Dag: 29. oktober 2022

I et års tid reiser Hedda Christine Bellsli Reinskou rundt i verden for å delta i frivillig arbeid. Nå er hun i Cape Town og jobber i en barnehage.

Det startet med at hun reiste til Zanzibar for å jobbe frivillig med skilpadder og miljø. For tiden er Bellsli Reinskou i Cape Town og er frivillig i en barnehage. 

Frivillig friår

Etter hun er ferdig i Cape Town, reiser hun videre til Thailand, deretter til Bali, Vietnam, og så til Australia før hun reiser tilbake til Europa.

– Jeg visste at jeg hadde lyst til å ta meg et friår og reise litt rundt, og dette var en litt annen måte å reise på, sier Bellsli Reinskou som forteller at hennes interesse for andre kulturer også var en motivasjonsfaktor da hun valgte å legge ut på tur.

Videre forteller hun at det var et ønske om å komme tett på lokalbefolkningene og lære kulturene å kjenne.

– Du blir kjent med folk på en helt annen måte når du jobber som frivillig med dem, forklarer hun, – Du blir kjent med veldig mange forskjellige nasjonaliteter. Det var spesielt gøy å bli kjent med lokalbefolkningen i Zanzibar, for da satt vi sammen på kveldene og lærte hverandre kortspill og hadde det morsomt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bellsli Reinskou har vært opptatt av frivillighet lenge, og har flere ganger i løpet av livet sitt jobbet som frivillig.

Stelle med babyskilpadder

I Zanzibar gikk mye av det frivillige arbeidet ut på å stelle med og passe på skilpadder

– Vi passet på babyskilpadder som var i små basseng. Vi vasket dem og hadde det vi kalte Turtle treatment, hvor vi renset sår, medisinerte dem, og passet på at de hadde det greit, sier Bellsli Reinskou, og tilføyer:

– Det er jo litt rart at skilpadder plutselig var en del av hverdagen, men sånn ble det. 

Cape Town

Etter Zanzibar reiste Hedda Christine til Cape Town. Der jobber hun i barnehagen Footsteps i Dunoon Township, hvor hun jobber for Save Volunteer, som er en frivillig organisasjon i Sør-Afrika..

– Vi er der litt for å avlaste de som jobber der, og da passer vi på ungene, leker med dem og prøver å lære dem litt engelsk, forklarer Bellsli Reinskou.

Hedda Christine sier at det er veldig givende, og til tross for alt arbeidet, kaller hun det et friår, siden hun får så mye ut av det. 

– Jeg mener at det gir meg like mye som det gir ungene. Det er en stor lærdom i å se hvordan de har det her. Det er et veldig fattig område hvor man typisk bor i små metallhus, sier Bellsli Reinskou, – Det er mye kriminalitet og fattigdom, og flere av ungene opplever vold i hjemmet.

Vanskelig å ikke bli rørt

Hedda Christine forteller at det er et kultursjokk å komme til Cape Town fra Norge, og sier at hun tror mange kunne ha hatt godt av å ta en lignende reise og oppleve kulturer som er så langt fra vår.

– I Zanzibar er det også fattigdom, men her er det enda dårligere kår, og det har vært et ganske stort sjokk å se, forteller Bellsli Reinskou.

– Det er spesielt sterkt når du har ungene i fanget og det er åpenbart at de savner oppmerksomhet. Mange av dem spiser så mye på barnehagen at jeg tror de ikke får så mye mat hjemme, sier Hedda Christine, som sier at det er vanskelig å ikke bli rørt i en slik situasjon.

Røros kommune tegner seg for aksjer opp imot 1,5 millioner kroner i en emisjon. Pengene skal gå til utbedring av det kronisk dårlige taket på Storstuggu.

– Et torvtak skal ikke lekke etter så få år, framførte representanten Per Arne Gjelsvik.

Gjelsvik stilte spørsmål ved forsikring, om at det skulle komme en lekkasje etter så få år, og stilte også spørsmål om hvem sitt ansvar det er at man har godtatt lekkasje over mange år. Kommunedirektøren svarte at hun heller økonomisjefen ikke kunne svare på spørsmålet om forsikring, og at hun i så fall måtte ha tid.

Varaordfører kommenterte at eierne garantert hadde sjekket dette, i og med at de har gått til skrittet å gjennomføre emisjon. Representanten Kjellmark svarte at han hadde vært med å bygd huset, og sa at det å finne en slik lekkasje er utrolig vanskelig.

