Lusie Skott slår fjorårets rekord på 1000 kilometer

For tre år siden fikk Lusie Skott en sprukken menisk, noe som gjorde det vanskelig å sykle. Det var da hun kjøpte seg elsykkel, og siden har hun bare syklet mer og mer.

Det første året syklet hun 650 kilometer og i fjor syklet hun til sammen 1000 kilometer. Nå har hun 61 kilometer igjen for å slå fjorårets rekord. 

Burde klare mer enn 1000

– Jeg satte meg et mål om at i år skulle jeg sykle mer enn i fjor, men jeg sa ikke noe om hvor mye, så vi får se da, når snøen kommer, eller om det blir mye regn. Det er jo trivelig å sykle når det er oppholds, forteller Lusie, men når jeg har kommet så langt så burde jeg klare å klare mer enn 1000. 

– Hva er motivasjonen bak all syklinga?

– For meg så er motivasjonen å finne nye ruter, og det er et mål å komme lengre og lengre og prøve nye veier, sier Skott, – Jeg tar med meg mat og tar det som en tur. Man kan få mange fine naturopplevelser.

Aha-opplevelser og motbakker

Lusie forteller at selv på dager hvor hun har skikkelig vondt i kneet så kan hun ut å sykle.

– Da er det greit med elsykkel, så jeg kan bruke strømmen når det blir mye belastning på kneet, sier hun.

Lusie forteller at man kan få seg en aha-opplevelse når man prøver elsykkel for første gang, og spesielt når du prøver det i motbakke.

– Du trenger ikke å bruke strøm i det hele tatt, og da kan du bruke den til å trene. Jeg er kanskje litt lat, så jeg bruker en del strøm i bakker og sånn, forklarer Skott.

Stor interesse

– Det er mange som har vært innom og spurt om hvor jeg har syklet i det siste og om jeg har vært på tur nå, hvor jeg pleier å sykle hen, og folk er veldig interesserte og nysgjerrige. 

– Hvor sykler du mest?

– Ruta jeg sykler mest er kanskje opp til Fjellkirka og nodover igjen til Erlidalen eller til Erlidalsrundingen og fram til riksveien, eller om jeg sykler ned til Vintervollveien og sykler til Sundet og rundt der, sier Lusie.

Offisiell åpning av frisbeegolfbanen på Glåmos

I morgen, lørdag 17.09, er det endelig klart for offisiell åpning av frisbeegolfbanen.

Det var søskenbarna Frode og Brede Sandkjernan som begynte å arbeide med å sette i stand Frisbeegolfbanen i fjor. Banen åpnet egentlig 30. juni, og etter en knall sommer med mange besøkende, er det nå klart for en formell åpning av banen. 

Håper på godt oppmøte

Brede Sandkjernan håper at mange vil dukke opp og forteller at det vil være mye å finne på, også for de som ikke kommer for å spille. 

– Det har tatt litt tid, og vi var litt usikker på mottakelse av banen, men det har gått over all forventning. Vi satser og håper på at folk dukker opp og setter pris på det vi har fått til her, sier Sandkjernan

Ordfører Isak V. Busch vil ta et kast for å markere åpningen, og det vil bli arrangert amatørturnering, hvor nybegynnere kan få testet seg mot mer erfarne spillere. Registrering til turnering gjøres på discgolfmetric.com. Hittil er det påmeldt rundt 35 til turneringen. 

Det vil som vanlig være kiosk, hvor du kan få kjøpt diverse godbiter. 

Frisbeegolf-spillere bruker ofte appen UDisc, som gir spillere muligheten til å registrere rundene sine, og gi en rating til frisbeegolf-banen de spiller på. Glåmos frisbeegolfbane har fått en rating på 4.8, og det er kun fire baner i Norge som har så god rating.

Barnas lørdag: konkurranser og aktiviteter for hele familien

Førstkommende lørdag arrangerer Røros Handelsstand Barnas lørdag i gata.

På lørdag vil det bli en rekke aktiviteter for barn og unge i gata mellom kl. 11.00 og 15.00.

Styremedlem i Røros Handelsstand, Ingunn Haugseggen, tror det vil bli en fin dag for hele familien.

– Vi har alltid hatt det veldig artig med Barnas lørdag, og jeg tror det er mange som venter på den og, for de vet at det skal foregå noe i gata. Det har brukt å være veldig godt besøkt av unger og familier, sier Ingunn.

Blant aktivitetene som vil foregå i gata, vil det være frisbeegolf, eggeløp, sekkeløp, mulighet for å kaste blikkbokser og minifotball, og naturligvis også: hoppeslott for de minste.

Det vil bli satt opp telt hvor Sigrid Haugen tar med ansiktsmalingen i gata og maler ansikter til å se ut som alle mulige dyr.

