Fullt på næringskonferanse

Næringskonferansen 2022 handlet om bærekraft og dagens markedssituasjon i en uforutsigbar og skiftende verden, og en fullsatt Falkbergetsal kunne tirsdag få oppleve et variert utvalg av foredragsholdere. 

Det er tredje året på rad at Rørosbanken arrangerer næringskonferanse, og Naringskonferansen 2022 er et samarbeid mellom Rørosbanken og Rørosregionen Næringshage. 

Foredragene varierte fra fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik, som snakket om energikrise, økte renter og stigende priser, til tidligere NRK-korrespondent og Russlandkjenner, Hans-Wilhelm Steinfeld, som snakket om Russland og krig. 

Andre som snakket inkluderte skipresident i Skiforbundet, Tove Moe Dyrhaug, regiondirektør i NHO, Tord Lien, Bonde ved Bakken Gård, Jan Håvard Solhus, daglig leder i Rørosklyngen, Anja Tjelflaat, konserndirektør samfunn og bærekraft i Eika, Marianne Groth, og regionrådgiver for Nord-Østerdalen og tidligere ordfører i Tynset, Bersvend Salbu.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kulturelt innslag med Olav L. Mjelva, Jo Bjørner Haugom og Erik Roll.

Bærekraft på dagsorden

Administrerende banksjef ved Rørosbanken, Even Kokkvoll, sier at han er godt fornøyd både med innholdet i konferansen og oppmøtet.

– Jeg synes det har vært kjempespennende. Det har vært flotte foredrag så langt, som setter bærekraft på dagsorden på en litt ny måte, sier Kokkvoll.

– Jeg hadde store forhåpninger før vi begynte med programmet, og foredragsholderne har virkelig innfridd, forteller kunderådgiver ved Rørosbanken Eirin Ulvan.

Har truffet godt

Fjelltrainee ved Rørosbanken, Stine Aarvik, er fornøyd med godt oppmøte, og forteller at ikke bare næringslivet, men også privatpersoner som bare er interessert i å lære har dukket opp for anledningen.

– Jeg har vært veldig gira på dagen her. Det har vært mye planlegging, og jeg er veldig fornøyd med resultatet. Vi har allerede fått mange tilbakemeldinger på at folk synes det er spennende foredragsholdere og tema. Det er veldig godt oppmøte i dag, noe som tilsier at vi har truffet godt, sier Aarvik.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bonde ved Bakken Gård, Jan Håvard Solhus og konferansier Nils Martin Tidemann. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Konstituert assisterende banksjef / Avdelingsleder bedriftsmarked, Hans Arvid Kosberg, forteller at høydepunktet så langt i pausen, må ha vært bonden Jan Håvard Solhus, som han mener holdt et tankevekkende foredrag.

– Det viser en person og en familie som har satset stort, og turt å gape over det største du kan få til innen melk og kjøtt, og som klarer å levere helt opp til 900 tonn melk, forklarer Kosberg, – At han drar ned det store, abstrakte ordet bærekraft på et lokalt nivå, og sier litt om hva det betyr for han, det synes jeg er dagens høydepunkt så langt.

Mjelva snakket litt om karrieren som folkemusiker. Tidemann spurte Mjelva om det gikk an å leve godt av å være folkemusiker. – Det gjør det sikkert, svarte Mjelva på fleip. Foto: Svend Agne Strømmevold.

En halv million til språkutvikling i skole og barnehage på Røros

Sametinget har bevilget støtte på kr 200 000 til Røros kommune for å videreføre og videreutvikle prosjektet «Skuvlen mænngan» og «Gïeletjïehpije». 

«Skuvlen mænngan» er et tilbud til samiskelever fra 1. til 4. trinn, som skal styrke, anerkjenne og videreutvikle barnas samiske språk-, kultur- og identitet gjennom lek, kulturaktiviteter og sosiallæring.

— Hovedmålet med prosjektet er å styrke og øke bruken av sørsamisk hverdagsspråk i SFO gjennom språkopplæringsmodellen «gïeletjiehpije» med ulike tema og aktiviteter på samisk som er tilpasset elever fra 1. til 4. trinn, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Prosjektet har blitt utviklet og gjennomført gjennom skoleåret 2020/2021 og 2021/2022, og Røros kommune ser behovet for at prosjektet videreføres og videreutvikles, og viktigst i prosessen er å ha nok kvalifiserte ressurspersoner med samisk språk og kulturkompetanse.

