Snorre har bodd lengre i Oslo enn han har på Røros, men det går fortsatt ikke lang tid mellom hver gang den utflytta rørosingen føler behov for å mene noe om stedet han vokste opp.
Snorre Tønset jobber som foto- og videojournalist for NRK, hvor han med noen få avbrekk har jobbet siden midten av 80-tallet. Men for den utflytta rørosingen startet det hele i barndomshjemmet i Johan Falkbergets vei.
Fotograferte små prikker
Tønset ble tidlig interessert i fotografering og begynte å ta bilder på fotballkamper som han leverte til Arbeidets Rett, hvor han etterhvert skulle begynne å jobbe. Sitt første oppdrag hadde han imidlertid i en annen lokalavis.
– Mitt aller første oppdrag var for Fjell-Ljom, og da skulle jeg ta bilde av fugler på fuglebrettet hjemme hos a mor. Jeg gikk nærmere og nærmere med kamera for å ta bilde, men når jeg fikk dem fremkalt, så var det bare noen små prikker på bildene, så bildene ble ikke brukbare, medgir Tønset.
Snorre forteller at det var den store friheten som fristet med journalistyrket. Nå jobber han i innenriksredaksjonen, og jobber mest med å lage TV-reportasjer. Da han først begynte å jobbe i NRK var det ikke lov å bruke dialekt.
– Bokmål er arbeidsverktøyet mitt, men med en gang jeg kommer hit så snakker jeg dialekt. Til og med hvis jeg møter en trønder i Oslo slår jeg om, innrømmer Tønset.
Får anfall til å ha sterke meninger
Snorre legger ikke skjul på at han fortsatt har et nært forhold til Bergstaden.
– Jeg er veldig stolt av å komme fra en plass som ikke har blitt ødelagt av kortsiktige fortjeneste-ønsker. Her har man også tatt noen overordnede hensyn til kultur og kulturhistorie, sier Tønset, men legger til at han ofte frykter at det skal bli utvannet.
– Jeg er redd for at folk ikke skal se verdien i at en har tatt vare på det opprinnelige, og derfor engasjerer jeg meg, sier han.
Tønset forteller at han følger med så godt han kan på det lokale nyhetsbildet, og at det ofte hender at han ikke klarer å la være å involvere seg.
– Jeg har hatt noen anfall til å mene ting sterkt. Jeg har ment om snøscooter-løype, om lekeplass på Nilsenhjørnet, og nå senest om gågate-skiltet oppe i Kjerkgata, sier Tønset.
– Akkurat som om jeg ikke klarer å la være.
I sommer engasjerte han seg i debatten rundt Bergstadens Hotels ønske om å få bygget en lekeplass på Nilsenhjørnet.
– Jeg synes det er veldig bra hvis man greier å få til en lekeplass på Røros, som kan få unger til å trives her og få folk til å bli litt lenger enn to dager, men å ha det akkurat på Nilsenhjørnet, det synes jeg blir feil, sier Tønset.
Snorre er fornøyd med at det skal bygges et bibliotek i det som hittil bare har vært som et hull i gata. I tillegg mener han det er flere områder i sentrum som man kunne ha gjort noe mer ut av.
– Området rundt Tufta kunne man ha utnyttet bedre. Det er jo liksom indrefileten på Røros, og den ligger der som restene etter en fest hvor ingen har tatt oppvasken. At ikke private eiere og kommunen kan sette seg ned og prøve å få til noe, sukker Tønset.
Tidene forandrer seg
Tønset synes det er artig å følge med på utviklingen av Røros, og tror at det er sammensatte årsaker til at stedet han vokste opp er så unikt.
– Jeg tror at noe av det som kjennetegner Rørossamfunnet er en kollektiv, sosialdemokratisk tankegang, og en skal helst ikke stikke seg ut for mye. Individualismen har nok trange kår på Røros, selv om den kanskje står sterkere nå enn den gjorde før, sier Snorre.
– Men jeg tror egentlig at tidene har forandret seg og at unge folk som er under 40 er mye flinkere til å heie på hverandre enn oss som er eldre, forklarer han.
Tønset sier videre at han tror lokale krefter har vært tjent med å få litt impulser utenfra, og forklarer at han tror mye innovasjon har kommet av at innflyttere har bidratt med noe nytt til lokalsamfunnet.
– kanskje noen utenfra kan være en katalysator for å frigjøre det som er av skaperkraft og ideer. Kanskje det ikke er janteloven som er problemet, men bare folk ikke har hatt nok troen på seg selv.
