Fire forenklede forelegg og to førerkortbeslag ble resultatet av en hastighetskontroll som politiet avholdt ved Røros camping, melder politiet på Twitter.
Høyeste målte hastighet var 94 kilometer i timen i 60-sone.
– Vi bestemte oss alle sammen på kontoret i april. Vi satt på ræva hele dagen på kontoret, og da blir en jo sliten, trøtt og får lite energi, så vi fant ut at det skulle vi gjøre noe med, sier hotelldirektør, Kenneth Ericson.
På hotellet har de lenge hatt tredemølle så de ansatte kan ha muligheten til å trene på jobb, men den har ikke blitt brukt så mye inntil det ble klart at kontorgjengen skulle på maraton-tur til Brüssel, medgir Ericson.
– En ting er å begynne å trene, men du må ha et mål og en liten gulrot, og da fant vi et løp i Brüssel, og tenkte at det kan være en fin gulrot. Da får vi en tur samtidig som vi må trene til løpet, for man kan ikke bare stille opp der uten videre, så da måtte vi gjøre en innsats, forklarer Kenneth.
Ericson forteller at det har vært et kjempeengasjement på kontoret, og at det har ført til at de har kommet i bedre form, men det har også skapt et bedre arbeidsmiljø. Underveis i prosessen mot turen har de hatt ukentlige utfordringer seg imellom om å få inn nok kilometer løping i løpet av uka.
– Det er fryktelig tungt å trene på egenhånd, for hvis du har en dårlig dag så ender det med at du ikke gidder, men hvis du vet at på glassveggen på kontoret så mangler jeg 5 kilometer på 2-mila den uka her, så har ikke jeg lyst til å være den som ikke klarte det, sier Ericson.
Alle på kontoret var med på turen. Fem trente mot et halvmaraton på 22 kilometer, mens to trente mot et ti-kilometers løp. Alle involverte fullførte løpet. Kenneth selv var den som fikk best tid, men sier at han ikke ser på det som en seier.
– Jeg sprang på kortest tid, men å kalle det å vinne synes jeg ikke er helt riktig. Vi sprang jo bare mot oss selv, siden vi har så forskjellige forutsetninger alle sammen. Prestasjonen med å gjennomføre var målet vårt, understreker Kenneth.
– Når vi meldte oss på løpet så kikket vi bare etter halvmaratondistansen, og fant en kul by som ingen av oss hadde vært i, også tok vi jo bare den. Men etter vi hadde begynt å trene og springe litt så merket vi at det er en ting som heter høydemeter, og det løpet var 450 høydemeter, så det var mye tyngre enn vi først hadde sett for oss, forklarer Kenneth.
Årets tur var den første, men Ericson sier at opplevelsen har gitt mersmak, og at det allerede planlegges en tur til neste år. Da håper han å få med flere enn de som jobber på kontoret.
– Grunnen til at det ble den gjengen, er at det er de menneskene på hotellet som sitter mest rolig. Målet var på en måte å få i gang oss som sitter i ro på kontoret hele dagen. Nå blir det neste å se om det kan være flere som har lyst til å henge seg med og trene seg opp, sier Kenneth.
Under årets maraton-tur ble kontor-gjengen sponset av Frost Proff med løpetrøyer, og Sport 1 Røros med gel-bars og sportsdrikke.
Disse har søkt på 64.55 prosent stilling som renhold + helg i pleie på Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter.
Tre personer har søkt på stillingen.
Disse har søkt:
Jana Egerer (56) fra Holtålen. nåværende stilling: Vikar som renholder og hjemmehjelp.
Ferdinand Helle (59) fra Tolga.
Rasuole Pijuviene 44 fra Holtålen.
Med 983.000 medlemmer, ønsker LO å styrke rekrutteringen for å nå en million. For å komme dit, ble det på tirsdag arrangert LO-dag med rekrutteringsturné på Røros. Mange forbund tilknyttet LO var involvert, blant annet Fagforbundet, Fellesforbundet, NNN, Handel og Kontor, og Norsk Tjenestemannslag.
I løpet av turnéen besøkte forbundene bedrifter rundt om på Røros, på skolen, og hadde stand i gata. På kvelden var det LOfavør-kveld på Røros Hotell med underholdning, og foredrag av blant andre Magnus Marsdal og Harald Eia.
Leder for LO på Røros og Holtålen, Astrid Reistad, sier at hun synes det er et spennende rekrutteringsprosjekt.
