Skyver ansvaret over på bilistene

Mange har etterlyst trafikksikkerhetstiltak på overgangen ved Coop Extra. Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, mener at det haster å få sikret overgangen, og har purret på Fylkeskommunen for å få på plass tiltak som bedrer trafikksikkerheten til myke trafikkanter.

Fotgjengerovergang og senket fartsgrense er noe av det som har blitt foreslått som tiltak for å forbedre trafikksikkerheten ved krysningspunktet på fylkesvei 30.

Før snøen kommer

– Jeg har lenge mast på Trøndelag fylkeskommune om at de må gjøre en ny vurdering knyttet til gangfeltet for å få en sikker overgang der, sier V. Busch, og poengterer at dersom det skal merkes et fotgjengerfelt eller asfalteres, må det skje før snøen kommer.

Trafikksikkerhetsutvalget har tidligere uttalt at fartsgrensen burde reduseres fra 60 til 40 kilometer i timen, og at det burde ordnes med fartshumper og forhøyet gangfelt. I tillegg har utvalget sendt henvendelser til fylkeskommunen og veieier om å få til en løsning.

Skyver ansvaret over på bilistene

Overingeniør Linn Mari Forfod i seksjon for veiforvaltning i Trøndelag fylkeskommune sier følgende til Rørosnytt.

– Det er ikke planlagt noen midlertidige tiltak, men vi håper få på plass permanente tiltak snarest mulig, skriver Forfod, og forklarer at det er god belysning og sikt på plassen, og at fartsmålinger viser at de fleste kjører under fartsgrensen, og at halvparten kjører under 50 kilometer i timen. 

– Det er også viktig å poengtere at alle trafikanter må ta hensyn og tilpasse seg til forholdene fortsetter hun.

Forfod forklarer at fylkeskommunen jobber med å få vedtak på nedsatt fartsgrense, og at de ser på muligheten for å få på plass et opphøyd gangfelt, eller å få på plass fartshumper på hver side i nærheten av krysningspunktet.

– Vi jobber også med avkjørselen til Coop og bensinstasjonen, da denne er altfor bred og nok er med på å skape den situasjonen som er idag, skriver Forfod.

Vet ikke når det gjennomføres

Linn Mari forklarer at prosessen med nedsettelse av fartsgrense og utføring av tiltak tar tid da flere etater er involvert. På fylkesveger er ikke fylkeskommunen vedtaksmyndighet for fartsgrenser – det er Statens vegvesen som har denne myndigheten og det er dermed de som må fatte vedtak. 

– Vi har vært i kontakt med Statens vegvesen for å finne en løsning her som kan trygge krysningspunktet, men også innfri kriteriene. I tillegg er vi avhengige av at noen har kapasitet til å gjennomføre jobben med å få lagt fartsdempere og været spiller en rolle i dette. Vi har dessverre ikke noe svar akkurat nå på når dette kan gjennomføres, avslutter Forfod.

Av omsorg om trafikksikkerheten

– Hvorfor er det så vanskelig å bare sette opp to skilt som viser at det er gangfelt der, slik at man unngår farlige situasjoner med barn og unge og andre personer som ikke forstår at det ikke er et gangfelt?

Senioringeniør Lars Olofsson fra Trøndelag fylkeskommune svarer på bekymringene

– For Trøndelag fylkeskommune er trafikksikkerhet første prioritet. Det følger vi ved å gjøre grundige trafikale vurderinger når vi bygger nye, eller utbedrer gamle, samferdselsanlegg. Det gjelder også ved vurdering av nye gangfelt, der vi følger Staten vegvesen sine retningslinjer for kryssinger med fotgjengere. I disse er det angitt at gangfelt kun skal brukes som et fremkommelighetstiltak for gående på plasser der mange fotgjengere skal krysse gater eller veger med stor biltrafikk. Retningslinjene angir også at gangfelt kun skal opparbeides der det kan garanteres en lav fartsnivå på biltrafikken i krysningspunktet. Grunnen for dette er igjen trafikksikkerhetshensyn der risikoen for ulykker og alvorlige skader øker med økt fartsnivå. Det er derfor av omsorg om trafikksikkerheten og alle de trafikanter som skal bruke anlegget, inkludert barn og unge, som vi ønsker at gangfeltet oppfyller våre krav om trafikksikkerhet før vi tar det i bruk. Et gangfelt som ikke oppfyller kriteriene kan gi en falsk trygghet og minsket trafikksikkerhet, skriver Olofsson i en e-post til Rørosnytt, og fortsetter:

