Dag: 26. august 2022

I hele sitt yrkesaktive liv har Frank Knutsen jobbet i utelivsbransjen, men med årene har det blitt viktigere med fast arbeidstid og en jobb som enklere lar seg kombinere med familieliv.

Frank Knutsen er halvt rørosing, men er født i Trondheim og vokste opp i Berkåk. Med en far fra Glåmos, tilbrakte han det meste av ferier i oppveksten i regionen. Mange rørosinger husker han nok også fra tiden da han var bartender på Skanckebua.

Etter å ha vært medgrunnlegger og daglig leder av Bror Bar, har Frank gått over til å jobbe for bryggeriet Monkey Brew. I tillegg driver han sitt eget design-selskap.

Monkey Brew

I Monkey Brew jobber Knutsen mye med promotering, sosiale medier og events, og i sommer har han reist rundt på arrangementer og festivaler og reklamert for bryggeriet.

– Jeg jobber med salg og markedsføring, og det er noe jeg aldri har jobbet med opp mot utelivsmarkedet, så det har vært en bratt læringskurve. Jeg jobber med alt det som har med sosiale medier å gjøre, og setter opp alt fra flyers til instagram og infografikk, forklarer Knutsen.

Arbeidshverdagen som bryggeriansatt byr på varierte arbeidsoppgaver fra kontorarbeid, planlegging og produktutvikling, til å reise rundt og promotere produktene og treffe kundene.

– Det hadde aldri kunne falt meg inn å ha en statisk jobb. Variasjon må til, ellers så blir jeg lei, sier Frank, – Det her er en tilværelse jeg synes er veldig behagelig, for da får jeg jobbet opp mot det utelivet jeg kommer fra. Jeg har stort nettverk og mye kjentfolk i bransjen, og i tillegg så får jeg jobbe normale arbeidstider, sånn at jeg får litt familietid på kveld og i helg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Utelivet

I utelvsbransjen var det ofte en hektisk hverdag, og spesielt da han drev sin egen restaurant, og etter å ofte ha jobbet 12-16 timer hver dag, synes Frank det er godt å ha mulighet til å ha mer tradisjonelle arbeidsdager.

– Nå har jeg mulighet til å koble av, men det hadde jeg ikke da jeg drev restaurant, da var alt jeg gjorde jobb og jeg var i gang hele døgnet. Det er veldig godt nå og bare kunne koble av hjernen og ha en i hermetegn vanlig jobb, forklarer Frank.

Frank beskriver seg selv som en veldig sosial person, men innrømmer at han har blitt mer hjemmekjær med årene.

– Ofte kan det være vel så godt å sitte hjemme og nyte et godt glass og se en film. Men utelivet har selvfølgelig betydd mye for meg og har gjort veldig mye for karakteren min. Det har gitt meg mye å kunne være en figur som folk setter pris på og liker å bli kjent med. Og det er fint å være i kontakt med så mange folk, og rett og slett få lov å være litt apekatt av og til. Det gir meg veldig mye, sier Frank.

Ghetto Ghouls

Helt siden han var ung og spilte i skolekorpset har Frank dyrket interessen for musikk, og i 20 år har han spilt trommer i flere  rock- og metal-band.

– Det har gitt meg mye, og musikken gir meg veldig mye, både for fysisk utfoldelse og for den kunstneriske siden av meg selv, og ikke bare bilde- og video-delen som jeg jobber med i Monkey Brew. Jeg har spilt i rock- og metal-band i nesten 20 år i forskjellige settinger, forteller Knutsen.

For tiden spiller han trommer i thrash metal-bandet Ghetto Ghouls.

– Det er et prosjekt jeg hoppet på for cirka to år siden, først som innleid studio-trommis, men så ballet det på seg til det ble et fast medlemskap i bandet. Det er rett og slett thrash-metal,  inspirert fra 80-tallets horror- og actionfilmer, forteller Knutsen.

På kommunestyret i går 25.08 ble det enstemmig vedtatt fusjon mellom Kontrollutvalg Fjell IKS og Konsek Trøndelag IKS.

Saken om fusjon mellom Kontrollutvalg Fjell og Konsek er grundig vurdert i styret og
representantskapet og fremstår som en fremtidsrettet løsning for alle kommuner som er
tilsluttet både Kontrollutvalg Fjell og Konsek Trøndelag, skriver kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås i sin saksvurdering.

Gjennomføringen av prosessen forutsetter at alle kommunene gjør likelydende vedtak som vedtatt i representantskapet.

I budsjettet for Kontrollutvalg Fjell IKS for 2023, viser det at dersom
selskapet skal fortsette med uendret driftsform vil den årlige kostnaden bli høyere enn ved
inntreden i Konsek Trøndelag IKS.

I utredningen er to selskap vurdert; Konsek Trøndelag IKS og Konsek Øst IKS.
Konsek Trøndelag IKS fremstår som det beste alternativet, med et bredt fagmiljø,
kostnadseffektiv drift og en stabil og god økonomi.

Konsek Trøndelag IKS
Konsek Trøndelag IKS har 31 kommuner og Trøndelag fylkeskommune som
medlemmer og yter dermed sekretariatstjenester til de fleste kommunene i MidtNorge.
Konsek Trøndelag IKS har et flerfaglig kompetansemiljø med bred erfaringsbakgrunn.
Selskapet har 9 ansatte med kompetanse innenfor jus, økonomi, samfunnsfag,
kommuneregnskap, revisjon, ledelse, personal, arkiv med mer. Selskapets ansatte har
betydelig erfaring fra kommunesektoren.