– Vi prøver å styrke posisjonen vår, for vi vet det at det å være større, sterkere og sammen, har en verdi, både i arbeidslivet og privatlivet, forklarer Reistad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Astrid forteller at en tariffavtale er like nyttig for en arbeidsgiver som for en arbeidstaker, fordi det skaper en felles forståelse av regler, oppførsel og avtaler.
– Vi ønsker å få oppmerksomhet rundt hva det betyr å være organisert og ha en tariffavtale, for da er man faktisk enig om hvilke spilleregler som gjelder for begge parter, sier Astrid.
Tillitsvalgt i Fellesforbundet, Mads Nervik, forklarer at prosjektet stammer fra et vedtak fra 2021 i LOs regionråd, som består av alle forbundene under LO som har tilhørere i Trøndelag. Ett av vedtakene var at forbundene skulle drive et felles rekrutteringsprosjekt.
– Målet er å få rekruttere mer medlemmer til forbundene som er tilknyttet LO, for det blir enda tryggere og bedre arbeidsplasser når du har et tillitsapparat, og man får muligheten til å benytte seg av de fordelene gjennom tillitsvalgte, og ikke minst LOfavør-konseptet, forklarer Mads, og tilføyer, – Det vi håper med prosjektet her er at de ulike forbundene med tilknytning til LO skal bli enda mer sammenspleiset.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Nervik forteller at prosjektet handler om folkeopplysning, bevisstgjøring og styrking av fellesskapet innen LO.
– Mye av poenget bak prosjektet er å opplyse om hvilke fordeler man får ved å være LO-medlem. Blant annet vil det gi styrke og trygghet i arbeidslivet og privatlivet, og som medlem i et LO-forbund er man en del av et fellesskap og har tilgang på fordeler man får ved å være medlem, blant annet gjennom LOs fordelsprogram LOfavør.
Blant bedriftene LO besøkte på tirsdag, var Rørosmeieriet, som fikk kantinebesøk fra leder ved Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) Trøndelag avdeling 10, Kjell Aune.
– Jeg setter meg i kantina, og hvis det er folk som har spørsmål om medlemskap og hva det innebærer, så svarer jeg på det og gir dem muligheten til å organisere seg. Det handler om å formidle verdien ved å være medlem i NNN, understreker Aune.
– Blir du godt mottatt på slike besøk?
– Stort sett så vil jeg si at de fleste bedrifter er mer eller mindre positive til at vi kommer på besøk. De fleste bedrifter har forståelse og respekt for det at folk har muligheten til å organisere seg. I det store og det hele så er folk positive, og det er ingen som nekter oss å komme til, sier Kjell, og legger til:
– Den beste rekrutteringsmåten er at et flertall på arbeidsplassen allerede er organisert, for det er arbeidskollegaen som er den beste ververen. Det at det kommer noen utenfra og skal fortelle er ikke alltid like godt mottatt som hvis det er noen fra arbeidsplassen. Det viktigste er å vise at vi er der også kanskje folk blir nysgjerrig og får stilt spørsmål, forklarer Aune.
Leif Ekle har i en årrekke vært litteraturanmelder i NRK. Biografien om hans mor, Olgas bok – et stille liv i arbeiderklassen, har mottatt gode anmeldelser fra blant andre Klassekampen og Vårt land.
Fredag 16. september kan man oppleve Ekle på scenen på Røros bibliotek under Litteraturfest Røros.
– Å skrive en biografi om sin egen mor er jo et djervt prosjekt, men Ekle har løst oppgaven med riktig dosering av både nærhet og distanse, slik at fortellingen blir noe langt mer enn et familie-album for de nærmeste (boka er rikt illustrert), og får universell gyldighet, skrev anmelder Jonas Bals i Klassekampen.
I boken skriver Leif Ekle om sin mor Olga Engen (1926 – 2017), som levde sitt liv i beskjedne kår, født i det huset smeden på Hell bygde under en skyggefull åsrygg, død i et moderne sykehjem i Asker.
Underveis bar hun tre etternavn, Lundemo etter sin far, Ekle etter den første ektefellen og Engen etter mannen hun møtte og giftet seg med sent i livet.
Olgas bok er et forsøk på en biografi om dette livet, om et helt alminnelig menneske fra arbeiderklassen på bygda, en kvinne som aldri stakk seg ut, fornøyd med å forbli i det stillfarent nøytrale. Olgas livsløp så nesten ubegripelige endringer i samfunnet, sosialt, politisk og teknologisk. Samtidig møtte hun sin andel av prøvelser og motgang, motvirket av livsglede, ustoppelig pågangsmot og total hengivenhet til rollen som enslig mor.