– Når gangfeltet er etablert vil det bli oppmerket med hvite striper på kjørebanen og med skilting. Det må også vedtas av skiltmyndigheten som i dette fallet er Statens vegvesen. Før gangfeltet er vedtatt og skiltet defineres krysningspunktet som en tilrettelagt kryssing. Ved en slik kryssing gjelder ikke de regler som ellers gjelder for gangfelt, og her krysser du som fotgjengere ved passende luker i biltrafikken.

Gatenavn på Røros: Ellensveta

Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.

Ellensveta har sitt navn etter Ellen Svendsen Belgmager (1682-1749).

Svendsen Belgmager eide hus nummer 58, som er den øverste delen av Skanckegården.

Det er mannsnavnet Ellen det er snakk om. Det ble ofte brukt som forkortelse for Erling.

Et annet navn som blir brukt om veta er Hjulmakerveta.

Det var i Ellensveta at Frelsesarmeen avdeling Røros ble stiftet 18. mai i 1892, som er 130 år siden i år.

Se også:

Gatenavn på Røros: Bergmannsgata
Gatenavn på Røros: Mørkstugata
Gatenavn på Røros: Rauveta
Gatenavn på Røros: Lasse Støpveta
Gatenavn på Røros: Stengelveta
Gatenavn på Røros: Bergskriverveta
Gatenavn på Røros: Lorentz Lossius gate
Gatenavn på Røros: Kurantveien

Ble kraftig provosert

Arroganse, hersketeknikker eller et symptom på stress, kalle det det du vil. For meg er det en direkte undergraving av lokaldemokratiet vårt.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høsten er tiden på året at budsjettene behandles i Norges kommuner. På Røros er det tradisjon for at kommunedirektøren legger fram budsjett og økonomiplan for formannskapet. Formannskapet pleier å vedta og legge det ut på offentlig høring etter et mer eller mindre alminnelig ordskifte. Endringer fremmes i kommunestyret. I dette ordskiftet har jeg, som representant for Røros Høyre i formannskapsmøte de siste 3 årene, fått mye refs for alt Solberg-regjeringen har gjort ‘feil’ sett fra AP, SP og SV sitt ståsted. Greit nok, selv om jeg mener at det bør være mest fokus på Røros Kommune sine prioriteringer og pengebruk i behandlingen av budsjett og økonomiplan for Røros Kommune.

I formannskapsmøte 10. november ble jeg kraftig provosert. Det var et relativt fyldig program for dagen. Et arbeidsmøte om FN´s-bærekraftmål og et viktig arbeidsmøte i planutvalget om industri- og næringsarealer ifm. arbeidet med arealplan for Bergstad Røros. I tillegg til noen vanlige saker sto behandling av «budsjett 2023 og økonomiplan 2024-2026» som siste sak på saklista. Etter en 10-15 minutters innledning fra kommunedirektøren ble ordskiftet åpnet av ordføreren. AP’s Hilde Fjorden var først ut med 2 spørsmål knyttet til saken. Svar og noen replikker ble det også. Men så ble det stopp. Ordføreren mente tiden avsatt til møtet hadde gått, og foreslo ‘bare å vedta at budsjettet skulle legges ut for offentlig høring’ for ikke å forsinke behandlingen i kommunestyret. Jeg protesterte, da jeg mener at når en først åpner en sak, så må alle få anledning til å si sitt. Jeg har bedt om en protokoll tilførsel som gikk akkurat ut på det, siden jeg mener det er viktig at innbyggerne får vite hvordan saksbehandlingen i formannskapet har foregått. Protesten min ble bagatellisert av Senterpartiets Guri Heggem. SV’s Christian Elgaaen tilføyde at den ikke hadde noen praktisk betydning.

