen, og André forteller at både kona og barna liker Røros godt. Ferier og helger blir ofte lagt til Røros, og barna, forteller André, har et veldig romantisk forhold til Bergstaden. Selv passer han på å bruke “Røros-kortet” så ofte som mulig.

– Det er veldig enkelt å prate om Røros, og det bruker jeg faktisk ganske aktivt i jobbsammenheng. Jeg passer alltid på å si at jeg er fra Røros, for det er ofte en fin døråpner når man treffer nye folk, sier André. 

Hund, kassegitar og joggesko.

André jobber mye, og forteller at det ikke alltid blir like mye fritid, men under Koronaen benyttet han anledningen til å prøve ut en ny hobby.

– Det ble jo litt bedre tid, så da fikk jeg meg ny hobby som jeg har hatt veldig stor glede av og det er rett og slett å springe ute i skogen. Jeg har blitt ganske hekta på det, sier Bårdstu.

– Jeg har blitt veldig glad i skogsløp og litt lengre løp, og nå har jeg fullført et par maraton det siste året, for å pushe seg selv litt. Jeg var nylig i New York og sprang New York Maraton 2022, og det var en stor opplevelse, sier Bårdstu.

– Det var som å springe gjennom et 17. mai tog. Det var opp mot to millioner tilskuere og det var skikkelig trøkk i løypa hele veien, husker André.

På spørsmål om han ikke har tatt opp igjen interessen for trommer, sier André at han ikke har gjort det, men at han begynner å savne det litt. Imidlertid kjøpte han seg et annet instrument under pandemien.

– Jeg kjøpte meg en kassegitar under pandemien, som et sånt Korona-prosjekt. I tillegg kjøpte jeg meg hund og joggesko, sier Bårdstu, men medgir at han ikke har fulgt opp alle hobbyene like godt:

– Gitaren står og støver ned, det må jeg innrømme, sier han.

På sikkerhetskurs med Røros Sportskytterklubb

Torsdag 8. desember arrangerte Røros Sportskytterklubb sikkerhetskurs for medlemmene. Mye av det handler om å ha et sunt forhold til våpen og skyting, sier klubbleder Rune Hansén Steinnes.

Røros Sportskytterklubb startet opprinnelig på 90-tallet og har i dag rundt 80 aktive medlemmer.  Treningen foregår i klubblokalene i bomberommet i kjelleren på det gamle gymbygget i Verket. 

Lover, regler og sikkerhet

Klubben drives av brødrene Rune Hansén Steinnes og Kjell Morten Hansen , henholdsvis leder og nestleder.

Rune forteller at kurset går ut på å gi medlemmene en tryggere grunn å stå på, samt gi dem forutsetninger for å ha et modent og bevisst forhold til skyting og våpen.

– Vi går gjennom forskrifter, lover og regler, også går vi gjennom sikker behandling av våpen. I tillegg ser vi på ulike skytestillinger, våpendeler, ammunisjon, og hvordan å erverve et våpen, sier Rune.

Trenger ikke å være et vandrende leksikon

Hansén Steinnes forteller at det er viktig å informere om lover og regler. 

– Det er mye rundt lover og regler som folk ikke vet noe om, sier Rune, – Det er viktige grunnleggende ting. Nå har du jo klubben å støtte deg på, så det er liksom ikke noe problem og du trenger ikke å være et vandrende leksikon på lovverket, men det er kjekt å vite hvilke plikter og rettigheter du har.

Rune og Kjell Morten har holdt flere sikkerhetskurs tidligere, og har lært opp mellom 40 og 50 medlemmer. Hansén Steinnes sier at man ikke trenger noen tidligere erfaring for å melde seg inn i klubben, og at man får oppfølging i forhoold til det nivået man er på.

– Det skal ikke mye til å bli brukbar i å skyte pistol, to-tre øvinger så er du på blinken, men derfra til å komme opp på profesjonelt nivå, så bruker du ti og 15 år, konstaterer Rune.

Konsentrasjonsidrett.

Hansén Steinnes sier at mye av kurset handler om å få et sunt forhold til våpen og skyting, og at man burde se på det som en vanlig konsentrasjonsidrett.

– Når du står på standplass så er det skyting og våpenet du konsentrerer deg om og ikke noe annet. Det bør ikke skje noe rundt deg, forklarer han.

Rørosbaker`n stabilt i overskudd

Rørosbaker`n eiendom as har levert stabile overskudd og bygd egenkapital over en årrekke. Slik ble det også etter at regnskapet for 2021 er oppsummert.

Overskudd i 300-400.000 kroners klassen har vært standarden for Rørosbaker`n eiendom as i flere år. Fjorårets resultat ble intet unntak, og årsresultatet endte på 354.000 kroner, etter at driftsinntektene endte på 1,2 millioner kroner. Egenkapitalen ender etter årets resultat på 3,9 millioner kroner.

