Slutt å vern oss

Dette er det siste bidraget til sommerens skrivekonkurranse hos Rørosnytt. Det er ikke lenger mulig å sende inn flere bidrag til konkurransen.

Bidraget er skrevet av Mattis Danielsen.

Det «grønne skiftet» synes å være intet annet enn å selge inn forbrukersamfunnets svøpe. I en ny og mer spiselig innpakning, dog uten essens. Hvorfor hører vi ingenting om å bremse vår vekst? Arbeidsplasser er mantraet. Da står ingenting i veien. Hytter, kraft, bedrifter, næringer, byer, tettsteder, aktiviteter og alt av lokalsamfunn. Alt skal vokse. Som om vekst vil berge oss.

Hvor har naturkompetansen tatt veien? Innerst inne vet vi alle at slik fungerer ikke naturen. Når sist hørte vi om en bedrift som sa: «Vi er fornøyde nå, med både antall ansatte og omsetning.» Når til og med scootern skal berge våre lokalsamfunn…(gjerne med Lars Monsen i spissen) Da skjønner man at det er pengene som står i veien for oss. Og han. Og oss alle.

Som de fleste vet, men allikevel ikke synes å ta inn over seg. Ingenting vokser til himmels. (Foruten vindturbiner da..) Hvorfor er det så liten fokus på nøysomhet, sparing og gjenbruk? På bestemors sirlige bretting av plastposer. På strømmåleren på veggen, hvor nåla bykset opp når vaskemaskinen startet.

Selv midt inne i det «grønne skiftet», er nøysomhet som skjellsord å regne. Kjemper man for naturen, er man nærmest en ekstremist. Livet…og håpet er der «ute». I det som folk kaller utmark.. eller natur.

I samisk er det ikke et navn på natur. Fordi det er nettopp det som er tilværelsen. Det er sentrum. Essensen. «Innmarka». Og byene er utkanten. Eatneme heter natur på sørsamisk. Utledet av ‘ietnie’. Mor. Urmoderen. Moder jord.

Når skal naturfolks og urbefolkningers stemme høres?

Slutt å vern oss og vår kultur, om vi allikevel aldri får bli relevante! Slik tråkkes kunnskapen og kompetansen fortsatt på…tross høyesterettsdommer. Vår kunnskap og kompetanse er jo irrelevant i forhold til økonomisk vekst, nedbygging/utbygging og jakten på materiell lykke. Det moderne samfunnets måte å forstå naturen på har vi prøvd nok nå. Det gikk jo så där… Teknologien som alltid er fremst og best, har paradoksalt ført oss utenfor stupet. Men kunnskapen vi behøver ligger fortsatt her. Lagret i landet. I landskapet, i naturen. I sporene til våre forfedre. I naturfolks tradisjoner og muntlige overleveringer.

På sett og vis er vi her samtidig. Fortid, nåtid og fremtid. Men jo mer vi fjerner av landet vårt, jo mer av vår naturkunnskap taper vi. Og jo mindre forutsetninger har vi for å ta de riktige valgene. En Catch 22 der altså. Uten fremtid. Uten nåtid. Uten fortid. La oss i det minste bli hørt. Litt sånn skikkelig.

Ber om revurdering av helårs gågate: Interpellasjon fra Røros Høyre

Interpellasjon fra Røros Høyre til kommunestyremøte 25. august 2022.

Helårs gågate i Røros sentrum

Kommunestyret har delegert veimyndighet i Røros Kommune til formannskapet. Dette innebærer at saker som omhandler veistenging, enveistrafikk, parkering m.m. kommer til formannskap for behandling. Administrasjonen i kommunen legger fram sakene med en faglig vurdering og så er det opp til politikerne til å ta stilling til sakene. Her er det fult mulig å utvise skjønn, eller gå imot faglige tilrådinger. Det er selvfølgelig også mulig å komme med egne forslag knyttet til sakene; det er slik demokratiet fungerer.