Det vil bli makaronikonkurranse med mulighet for å vinne en Pinata fylt med godis.

Røroskua vil naturligvis dukke opp, og det vil også maskotten Blåbæret Barra som kommer fra Tinndalen skianlegg og forteller om de fine skibakkene som snart åpner igjen.

Røros Sport stiller med fiskekonkurranse og skyting på fotballvegg.

Rørosgym kommer med diverse aktiviteter i sentrum.

Det vil bli quiz hos Trygstad som byr på både hodebry og litt vandring i gatene. Det rekkes ut tre vinnere som får hver sin bursdagskake til sin neste bursdag.

I tillegg blir det quiz med Barnas turlag i gata.

Politiet kommer muligens og sier hei og er vi heldige, så tar de med lasermåleren sin.

Regjeringens strømstøtteordning – Ikke dekkende nok

I dag, torsdag 19.09 la regjeringen fram sin strømstøtteordning til næringslivet.

Ordningen vil komme på tre milliarder kroner. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la fredag formiddag fram en pakke med tiltak som er rettet mot næringslivet som er rammet av høye strømutgifter.

Pakken inneholder en rekke ulike elementer, som direkte støtte, lånegaranti og støtte til energitilskuddsordninger.

Skyver problemet framover

Hotelldirektør ved Røros Hotell, Terje Lysholm, er ikke fornøyd med ordningen

– Nå har jeg ikke gått igjennom alle detaljene, men sånn umiddelbart så synes jeg ikke den er dekkende nok. Når du oppfordrer folk til å låne penger for å dekke regningene så synes jeg det er en dårlig deal. Det løser ikke problemet på sikt, det bare skyver problemet framover, men jeg er positiv til at de skal være med å bidra i forhold til støtte til enøk-tiltak, sier lysholm

Slik er ordningen:

Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år.

Energitilskuddsordning

Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.

Tilskudd beregnes ut fra en modell med to støttetrinn.

Lånegarantiordning for å sikre likviditet

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

Raskere utbygging av fornybar energi

Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.

Balanserte avtaler og prisforhandling

Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.

Stensaas har økt produksjonen og søker om ny utslippsavtale

De siste årene har produksjonen fra slakting og foredling av reinsdyr økt, og i den sammenheng søker Stensaas Reinsdyrslakteri AS om ny utslippsavtale fra Statsforvalteren i Trøndelag.

Daglig leder ved Stensaas Reinsdyrslakteri, Johanne Stensaas, forteller hvorfor bedriften har søkt om ny avtale.

– Over en periode så har vi økt aktiviteten og tonnasjen gjennom anlegget, som gjør at vi nå har søkt om å øke den rammen, forteller Johanne.

Bedriften har søkt om ny utslippsavtale for fabrikken for å øke produksjonen fra slakting og foredling av reinsdyr fra 130 tonn hvert år til 300 tonn. 

I tillegg søkes det om mottak av 100 tonn elg og 50 tonn hjort til foredling.

Utslippet renses i 2 sedimentasjonstanker før utslipp i en synkegrøft.

Driftige trykkere før og nå – seminar i Smelthytta

Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner holder et seminar i Smelthytta førstkommende fredag den 16.09.

I tillegg holdes Pressemuseet Fjeld-Ljom åpent resten av uka.

Brytningstid

På dagens program får vi se Ragnar kokkvoll snakke om Olaf O. Berg og Fjeld-Ljom i ei brytningstid.

Olaf O. Berg startet avisa Fjeld-Ljom i 1886 og kjøpte i 1891 avishuset som ligger så karakteristisk til ved Hyttelva på Røros. Kokkvoll tar i sitt foredrag for seg Bergs viktige rolle som avismann på Røros i denne første tida, da han bare gikk under navnet.

Drivkraft i Røros-samfunnet

Henrik Grønn holder innlegget Grønn m Grønn – drivkraft i Røros-samfunnet.

Henrik Grønn vil snakke om sin bestefar ved samme navn, som var mangeårig redaktør i den konservative avisa Dovre, og aktivt med i nesten alt av frivillig virksomhet på Røros tidlig på 1900-tallet.

Boktrykk i ung kunst av i dag.

Maria Viirros holder innlegget Boktrykk i ung kunst av i dag.

Viirros er master-student ved Kunsthøgskolen i Oslo, der de tar i bruk letterpress for å formidle nye og unge kunstuttrykk. Slik er hun med og gir nytt liv til de typograffaglige teknikkene fra gamle dager.

Viirros er en allsidig kunstner som også arbeider med tatovering, performance og installasjoner. Det blir spennende å høre hva en ung kunstner som henne ser av muligheter i de gamle trykkmaskinene.