Rørosbaker`n eiendom as er heleid av Terje Lien Holding as. Selskapet ble stiftet i 2013 med en egenkapital på 2,3 millioner kroner. God soliditet og meget god likviditetsgrad preger selskapet.

Inviterer til martnasfæst med BEIST

Det er første gang bandet med ålbyggen Simen Løberg og Orkdalingen Arne Wormdal i spissen spiller på Røros når Røros Konserter inviterer til martnanskonsert.

23. februar spiller bygdepop-bandet på Storstuggu, og det loves feststemning da det populære bandet kommer til Røros.

– BEIST består av bygdetullinger fra alle kanter av fylket. Etter debutalbumet «Dans som en idiot» våren 2018 har bandet høstet stor nasjonal oppmerksomhet, som blant annet har ført til nesten 20 millioner streams på Spotify og gullplate for singelen «Råne-Ræser», skriver Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord ved Røros Konserter i en pressemelding.

Bandet har spilt på fester, grendehus og festivaler over hele Norge, deriblant Tydalsfestivalen sist sommer.

Bandet har gitt ut to album så langt, og synger ofte om oppveksten på bygda, om fargerike karakterer, gode skrøner og det å ta seg en god fest sammen.

– Sammen med band som Hagle står Beist for en ny bølge av bygdepop som også slår an i de store byen. De er ikke redd for å skille seg ut fra sine forgjengere som DDE og Åge selv om de har stor respekt for den trønderske musikkarven, skriver Wenche videre.

Med låttitler som “Rævsprekken” og “Kongen av camping” er det bare å gjøre seg klar for det som forventes å være et høydepunkt under martnan.

Tegneserieklubben anmelder julehefter #1

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

I år er det fire anmeldere fra Bergstaden Tegneserieklubb som har anmeldt de fleste juleheftene. Minst to anmeldere må ha anmeldt samme julehefte for at en anmeldelse skal kunne godkjennes.

Falchs jul (Vigmostad og Bjørke)

Dette er et hefte vi liker å ha med. Er dette egentlig et tegneseriejulehefte? Nei. Derimot er Falch noe som gjerne har blitt trykka i tegneserieblader. Falch tar et element fra tegneseriemediet i en humoristisk treffende upassende tekst under bildet. Dette kan ligne på tegneserie-enrutere som for eksempel Larsons gale verden eller Rutetid.

Falchs jul har muligens ikke rukket å bli et tradisjonelt julehefte, men det kan det fort bli. Falch passer trolig aller best for nye lesere. Konseptet har klare begrensninger som hindrer utvikling. Malen er alltid eksakt den samme med «nye» gamle bilder med treffende kommentar, men alt i alt er Falchs jul 2022 nok så morsomt.

7 ½ av 10 Bergmenn

Tom og Jerry #36 (Egmont)

Det er vanskelig å finne gode ord om årets Tom og Jerry julehefte. De første 8 sidene er riktig nok en underholdende nostalgisk Tom og Jerry historie fra slutten av 80 tallet, men det hjelper lite når totalen er et ekstremt kaotisk sammensatt julehefte. Vi får servert akkurat det tittelen forteller oss en «Spinnvill jul». Et masete hefte som gir oss lite. At det samme materialet også ble utgitt i 2008, 2011 og 2012 skulle fått mange faresignaler til å blinke. En tenkt målgruppe i småbarn vil vi heller ikke anbefale. Foreldre som har lyst til å lese dette for barna skal man lete lenge etter! Veteran-Tom og Jerry tegner Oscar Martin har de siste åra vært opptatt med sin egen kvalitetsserie «Solo», så det er jo forståelig at Tom og Jerry ikke har blitt prioritert av hverken tegner eller redaksjonen i Egmont.

3 Bergmenn

Kapteinens jul #35 (Bladkompaniet)

I årets julehefte får vi servert vitsesider fra tida John Dirks overtok «kapteinens jul» i 1965. Forventningene våre var ganske store til et hefte som gjerne hører jula til. Vi forventa en større dose god gammel julegjøn enn det som denne gangen ble levert. Her ble det mange dølle vitser og lite gjøn. Vi har ikke noe imot at julehefter resirkuleres med klare nye farger, men her er det stort sett dette som er underholdningen. I tillegg er det et interessant besøk av J. Dirks som egen karakter i tegneserien. Dette er et grep som for eksempel Torbjørn Lien (kollektivet) og Frode Øverli har benyttet seg mye av i samtida. I hovedsak et julehefte for samlere og ikke de som vil ha tak i 2-3 solide hefter.

Kapteinens jul har fått 4 Bergmenn

Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser

Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.

Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)

9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.

Se også:

Ingen jul uten julehefte