Axel spiller i storfilmen Troll som kommer på Netflix i desember

Axel Barø Aasen har en rolle i den kommende Netflix-filmen Troll som har premiere 1. desember.

Netflix-filmen er spilt inn for et år siden, og nå er det ikke lenge igjen til premieren. Axel Barø Aasen har en liten rolle i filmen, men vil ikke røpe for mye om rollen, annet enn at han spiller mot et troll.

– Det er bare en liten rolle starten av filmen, og uten å si for mye kan jeg si at jeg spiller faren til en gutt som jeg må redde fra et troll, sier Axel.

Spiller mot drone

Axel ble hyret inn til filmen gjennom et castingbyrå. Under innspillingen har han måttet spille mot et troll, som under film-opptaket vil si å spille mot en drone som flyr i høyde med hodet til trollet, og som Axel må løpe fra og forholde seg til. Dronen blir etter opptakene erstattet med grafikk. Hjemme har Axel brukt klesstativet som stand in for trollet, og øvd på rollen med stativet som medspiller. 

– Er det noen erfaringer fra din skuespillerkarriere som har forberedt deg på å spille mot en drone?

– Da må jeg vel hente fram, fra langt nedi verktøykassa, de gamle fotballferdighetene. Jeg er ikke uvant med å springe, men jeg er ikke en godt trent fyr, så det tok på å ta hundre opptak med forskjellige kameravinkler, forklarer Barø Aasen.

1000 statister

Axel har tidligere spilt i filmen Den 12. mann, som kom i 2017. Troll har blitt spilt inn flere steder i landet, mens scenene som Axel var med på ble spilt inn på Hunderfossen.

– Det var vel tusen statister på det meste på den dagen, og da skjønte jeg at det er mye penger på spill. Det var hakket større en Den 12. mann ja.

Axel synes det er stas å jobbe med en så stor produksjon, og gleder seg til å se det ferdige resultatet. Den kommende monsterfilmen er regissert av Roar Uthaug, som har regissert alt fra Tomb Raider til flere norske katastrofefilmer.

– Ikke minst synes jeg det er artig å få jobbe med regissør Roar Uthaug, forteller Axel.

Natttrikken

Barø Aasen har erfaring fra både teater og tv og film, og spilte blant annet i kortfilmen Natttrikken, som har fått tittelen Night Ride på engelsk, og som vant pris i kategorien Best narrative short under Tribeca Film Festival i New York. I tillegg vant den Filmkritikerprisen på kortfilmfestivalen i Grimstad.

– Hva synes du er artigst av å jobbe med, teater og TV?

– Det er like artig begge deler, men på hver sin måte. Umiddelbarheten i teateret, og det tekniske og intime med film, sier Axel.

Lodestar Trio: debut-album ute

Lodestar Trio består av Max Baillie, Olav Luksengård Mjelva and Erik Rydvall. På fredag ble debut-albumet Bach to Folk utgitt.

I dag kom Lodestar Trios debut-album på plateselskapet Naxos. Albumet er spilt inn i Røros kirke.

Olav Luksengård Mjelva spiller hardangerfele, Erik Rydvall spiller nøkkelharpe, og Max Baille spiller fiolin. Alle tre musikere har markert seg bredt. Olav og Erik er blant annet med som musikere på den nye Ringenes Herre-serien Maktens ringer. Max har tidligere jobbet med internasjonale storheter som John Williams, Bobby McFerrin og Björk.

– Det har vært en veldig interessant og utfordrende musikalsk reise, skriver Olav på facebook.

Olav forteller at han er fornøyd med resultatet, og synes det er stas å bli utgitt på et av de virkelig store plateselskapene innen klassisk musikk.

– Disse instrumentene og stilene sammen er kanskje ikke det mest innlysende valget, men det åpner opp en verden av muligheter, skriver Olav.

Sportsutstyr for 60 millioner kroner

De tre rendyrkede sportskjedene på Røros endte med driftsinntekter på over 60 millioner kroner i 2021.

Sport1 Røros økte sine driftsinntekter med 20 prosent i 2021 til 18 millioner kroner. Med et resultat etter skatt på 1,9 millioner kroner kan eierne være fornøyd med fjoråret.

Nye Røros sport hadde driftsinntekter på 17,4 millioner kroner i 2021 og endte med et driftsresultat etter skatt på 1,3 millioner kroner.

Intersport Røros endte med driftsinntekter på 25 millioner kroner.

Lagde regnbueloven til Pride

Kan du regnbueloven? Den har barna i Øya barnehage laget

I fjor laget barna i Øyaklubben Regnbueloven.

