Dag: 8. desember 2022

På et initiativ fra Fjell-Ljom ble det i november startet en stafett for å samle inn penger til den frivillige organisasjonen En hjelpende hånd i Fjellregionen. 

Stafetten startet med at lokale mediebedrifter utfordret hverandre til å donere 2500 kroner til organisasjonen. Etter hvert har det spredd seg til flere næringsaktører, og En hjepende hånd har i tillegg til penger, mottatt utstyr, mat og produkter.

Rørosnytt ble utfordret av Tynsetingen, og sendte stafettpinnen videre til Mediastorm. Så langt har organisasjonen mottatt mellom 10 og 15.000 fra stafetten.

Linn Ydse Høsøien fra En hjelpende hånd i Fjellregionen, sier at de er veldig førnyde med stafetten så langt. 

– Da Fjell-Ljom startet stafetten kom det som en overraskelse for oss, og vi hadde ikke peiling på hvordan det kom til å gå. Men det har gått unna. Nå har stafetten virkelig skutt fart den siste uka, sier Ydse Høsøien, og sier at det har gått langt over det de forventet i utgansgspunktet.

Ydse Høsøien minner om at dersom man blir utfordret i stafetten, trenger man ikke å gi, men man kan fortsatt sende stafettpinnen videre. 

En hjelpende hånd i Fjellregionen har mottatt flere forespørsler om julehjelp i år enn de gjorde i fjor.

– Når søknadsfristen gikk ut så var det rundt 50 husstander som hadde meldt seg opp til å få hjelp i jula. Nå nærmer vi oss 60 husstander, sier Ydse Høsøien, og forteller at hun tror det kan være flere som trenger hjelp, men at det sitter langt inne for mange å spørre.

Snorre har bodd lengre i Oslo enn han har på Røros, men det går fortsatt ikke lang tid mellom hver gang den utflytta rørosingen føler behov for å mene noe om stedet han vokste opp.

Snorre Tønset jobber som foto- og videojournalist for NRK, hvor han med noen få avbrekk har jobbet siden midten av 80-tallet. Men for den utflytta rørosingen startet det hele i barndomshjemmet i Johan Falkbergets vei.

Fotograferte små prikker

Tønset ble tidlig interessert i fotografering og begynte å ta bilder på fotballkamper som han leverte til Arbeidets Rett, hvor han etterhvert skulle begynne å jobbe. Sitt første oppdrag hadde han imidlertid i en annen lokalavis.

– Mitt aller første oppdrag var for Fjell-Ljom, og da skulle jeg ta bilde av fugler på fuglebrettet hjemme hos a mor. Jeg gikk nærmere og nærmere med kamera for å ta bilde, men når jeg fikk dem fremkalt, så var det bare noen små prikker på bildene, så bildene ble ikke brukbare, medgir Tønset. 

Snorre forteller at det var den store friheten som fristet med journalistyrket. Nå jobber han i innenriksredaksjonen, og jobber mest med å lage TV-reportasjer. Da han først begynte å jobbe i NRK var det ikke lov å bruke dialekt.

– Bokmål er arbeidsverktøyet mitt, men med en gang jeg kommer hit så snakker jeg dialekt. Til og med hvis jeg møter en trønder i Oslo slår jeg om, innrømmer Tønset. 

Får anfall til å ha sterke meninger

Snorre legger ikke skjul på at han fortsatt har et nært forhold til Bergstaden.

– Jeg er veldig stolt av å komme fra en plass som ikke har blitt ødelagt av kortsiktige fortjeneste-ønsker. Her har man også tatt noen overordnede hensyn til kultur og kulturhistorie, sier Tønset, men legger til at han ofte frykter at det skal bli utvannet.

– Jeg er redd for at folk ikke skal se verdien i at en har tatt vare på det opprinnelige, og derfor engasjerer jeg meg, sier han.

Tønset forteller at han følger med så godt han kan på det lokale nyhetsbildet, og at det ofte hender at han ikke klarer å la være å involvere seg.

– Jeg har hatt noen anfall til å mene ting sterkt. Jeg har ment om snøscooter-løype, om lekeplass på Nilsenhjørnet, og nå senest om gågate-skiltet oppe i Kjerkgata, sier Tønset.

– Akkurat som om jeg ikke klarer å la være.

I sommer engasjerte han seg i debatten rundt Bergstadens Hotels ønske om å få bygget en lekeplass på Nilsenhjørnet.

– Jeg synes det er veldig bra hvis man greier å få til en lekeplass på Røros, som kan få unger til å trives her og få folk til å bli litt lenger enn to dager, men å ha det akkurat på  Nilsenhjørnet, det synes jeg blir feil, sier Tønset.

Snorre er fornøyd med at det skal bygges et bibliotek i det som hittil bare har vært som et hull i gata. I tillegg mener han det er flere områder i sentrum som man kunne ha gjort noe mer ut av.

– Området rundt Tufta kunne man ha utnyttet bedre. Det er jo liksom indrefileten på Røros, og den ligger der som restene etter en fest hvor ingen har tatt oppvasken. At ikke private eiere og kommunen kan sette seg ned og prøve å få til noe, sukker Tønset. 

Tidene forandrer seg

Tønset synes det er artig å følge med på utviklingen av Røros, og tror at det er sammensatte årsaker til at stedet han vokste opp er så unikt. 

 – Jeg tror at noe av det som kjennetegner Rørossamfunnet er en kollektiv, sosialdemokratisk tankegang, og en skal helst ikke stikke seg ut for mye. Individualismen har nok trange kår på Røros, selv om den kanskje står sterkere nå enn den gjorde før, sier Snorre. 