Bevilgning også til barnehage

Sametingsrådet har også tildelt 300 000 kronert til Luvlege maanagïerte, Ysterhagan barnehage til prosjektet «Sámástahtte».

Målet med prosjektet er å få høyere kvalitet på det samiske språkarbeidet i barnehagen, midlene skal brukes til å ansette en språkarbeider som kun arbeider med språkoppgaver i direkte samspill med barna. Språkarbeideren skal bidra til å styrke arbeidet med sørsamisk språkopplæring til barna i større grad. 

Språkarbeidet omfatter også videreformidling av samiske tradisjoner som joik og vuelie, historiefortelling, rim og regler, vætna og husholdning, samt aktiviteter knyttet til reindriftsnæringen.

— Gode språkarenaer i barnehage er viktige tiltak for å utvikle samiskspråklige barn, og gjøre dem til sterke og trygge språkbærere, sier Mikkelsen.

Brennhett hos Røros varme

Røros varme as er i fyr og flamme og doblet nesten driftsinntektene fra 2019 til 2021 – bedriften beste år noensinne. Økte lønns- og varekostnader gjør likevel at veksten ikke automatisk betyr overskudd.

Et lite underskudd til tross, Røros varme as har hatt et par gode år, med en eventyrlig vekst. Bare veksten driftsinntekter i fjor var på 3,3 millioner kroner. Fra 4,8 millioner i driftsinntekter i 2019 kan bedriften sette to streker under 8,5 millioner kroner i driftsinntekter når regnskapet for 2021 er ferdig oppgjort.

Et underskudd på 113.000 kroner blir resultatet etter det som må konkluderes som et par gode år for Rørosbedriften. Egenkapitalen er på 733.000 kroner etter fjorårets regnskap.

Daglig leder for Røros Varme, Geir Yngve Riddervold, forklarer litt rundt hva som har ført til økningen.

– For vår del har vi hatt en økning, og det gjelder for så vidt også for bransjen nasjonalt, og det er naturligvis på grunn av strømprisene. Nå er det mer fokus på å ha rimeligst mulig varmekilder, sier Riddervold, og forklarer at de selger mye til hytteeiere, og spesielt når hyttemarkedet på Røros er såpass stort og hytteboerne ikke får tilskudd i og med at de ikke har fast bostedsadresse på hytta.

Ny hytteundersøkelse gjennomført

På formannskapsmøtet den 17.11 vil resultatene fra en ny hytteundersøkelse presenteres.

I 2015 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant eiere av fritidsboliger i Røros. Faktagrunnlaget fra undersøkelsen blir stadig mer utdatert, og derfor vedtok kommunestyret den 26.11.21 at en ny undersøkelse skulle gjennomføres. Resultatene fra Hytteundersøkelsen 2022 er nå klare.

– Fritidsbefolkningen beriker rørossamfunnet. Dere gir nye impulser som videreutvikler rørossamfunnet. Dere bidrar til flere folk med ulik bakgrunn i bygder og sentrum som benytter seg av ulike lokale tilbud, og mange av dere deler av deres kompetanse til beste for lokalsamfunnet, skrev kommunedirektør, Kjersti Forbord Jensås og ordfører, Isak V. Busch i et brev som gikk ut med invitasjon til hytteeiere om å delta i undersøkelsen.

Undersøkelsen er gjennomført av analysefirmaet Opinion, som også sto for ringvirkningsanalyse av reiselivets betydning for Destinasjon Røros og den såkalte «Merkevareundersøkelsen», også i regi av Destinasjon Røros.

Opinion forventer normalt en svarprosent på 10-15 prosent, mens det på Hytteundersøkelsen 2022 var 45 prosent som svarte, noe Opinion kaller en “all time high i moderne tid”. Det gjør at resultatene av undersøkelsen blir veldig sikre.

Årets vinnere i NM i rakfisk: Gull til Stensaas

I helga gikk NM i rakfisk av stabelen på Vauldalen Fjellhotell etter to år med opphold.