Selskapet har kontorsted i Steinkjer og Trondheim kommuner. Hovedkontor er i
Steinkjer kommune.

Konsek Trøndelag IKS er sentral i den faglige utviklingen av kontrollutvalgsarbeidet i
Norge.

Eierkommunenes innbetaling til Konsek Trøndelag IKS er basert på en litt annen måte enn
dagens fordeling i Kontrollutvalg Fjell IKS. Et grunnbeløp fordeles likt. Resterende beløp
fordeles i henhold til innbyggertall.
Tjenestene som ytes til kommunene er i hovedsak de samme som i Kontrollutvalg Fjell
IKS. Totalpakken består av alle de sekretariattjenestene kommunenes kontrollutvalg har
behov for.

Ordføreren svarer på interpellasjonen til Røros Høyre, som ble fremlagt på Kommunestyremøte i går 25.08

Formannskapet diskuterte den mye omtalte gågatesaken på sitt møte i forrige
uke, og konklusjonen ble at her har det gått for fort i svingene, og det skal
utarbeides et kunnskapsgrunnlag og gjennomføres en bred hørings- og
involveringsprosess som legges frem som en egen sak om helårs gågate. En
plan for hvordan dette kan gjøres skal forelegges formannskapet 15/9. Et
flertall i formannskapet stemte for at det ikke vil innføres en eventuell helårs
gågate på Røros før dette er gjort.

Ordfører vurderer derfor at forslag til vedtak punkt 2 i interpellasjonen synes
ivaretatt gjennom formannskapets behandling av saken torsdag i forrige uke.
Når det gjelder forslaget til vedtak i punkt 1 er jeg mer betenkt. Jeg mener det
er naturlig at den delegerte veimyndigheten ligger til formannskapet, som også
er identisk med planutvalget.

Jeg har ingen prinsipielle motforestillinger mot at kommunestyret skal ta
tilbake denne delegeringen som er gjort til formannskapet, men etter mitt syn
vil dette bli en mindre effektiv måte å utøve veimyndigheten på enn etter
dagens ordning. Mange kritiserer politisk saksgang for å være for sendrektig,
noe jeg i mange tilfeller er enig i, og da må vi etter mitt syn unngå å innføre
ordninger som bidrar til å gjøre den politiske saksgangen enda mindre effektiv.

Isak V Busch, ordfører

Under behandlingen i kommunestyre, fikk interpellasjonens punkt 1, 7 av 27 stemmer og punkt 2, fikk 4 av 27 stemmer. Forslaget ble derfor ikke vedtatt.

Her kan du lese interpellasjonen fra Røros Høyre:

Ber om revurdering av helårs gågate: Interpellasjon fra Røros Høyre

Med initiativet klart språk ønsker Røros kommune å bli flinkere til å nå ut til og kommunisere med befolkningen.

Klart Språk har som mål at kommunen skal kommunisere på en så enkel og forståelig måte som mulig. Klart Språk i Røros kommune ble startet opp i 2017, og styres av en prosjektgruppe som består av kommunikasjonsrådgiver ved Røros kommune, Heidi Kristin Tharaldsen, og konsulent ved Servicetorget, Linda Therese Løkken.

Det handler om demokrati

I forbindelse med klart språk, har kommunen trykket en Språkprofil som skal være en håndbok for kommunens ansatte, og som går gjennom språklige tips og føringer. 

– Klart språk handler om at vi skal bruke et forståelig språk, både når vi skriver og snakker. Det handler om demokrati. Hvis vi som innbyggere skal kunne være med og påvirke og ha tillit til de folkevalgte, så må folk skjønne og klare å henge med i kommunestyremøter og i sakspapirer, forklarer Tharaldsen.

Tillit og service

Klart språk er et arbeite som omfatter alle de ulike avdelingene i kommunen. Tharaldsen forklarer at i de fleste kommuner er det Byggesaksavdelingen som har hatt mest å jobbe med, og at det i den avdelingen ofte er mange prosesser, brev og juridiske uttrykk som benyttes, og som kan være vanskelig å forstå for utenforstående. 

– Det er viktig for dem som skal bruke tjenestene våre. Om du skal søke sykehjemsplass eller søke om å bygge noe, så får du svar på søknaden i et brev fra kommunen. Kanskje er den noen vilkår eller noe du skal gjøre når du får brevet. Da er det viktig at vi skriver slik at den som får brevet forstår hva han eller hun skal gjøre, forklarer Tharaldsen.

Godt språk

I kommunens språkprofil vises det til eksempler på hva som er godt og hva som ikke er like godt språk. Ett eksempel fra profilen er setningen: «Det underrettes herved om at det er gjort vedtak i saken» som foreslås å byttes ut med «Vi har gjort vedtak i saken».

– Det er viktig for at vi skal kunne gi god service, og for at innbyggerne skal få til å bruke tjenestene våre. Vi sparer tid også, både innbyggerne og kommunen. Hvis du skjønner hva som står i brev, sakspapirer og på våre nettsider, så slipper du å ringe og spørre, forteller Tharaldsen, og fortsetter:

– Også er det kanskje mange som ikke tenker på det, men det er mange som har lese- og skriveutfordringer og som bruker veldig lang tid på å forstå tekst. Det som er så fint med klart språk er at det er en måte å skrive på som gjør at leseren raskere forstår hva som står. Du skal slippe å lese en setning mer enn en gang for å forstå hva som står.