  • Jeg er stolt av å være meg
  • Jeg kan være glad i den jeg vil
  • Jeg kan bli det jeg vil
  • Jeg har lov å si det jeg mener
  • Jeg skal ikke si ord som gjør andre vondt
  • Ingen er like – vi er alle forskjellig både utenpå og inni oss
  • Jeg kan leke med den jeg vil
  • Det finnes ikke guttefarger eller jentefarger
  • Vi er alle viktige
  • Jeg kan gå med de klærne jeg vil
  • Ingen skal si at andre er stygge
  • Vi skal ikke le av andre

– Regnbueloven ble laget under Pride i fjor av barna i Øyaklubben, de som skal starte på skolen, sier Ingrid Øydunn, avdelingsleder i Øya barnehage. – Denne uka er vi med å feire årets Pride, og vi bruker Regnbueloven i samlingene våre hele denne uka.

Prideparade i barnehagene

I dag har også Røros-barnehagene arrangert sin egen Prideparade. De møttes på Nilsenhjørnet, og sammen laget de en  fargerik og livlig  Parade i gata i dag!

Har hatt sin siste innstilling: nå heter det forslag til vedtak

Fra og med nå skal kommunen bruke en ny mal for saksfremlegg for at det skal bli enklere å lese og sette seg inn i saker.

På kommunestyremøtet torsdag den 22.09 hadde kommunedirektør, Kjersti Forbord Jensås, en presentasjon av det nyeste initiativet innen kommunens arbeid med klart språk. Tidligere har kommunen tatt flere grep for å gjøre seg enklere forstått i dokumenter og brev, og det siste halvåret har det blitt utarbeidet en ny mal for saksfremlegg.

– Det skal føre til at det blir enklere for dere å sette dere inn i sakene. Det betyr mer tilgjengelighet for innbyggere og offentligheten. Man skal slippe å lese igjennom et helt saksfremlegg for å forstå hva saken handler om, sa Forbord Jensås på kommunestyremøtet.

Enklere å orientere seg

Fra nå av vil det bli en annen struktur på saksfremleggene, og den mest relevante informasjonen vil komme øverst. 

Formannskapssekretær, Mikael Ø.Schärer, forklarer at arbeidet handler om å tilgjengeliggjøre informasjonen i dokumenter og sakspapirer i større grad, for at flere skal kunne delta i politiske saker og prosesser.

– Først og fremst er det en endring i hovedstrukturen på hvordan saksfremlegget er. Det du vil se på de nye saksfremleggene er at det kommunedirektøren foreslås at skal vedtas, er det første som kommer, og så kommer det en kort oppsummering av saken, forklarer Mikael, og tilføyer, – Tanken er å ha den mest relevante informasjonen øverst, så det blir enklere å orientere seg i saksfremlegget. 

Ingen flere innstillinger

Ett av eksemplene på kommunens initiativ, er at det nå ikke lenger skal hete innstilling, men forslag til vedtak. 

– Innstilling, er det et hverdagslig ord? Nå har vi endret innstilling til kommunedirektørens forslag til vedtak, for det er jo det en innstilling er, så hvorfor ikke bare skrive forslag til vedtak, spør Ø.Schärer.

– Mener du at vi aldri kommer til å lese ordet innstilling igjen?

– Ja, jeg håper det, svarer Mikael.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Formannskapssekretær, Mikael Ø.Schärer. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Tilgjengelighet og forståelse

Arbeidet med å endre malen for saksfremleggene startet etter at det i fjor ble bestemt at klimaperpektiv var noe som skulle vurderes i alle saker.

– Da måtte malen forandres, og da ble det en andledning for å gjøre flere grep med malen for saksfremlegg, sier Ø.Schärer.

Mikael sier at det nå har kommet inn to faste under-overskrifter i saksfremleggene. konsekvenser for natur, klima og miljø og Konsekvenser for økonomi og personalressurser. Begge skal vurderes i alle saker hvor det er relevant.

Klart språk

Klart språk omfatter alle avdelinger i kommunen, og har vært et pågående arbeide siden 2017. Mikael forteller at det er et tankesett og en bevisstgjøring internt i hele organisasjonen.

– Det kan være fort gjort å sno seg inn i byråkratiske termer og ose ut med fagutrykk fordi man kan det selv, men så er det ikke allment brukte ord, og da mister man tilgjengeligheten. Dette er et arbeid for tilgjengeliggjøring, ikke bare for politikere men for alle som skal ha med kommunen å gjøre, og da er det i bunn og grunn et demokrati-arbeid slik jeg ser det, sier Ø.Schärer.

Les også:

Klart språk i kommunen
Klart språk: byggesaksavdelingen vil gjøre seg enklere forstått