– Vannet kjem ned en anna plass enn der det lekker. Kanskje burde man bygge opp et takfall, flate tak egner seg ikke på Røros, fortsatte han.
Forslaget om å gå inn med opp til en og en halv million kroner ble enstemmig vedtatt.

Erling Sven Busch freste mot varaordfører Elgaaen og uklare taleregler etter at han fremførte sitt spørsmål til ordføreren – om å forplikte seg til å hente ut lokalt utbytte fra Røros everk. – Innbyggerne har blitt urimelig behandla, sa Busch i kommunestyret.

Busch sitt spørsmål til ordføreren var slik: Kan ordføreren forplikte seg til å foreslå på e-verkets generalforsamling (der kommunens eier 67 prosent av selskapet) at en vesentlig del av e-verkets overskudd tilbakeføres kommunens innbyggere i form av direkte tilskudd til energieffektivisering?
Varaordfører Christian Elgaaen svarte at det er fullt mulig for kommunestyret å bruke et eventuelt utbytte slik Busch beskriver, men svaret er nei. Men det er mulig å opprette kommunale tilskuddsordninger til dette, om det er det kommunestyret ønsker å bruke et utbytte på.

Innbyggerne i Røros har blitt urimelig behandla, konsesjonskraften er verdt flere titalls millioner og et enormt overskudd. Dette er abonnentene og tidligere andelseiere sine penger, egentlig, konkluderte Busch.

Røros kommune vil gjøre det neste år, neste år, neste år. Det vil alltid kunne produseres gode nok unnskyldninger for ikke betale noen av de pengene tilbake, sa Busch, før kommunestyret gikk over på den ordinære sakslista.

Natt til søndag 30. oktober går vi over til vintertid. 

– Kveldene blir mørkere og det er på tide å stille klokka en time tilbake, slik at vi kan nyte litt mer dagslys gjennom dagen. Vi lever i en urolig tid med krig i Europa og økende priser. Jeg forstår at mange er bekymret. Regjeringen jobber hver eneste time for at vi skal komme ut av denne tiden uten at forskjellene mellom folk får vokse seg større. Jeg håper at alle bruker den ekstra timen vi får til å ta vare på hverandre og stå opp for fellesskapet og demokratiet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

I tillegg til å lede regjeringens arbeid med grønn omstilling har næringsministeren ansvar for Justervesenet og hva som er riktig tid her i landet. Når vi natt til søndag stiller klokka en time tilbake og går fra sommertid til vintertid, blir døgnet en time lenger og morgenene lysere.

Skal vi ikke snart slutte å stille klokka?

Mange lurer på hvor lenge vi skal fortsette med vintertid og sommertid. I EU pågår det nå en diskusjon om landene skal slutte å stille klokka. Saken er fortsatt til behandling hos Rådet for den Europeiske Union, slik situasjonen har vært en stund.

– Norge kommer til å avvente beslutningen fra EU før vi tar stilling til om vi skal slutte å stille klokka. Av hensyn til næringslivet vil det nok være en fordel å ha samme løsningsom våre nærmeste naboland, sier næringsministeren.

Spørsmål og svar om sommertid og vintertid:

Hvorfor stiller vi klokka? 

Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? 
Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? 
Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Hva gjør nabolandene våre?
Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.

En bil kjørte av veien og havnet i grøfta på Fv.30 ved Orvos.

– 08.50 fikk politiet inn en melding. Det var bilfører selv som ringte og sa han hadde kjørt av veien. Mannen opplyste at han hadde vondt i kroppen og nakken og at bilen sto i grøfta i et tre, melder operasjonsleder Håvard Høyem ved Trøndelag politidistrikt.

Ambulanse og politi har vært på stedet og tatt med mannen til Tynset sykehus for en helsesjekk.

– Det ble tatt en alkotest og rustest, men det ga ingen utslag. Mannen kjørte på sommerdekk, men det var ikke glatt når politiet kom på stedet. Det er uvisst hva som har skjedd. Mannen hadde kjørt fra Røros og på vei til Ålen, og sier at han plutselig snurret rundt på fire hjul og havnet i grøfta, opplyser Høyem.

Veien har vært stengt i et kvarters tid. Nå er den akkurat åpen igjen.

Politiet har opprettet en sak. Det har ikke vært førerkortbeslag.