Som politiker bør en tenke nøye gjennom et forslag før det fremmes eller en bør i hvert fall være mottagelig for motargumenter i debatten. I sak 58/22 9. juni 2022 i formannskap ble det fremmet følgende forslag av SV sin representant «Det innføres permanent gågate i Kjerkgata mellom Rauveta og Nilsenhjørnet, hver dag gjennom hele året. Skiltes med underskilt. Ordning for beboerparkering videreføres.» Røros Høyre sin representant har argumentert sterk imot forslaget bl.a. fordi konsekvensene for næringslivet, det helhetlige trafikkbildet inkludert myke trafikanter, parkeringsutfordringer, m.m. ikke var utredet og berørte var ikke hørt. Likevel ble for forslaget vedtatt mot bl.a. Høyre sin stemme. Også Røros Parkering AS, kommunens eget parkeringsselskapet blir rammet av vedtaket, mindre parkeringsinntekter samt at en gjennomført investering i en parkeringsautomat settes i et annet lys. Mange næringsdrivende er sterk bekymret for konsekvensene av vedtaket og har sendt over en
klage. I tillegg har Mælan Vel sendt et brev om økt trafikk i området deres. Begge klagene ble avvist av juridiske grunner, altså folkets klaging blir til sidelagt uten en real behandling. Her mener vi i Høyre at folkevalgte må ta ansvar.

Røros Høyre foreslår derfor følgende vedtak:

  1. Revurdering av delegering av veimyndighet settes opp som en egen sak på sakliste i
    kommunestyret 22. september 2022.
  2. Kommunestyret ber formannskap i Røros Kommune å se på vedtaket i sak 58/22 på nytt

Utsatt spredefrist til 17. august

Spredefristen for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i regionale miljøtilskudd i Trøndelag har i år blitt utsatt.

Mye nedbør i juli og første halvdel av august har medført behov for forlenget frist for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i regionale miljøtilskudd i Trøndelag. Fristen er forlenget med 7 dager til 17. august. 

På bakgrunn av søknad fra Trøndelag Bondelag har Statsforvalteren i Trøndelag vedtatt endringsforskrift med forlenget frist med 7 dager til 17. august for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel jf. § 22 og 23 i forskrift om i regionale miljøtilskudd i Trøndelag.

Arealet som det spres på må høstes eller beites i år i samsvar med vilkårene (gjelder som før).

Bakgrunnen for søknaden og vedtaket er mye nedbør i juli og fortsatt har vi værmelding som tyder på regn de nærmeste dagene. Dette gjør og har gjort høsting og spredning av husdyrgjødsel vanskelig, og derfor ser Statsforvalteren seg nødt til å forlenge fristen.

Ny logo for lokalmathovedstaden

Bedriftsnettverket Best Lokalt ønsker å bevare og utvikle Røros sin status som lokalmathovedstad. Nå har designbyrået Form til fjells designet en logo som en del av profileringen av prosjektet.

Rørosmat er prosjektleder for Best Lokalt, som er et nettverk av lokalmatprodusenter, hotell, restaurant og dagligvarebedrifter. Prosjektet har som formål å samle bransjen lokalt for å kunne ta Røros som matdestinasjon til neste nivå, og ytterligere befeste og synliggjøre statusen som lokalmathovedstad. Visjonen til prosjektet er “Best sammen om lokalmat og unike opplevelser.”

Form til fjells

Designbyrået Form til fjells jobber med strategisk design, kommunikasjon og utvikling av grafiske profiler. Nå har de i samarbeid med kommunikasjonsgruppa i Best Lokalt, designet en logo for Rørosmat-prosjektet. Det er ikke første gang Form til Fjells jobber med profilering og design av lokalmatbedrifter.

Byråleder og grafisk designer i Form til fjells, Maren Todal, har gode erfaringer med å bidra til å gi selskaper en unik profil.

