– Budsjett og økonomiplan viser tydelig hva prislappen på ideologi er. Og ikke minst hva den kan bli i årene framover, skriver Rob Veldhuis i dette leserinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som for mange, er for oss lokalpolitikere høsten også en travel periode av året, det er mange saker å behandle etter en relativ lang sommerstopp samt at budsjett og økonomiplan skal behandles.
Både ved presentasjon av 2. tertialrapport, under dialogkonferanse 2 i Vauldalen samt i framlagt budsjett ble det pekt på at kommuneøkonomien påvirkes i større grad enn før av eksterne faktorer som vi ikke råder over. Det er krig Europa. Det er riktig nok dessverre slik, men jeg mener det bare gjør at utslagene blir større. For å si det slik; pasienten var syk fra før, symptomene har bare forverret seg, behandling kreves.
Til forberedelse av årets budsjett behandling har jeg allerede brukt relativ mye tid til å sette meg inn i, og reflektere over framlagt budsjett. Jeg har kommet til at budsjett og økonomiplan viser tydelig hva prislappen på ideologi er. Og ikke minst hva den kan bli i årene framover. Derfor vil også i år Røros Høyre komme met et alternativt budsjett.
Noen få eksempler:
Har snakket og skrevet om etablering av et nytt bibliotek og frivilligsentral før. Nå blir prislappen synlig. Den årlige leiekostnad er foreløpig på MNOK 2,8 men det er ikke usannsynlig at den vil øke før bygget står ferdig. I kommunestyret ble ideologiske ønsker satt fremfor en forsvarlig økonomi, de ekstra driftskostnader inkludert indeksering tar vi med oss i minst 25 år. Lurer fremdeles hvorfor flertallet synes det er greit med private investorer i kultur mens de i flere andre sektorer er utelukket.
Private klarer å bygge barnehager mellom 10 og 30% rimeligere enn det offentlige. Det gjør at overføringer fra kommunen som er knyttet til hus også er tilsvarende lavere.
Vi i Røros Høyre har tatt ordet flere ganger for at kommunen bør åpner opp for flere foreldreeide barnehager. Det blir stemt ned av flertallet i kommunestyret av ideologiske grunner. Når en nå ser at investeringen i to vedtatte offentlige barnehager har økt til svimlende kr. 132,5 mill. kunne det å åpne opp for flere foreldreeide barnehager faktisk utgjort mye penger på kommunens driftsbudsjett i mange år framover.
I skrivende stund ligger det igjen ute en fastlege stillingsannonse. Også her mener jeg at ideologien til flertallet setter en begrensning for å løse lokalsamfunnets utfordringer. Det ble vedtatt at vi i Røros Kommune ikke lenger skal ha privat praktiserende fastleger etter at de tre privat praktiserende fastleger gikk av med pensjon. Nå vil jeg ikke påstå at fastlege utfordringen blir løst med å åpne opp igjen for privat praktiserende leger, men etter min mening, ville vi hatt større sjanse for å løse utfordringene og dermed øke omdømme til Rørossamfunnet.
Så har vi det med kommunale avgifter, i årets gebyrregulativ er det lagt opp til en 41% økning for vann og 25% for kloakk. Dette er bare en forsmak av det som venter oss. Vedlikehold etterslep/materialprisøkning og etablering av ny vannkilde er årsaken for årets økning. Men blir f.eks. Gjøsvikmoen tatt inn i arealplanen som helårsboligareal da må vi regner med at i årene framover vil de kommunale avgifter skyter i været! Dette kunne vært unngått om flertallet hadde vært pragmatisk og hadde tillat en fordeling på fritid- og helårsboliger i området i stede for å følge ideologien sin slavisk. Med en slik løsning ville utbygger måtte dekke kostnader til vann – og kloakk/ infrastruktur.
Medisinen Røros trenger handler om at vi må se privat og offentlig tilbud i sammenheng for å løse samfunnets oppgaver. Dette vil gi et mangfoldig tjeneste tilbud og arbeidsmarked som igjen er attraktivt for tilflyttere og vil bidra i å hindre fraflytting.
Ideologien som styrer kommunen i dag har bidratt til at kommunens gjeld vil komme seg på ca. MNOK 700, altså over NOK 120.000 per innbygger. De årlige renteutgifter vil øke fra MNOK 8 i 2019 til ca. MNOK 26 i 2024. Dette vil føre til svært lite handlingsrom i årene framover som igjen kommer til å kreve tydelige prioriteringer i pengebruken.
Samtidig er vi nødt til å prioritere barn og unge i Røros Kommune i mye større grad, de er framtiden vår! Bemanningen på Røros Skole er fremdeles marginalt, det går ut over arbeids- og læringsmiljøet.