– Vi er så glade for å igjen kunne lage til ei stemningsfull helg på Vauldalen, i lag med glade gjester med en forkjærlighet for rakfisk. Som en fin ramme rundt årets NM har det vært levende musikk fra livsglade spillemenn foran åpent bål i Vauldalskoia, og også under årets rakfiskgalla, sier Ann-Sofi Skott Svendsen ved Vauldalen Fjellhotell i en pressemelding.

Det var jevnt mellom de øverste tre plasseringene. 1. plass i oppdrettsklassen gikk til Stensaasen, som også stakk av med tredjeplassen for sin rakfisk fra friskvannsoppdrett. 2. plass gikk til Lundgubben fra Engerdal. 

I kategorien villfisk gikk årets norgestittel og edleste valør til Fjellspira. På en fin andreplass kom Hardangervidda, mens årets gjeve tredjeplass går til nykommeren i NM, Ingrid Grøv.

Vinnerne i viltfiskklassen

  1. Fjellspira
  2. Hardangervidda
  3. Ingrid Grøv

Vinnerne i oppdrettsklassen

  1. Stensaasen
  2. Lundgubben
  3. Stensaasen, friskvannsoppdrett

20 slag rakfisk ble servert, og årets vinnere under rakfiskbanketten på lørdag ble tildelt et spesiallaget keramikkfat i fra Potteriet på Røros.

Til sammen 12 leverandører deltok, og til sammen 17 fisker ble vurdert i klassen oppdrett og villfisk. Fisken ble vurdert av en jury på seks personer. Dommerne hadde ikke kjennskap til produsent og fisk under bedømmingen.

Jorid Skott Svendsen og Alf Tande Petersen med årets jury Foto Kathrine Sørgård

Kan spare en kvart million på kutt i kommunestyret

Røros kommune kan spare over en kvart million kroner på å redusere antall kommunestyrerepresentanter. Hver representant mottar i dag en minimum godtgjørelse på oppunder 30.000 kroner per år, mens ordføreren nærmer seg en million i årslønn.

Det kommer fram av saksgrunnlaget til en sak formannskapet i Røros nylig diskuterte. Kommuner over 5.000 innbyggere kan ha helt ned til 19 kommunestyrerepresentanter, framkommer det av formannskapspapirene.

Røros kommune har i dag 27 representanter, noe som altså dermed ligger langt over kravet i Kommuneloven. Hver representant koster kommunen 17.105 kroner per år i form av møtegodtgjørelse og bevertning. I tillegg er alle kommunestyrerepresentanter representert i enten formannskap eller et av de tre andre faste utvalgene. Da øker kostnaden per kommunestyremedlem med 10.890 kroner. Saksutredningen påpeker også at ved en reduksjon i antall kommunestyrerepresentanter redusere også utgiftene til Ipad til representantene.

En reduksjon i antall kommunestyrerepresentanter vil raskt gi store besparelser for kommunen, viser saksframlegget. En reduksjon til til 25 representanter vil gi en besparelse på 55.990 kroner, mens en kraftig reduksjon til 19 representanter vil gi en besparelse på 223.960 kroner.

Beregningene viser altså at hver kommunestyrerepresentant mottar godtgjørelse og bevertning til en verdi av 27.995 kroner for et grunnleggende verv som folkevalgt. Sitter man i flere utvalg eller tar på seg andre roller kan summen øke per deltatt møte. Roller som leder av utvalg og lignende gir også ekstra godtgjørelse.

I tillegg kommer godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste, om møter holdes slik at representantene ikke kan stille på jobb. Omsorgsutgifter kan også tilkomme, og skyss, kost og overnattingsgodtgjørelse kommer også i tillegg.

At utgiftene per kommunestyrerepresentant kommer langt over den anslåtte med alle tillegg til grunnkompensasjon vil bety at kommunen trolig kan spare langt mer enn den anslått kvarte millionen på å redusere antallet kommunestyrerepresentanter til 19.

De fleste godtgjørelsene er satt etter en prosentsats av ordførerens godtgjørelse. Røros kommunestyre har vedtatt at ordførerens lønn skal være 93 prosent av godtgjørelsen til en stortingsrepresentant. Den er i år på 1 064 318 kroner, og ordførerens lønns skal derfor være 989.815 kroner.