– Rørosmat sine medlemmer satset veldig tidlig på å ha en unik identitet, og på å bruke design som et salgsfortrinn. Vi har vært veldig heldig og få være med på den reisen; Stensaas Reinsdyrslakteri er et godt eksempel på det, og de har vi jobbet med hele veien og utviklet identiteten til, forteller Todal.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Logoen til lokalmathovedstaden. Foto: Form til fjells.

Moderne formspråk

Designbyrået fikk oppdraget om å utvikle en logo for Best Lokalt i mai, og skulle ha den ferdig til midten av juni. Planen er at logoen skal benyttes av medlemsbedriftene i Best Lokalt. Todal har vært prosjektleder for utviklingen av logoen.

– Det var ganske kort prosess. Vi skulle ha historie, tradisjon og merkevaren Røros, men det skulle inn i et moderne formspråk. Det er mange sånne motsetninger, ikke bare historie og moderne men det skal også være nøytralt og magisk, sier Maren, – Og oppdragsgiver bestemte at vi ikke skulle bruke svart, hvit eller grå i logoen. Det skulle være farger, og vi har hentet farger fra røroshistorien. Da har vi sett til og satt oss inn i hus og på rørosbunaden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Eksempel på hvordan logoen kan implementeres. Foto: Form til fjells

Grafisk designer og webdesigner i Form til fjells, Nathalie Bjerke, har vært ansvarlig designer i prosessen med å utvikle en logo for Best Lokalt.

– Logo er ikke verdt mye hvis man ikke vet hva man skal bruke logoen på og i hva slags kontekst det skal brukes. Skal det rulleres ut digitalt, skal det trykkes, hvor skal det faktisk brukes, og hva er bruksområdet, forklarer Nathalie.

– Det var virkelig en nøtt å knekke, sier Maren, – og vi brukte en del tid og tankevirksomhet i starten på å finne ut hvilken retning dette skulle gå, og hvordan vi skulle svare på oppdraget. Men når vi først satte i gang den kreative prosessen, så kom vi fram til et forslag som alle fire i teamet trodde på.

Nordens fremste lokalmatdestinasjon

Best Lokalt ønsker at statusen som lokalmathovedstad også skal gjelde utenfor landegrensene, og vil at Røros skal bli Nordens fremste lokalmatdestinasjon. Under utviklingen av logoen har derfor Form til fjells studert lokalmat-design fra ulike land for å bli kjent med trendene innen et større marked enn det norske.

– Med en gang man tenker at dette skal resonnere i et internasjonalt marked, så må man se på trender i hele verden, og ikke bare se på hva som er lokalmat-uttrykket på Røros, i Trøndelag eller i Norge. Man må se på det stort, for å se hvilke grep vi skal ta for å kunne møte, forklarer Maren, og legger til, – Når man jobber med en oppdragsgiver som har store visjoner, så må man ha i bakhodet at det vi lager skal fungere stort, og at det skal ta en unik posisjon og skille seg ut.

Best Lokalt

Daglig leder i Rørosmat, Hilde Sorken, forteller litt om hva som var tanken bak opprettelsen av Best Lokalt. 

– Markedsundersøkelse viser at Røros har stor troverdighet som Norges Lokalmathovedstad, og dette er en posisjon  vi må sørge for at Røros virkelig eier. For å innfri forventningene til en slik tittel, må aktørene knyttet til mat, drikke og reiseliv på Røros stå sammen. Logoen og profilen til «Røros – Lokalmathovedstaden» skal bidra til dette. Den skal fungere som en paraply for «Best Lokalt» sine medlemmer, og vil bidra til å forsterke hver enkelt bedrift sin identitet.  Gjennom arbeidet i «Best Lokalt» skal vi synliggjøre Røros som en spennende matdestinasjon, sier Sorken.

Best Lokalt eies av Rørosmat, og medlemsbedriftene er Rørosmeieriet, Galåvolden gård, Rørosrein, Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk, Røroskjøtt AS, Steensaas Reinsdyrslakteri AS, Coop Mega Røros, REMA 1000 Røros, Røros Hotell, Bergstaden hotel, Vauldalen Fjellhotell og Destinasjon Røros.