Jeg har jobbet i det private næringsliv hele mitt yrkesliv og har liten forståelse for folk som forlater arbeidet sitt uten å være ferdig for dagen. Selv om det ordskiftet kanskje ikke har noen praktisk betydning, mener jeg det er en form for arroganse, en hersketeknikk eller i beste tilfelle et stress symptom å ikke fullføre en i gang satt debatt i et politisk organ. En slik håndtering ser en i totalitære styringsformer men hører ikke hjemme i lokaldemokratiet vårt.

Hans Oddvar nominert til den nasjonale frivillighetsprisen

Hans Oddvar Stuenes har som en av seks blitt nominert til prisen, og har blitt invitert til Skaugum av kronprinsparet.

– Det synes jeg er kjempestas. Det er også litt uvirkelig at av alle som er nominert er jeg en av de seks som juryen har plukket ut og som er i finalen, skriver Hans Oddvar Stuenes i en e-post.

Fra 14. november venter det to uker med stemming online. Blant de tre finalistene som får flest stemmer skal juryen velge ut vinneren. 5. desember blir det utdeling av prisen og feiring av Frivillighetens dag.

– Denne nominasjonen og utvelgelsen fra juryen ser jeg på som en anerkjennelse av all den skeive frivilligheten som blir lagt ned på Røros, i Trøndelag, i Norge og i hele verden for å skape trygge og gode møteplasser. For å kjempe for skeives rettigheter og psykiske helse, sier Stuenes.

Kronprinsparet har invitert 60 frivillige på Gjestebud 16.11.2022.
De frivillige er i stor grad plukket ut fra listen over nominerte kandidater til årets
Frivillighetspris, som Frivillighet Norge og Kulturdepartementet deler ut hvert år.

Frivillighetsprisen skal gå til en person, lokal forening eller gruppe som har gjort en ekstraordinær frivillig innsats over lengre tid.

Her kan du stemme på Hans Oddvar.

Ikke noe rør hos røleggerne

Med stabile driftsinntekter og overskudd omkring tre millioner kroner i året de siste årene, kan Røros vvs AS konstatere at trenden fortsatte også i 2021. Røros på Røros as er i samme båt, tilsammen hadde de over 27 millioner kroner i driftsinntekter.

Etter å ha rundet både 16 og 17 millioner kroner i driftsinntekter de siste årene ble det en liten tilbakegang for Røros vvs AS i 2021. Driftsinntektene endte på 15,8 millioner kroner, noe som er 1,6 millioner kroner bak 2020.

Bedriften har de siste tre årene levert overskudd i overkant av 3 millioner kroner, og 2021 ble intet unntak, tross lavere driftsinntekter. Årsresultatet for 2021 endte på 2.9 millioner kroner. 600.000 kroner går i utbytte til eierne, mens resten går til egenkapital i firmaet, som nå er på 19,2 millioner kroner.

Eiere av Røros vvs AS er Even Hollum med 49 prosent og Reimertsberget AS med 51 prosent. Bak sistnevnte står Sverre N. Hollum.

Rør på Røros as endte på 11,8 millioner kroner i driftsinntekter i fjor, en million bak året før. Men også her leveres det solide overskudd, for 2021 på 1,9 millioner kroner. Også Rør på Røros as har levert stabile driftsinntekter om lag 12 millioner kroner de siste årene, og overskuddene har ligget omkring 2 millioner kroner årlig.

Hos Rør på Røros as ble det utbetalt en million kroner i utbytte til eierne. Kjetil Øverby, Magidas holding as og Inge Martin Ranøien står som eiere i selskapet. Jan Erik Sund står som eier av Magidas holding as.