– Men jeg tror egentlig at tidene har forandret seg og at unge folk som er under 40 er mye flinkere til å heie på hverandre enn oss som er eldre, forklarer han.

Tønset sier videre at han tror lokale krefter har vært tjent med å få litt impulser utenfra, og forklarer at han tror mye innovasjon har kommet av at innflyttere har bidratt med noe nytt til lokalsamfunnet. 

– kanskje noen utenfra kan være en katalysator for å frigjøre det som er av skaperkraft og ideer. Kanskje det ikke er janteloven som er problemet, men bare folk ikke har hatt nok troen på seg selv.

10. desember inviterer Knut Brandstorp rørosbefolkningen til kinosalen i Storstuggu for å takke for alle bidrag han har fått til Gambiaprosjektet.

I over 20 år har Knut Brandstorp besøkt Gambia 33 ganger, for å hjelpe barn med å få skoleplass. Nå ønsker han å takke lokalsamfunnet for all støtten, og skal vise bilder og snakke om sine erfaringer i Gambia.

– Det starter med Røros Sangforening som skal synge en Gambisk velkomstsang, så skal jeg snakke litt om Kunta Kinte og det solsvidde land, og hvordan det har utviklet seg gjennom tidene, sier Brandstorp.

Deretter skal Brandstorp vise bilder fra turene sine til musikk av sogneprest Harald Hauge. 

Brandstorp skriver i invitasjonen at han gjerne vil dele med befolkningen den fryden han føler over å se gleden i øynene til dem som får sitt ønske om skolegang oppfylt.

Gjennom sitt arbeid for SOS-barnebyer i 16 år, fikk Knut kontakter i Gambia, og siden har han startet Gambiaprosjektet, som startet med åpningen av barnebyen i Bakote, som ble finansiert av norske speiderpiker .

– Gjentatte besøk ga meg gode følelser, men også noen såre tanker. Hva med alle de barna som sto på utsiden av SOS-paradiset?, skriver Brandstorp i invitasjonen.

I årene Knut har drevet Gambiaprosjektet, har han drevet innsamling av midler på Røros, og er overveldet over responsen og støtten han har fått. 

– Rørosbefolkningen har bidratt med 20-50.000 kroner hvert år som uavkortet har gått til skolerekruttering, medisiner og sekker med ris, skriver han.

Gambia er et av verdens minste og fattigste land, med omtrent to millioner innbyggere. 

Storparten er analfabeter, fast arbeid er en utopi,  prisene stiger, og mange barn er smittet av malaria, uttørring og lider av underernæring. 

Aldri har det vært så mye folk på julemarkedet som i år, forteller julemarkedansvarlig, Lillian Sandnes.

Julemarkedet gikk fra 1. til 4. desember, og for en helg fikk vi oppleve det som Forbes Magazine i høst kåret til Norges beste julemarked, med boder, bakst og håndverk.

Helt overveldende

Sandnes forklarer at de var spent på hvordan det ville gå i år, med tanke på at samfunnet har forandret seg mye, men sier at årets marked var en stor suksess. 

– Det var helt overveldende. Vi var spent på forhånd, for det er så mange endringer i samfunnet. men vi skjønte tegninger 14 dager før. Vi fikk så mye respons på opplegget, og det ble solgt så mye togbilletter og det ble satt opp ekstra busser, sier Sandnes.

Spiller på det unike

Sandnes sier at litt av nøkkelen til suksessen er at Julemarked Røros tilbyr noe som ikke andre julemarkeder gjør. 

– Julestaden Røros og Julemarked Røros midt i verdensarven. Du må hit for å oppleve det, for det er noe annet enn pariserhjulet i Trondheim eller vinterland i Oslo. Vi er ganske flink til å spille på det unike. Og det treffer folk, konstaterer Lillian.

Med tanke på økte priser og dårligere kjøpekraft, var det på tross av stort oppmøte usikkert om det kom til å bli like mye handling under årets marked.

– Selv om det var mye folk, var vi fortsatt usikre på om de kom til å handle så mye, med tanke på den situasjonen vi er i, med dårligere kjøpekraft og dyrere priser. Men folk har handlet, det har dem virkelig gjort, sier Sandnes.

Julemarked Røros er et omfattende arrangement, og ble gjennomført med økonomisk støtte fra Rørosbanken og Ren Røros, og hjelp fra Røros Røde Kors, Lions, Røros Idrettslag og Røros Kjørelag.

Julemarkedet åpnet med opptog gjennom gatene, med nisser, reinsdyr og barnehagebarn i trampende julemarsj.

Lørdag og søndag fikk vi oppleve teateret Nissen som mista trua på seg sjøl i Rasmusgården.

Med de nest høyeste driftsinntektene i selskapets historie fortsetter Røros hotell eiendom as veksten og øker inntektene med nesten to millioner kroner i 2021. Årsresultatet faller derimot kraftig.

Med 20,7 millioner kroner i driftsinntekter leverte Røros hotell eiendom as sitt nest beste inntektsregnskap i selskapets historie. Bare i 2018, med 21,9 millioner kroner i driftsinntekter, har selskapet levert bedre.

Det endte med et driftsresultat på 4,3 millioner kroner, og et årsresultat etter finanskostnader og skatt på 767.000 kroner. Rekordår til tross, resultatet til eiendomsselskapet faller fra 3,4 millioner i årsresultat i 2020.

Egenkapitalen har rundet 71 millioner kroner, en økning på 15 millioner kroner de siste fem årene. Eiere av Røros hotel eiendom as er Frian as (59,008%) og Røros invest as (40,992%). Frian as er heleid av Marit Lorck Strøm, mens Røros invest as eies av Aren holding as (37,597%), SVS holding as (37,597%) og LJH Holding as (24,806%).