RørosTeknikk: – Hadde ikke eksistert uten Elden

I dag drifter RørosTeknikk AS blant annet Storstuggu og Elden, men det hele begynte på starten av 90-tallet da de første planene om utendørsteateret som den gang het Det brinner en eld kom på bordet. 

RørosTeknikk er en lokal profesjonell aktør innen lyd, lys, scene og pyro, som har det tekniske ansvaret ved Storstuggu, Røros kirke og Hovet i Ålen.

Det brinner en eld

Daglig leder for RørosTeknikk, Olav Sivertsen, forteller at det var i planleggingsfasen av utendørsteateret Det brinner en eld, som begynte i 1992, at ideen om å opprette et selskap først var påtenkt.

– Da var jeg med som representant fra teaterlaget på den tekniske siden, og det var egentlig der det startet opp. Det medførte at jeg fikk gode kontakter fra Oslo på den første Elden-oppsetningen i 1994, som gjorde at jeg tenkte at dette må jeg begynne å satse litt på, sier Sivertsen.

Det var da Sivertsen startet et selskap under navnet Arrangement og lys. Noen år senere involverte han seg i prosjektet Storstuggu, hvor RørosTeknikk som vi kjenner det i dag ble startet. RørosTeknikk ble etablert som firma i 2000. 

– Sånn begynte det, og vi fikk da ansvaret for å drifte Storstuggu, som har blitt en viktig base for oss, forteller Sivertsen, – men uten Elden, og det vi begynte med i 1992, og det som utviklet seg med forestillingene og kompetansen, så hadde ikke RørosTeknikk eksistert i dag. 

Omfattende teknisk produksjon

Elden er et omfattende arrangement som krever en mengde utstyr, kompetanse og tekniske løsninger. Under arrangementet arbeider sju teknikere for å drifte oppsetningen. Selskapet bruker cirka 900 timer, 25 kilometer med kabel og benytter en utstyrspark på en verdi mellom åtte til ti millioner.

– Er det noen andre arrangementer dere jobber med som er like omfattende?

– Nei, og det skal vi være glad for, ler Olav, – Vi bruker halve sommeren på det, og noen av oss har vel gjort det mer eller mindre hele tiden siden 1994. Det er ingenting som måler seg opp i mot Elden verken i forhold til teknisk omfang, bemanning eller omsetning. 

– Vi leier inn folk på følge-spot og lydtekniker fra Oslo, fortsetter Olav, – Det er klart uten de gode forbindelsene vi har, så hadde ikke vi som en så liten bedrift kunne hatt et arrangement som det her. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

En så omfattende oppsetning som Elden krever enorme tekniske ressurser, og den store, naturlige teaterscenen byr på utfordringer på den tekniske siden. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Er det mye som kan gå feil under en slik teknisk produksjon?

– Alt kan gå galt, men i år er vi kanskje på den teknologiske siden så høyt oppe og langt fram som vi kan. Hvordan ting har fungert så bra de tidligere årene kan vi takke gode guder for. For det er klart at det er veldig mye som skal klaffe; Det er nytt utstyr herfra og derfra, vi har godt vær, vi har og til tider veldig dårlig vær, som har gjort det spennende i en del sammenhenger, forteller Olav. 

Teknisk leder ved RørosTeknikk, Lars Inge Sevatdal har vært med på Elden litt til og fra siden begynnelsen, og har bidratt mye de siste ti årene.

– Produksjonen vokser bare i alle retninger og det stiller krav til utstyret vi har med, og det har jo skjedd betydelige ting, forteller Lars Inge, – Det er jo liksom den største jobben vi holder på med, så det byr på en del utfordringer vi ikke kommer borti på andre arrangementer. 

Litt filosofi, litt snillhet 

RørosTeknikk og Elden har vokst opp sammen, og selskapet har ikke bare skapt forbindelser der, men også også fått en slags bedriftsfilosofi fra sitt langvarige forhold med musikkteateret.

– Sammen med Bergstaden Old Stars, Teaterlaget, og den backupen og omtanken vi har fått fra dem, og fra Elden – litt filosofi, litt snillhet – har vært veldig viktig, og det tror jeg kanskje er noe av det viktigste vi har tatt med oss inn i firmaet, sier Sivertsen, og konkluderer: – Bare det å komme på Elden her, og du ser at amfiet begynner å komme opp. Det er voldsomt artig å være med på selv om det er slitsomt mange ganger, og det er en begivenhet hvert år etter min oppfatning å være deltager i det her.

Hans Majestet Kongens Garde til Røros

I sommer er 3. gardekompani i Hans Majestet Kongens garde på Trøndelagsturné, og turneen avsluttes 7. august med et Røros-besøk.

I samarbeid med Røros kommune har HMKG samarbeidet om et program for dagen som vil inneholde både oppmarsj og drilloppvisning i Røros sentrum.

Program

  • Klokken 10.30: HMKG ankommer Røros
  • Klokken 10.30-11.00: Oppvarming på Malmplassen
  • Klokken 11.00: Oppmarsj (Fra Malmplassen til Nilsenhjørneparken, gjennom Kjerkgata)
  • Klokken 11.10: Gatedrill (enden av Kjerkgata/rett ved siden av parken)
  • Klokken 11.30: Oppmarsj (Fra Nilsenhjørneparken til fotballstadion på Øra)
  • Klokken 12.00: Drilloppvisning Øra stadion
  • Klokken 12.30: Drilloppvisning slutt

Om 3. gardekompani i HMKG

3. gardekompani er kanskje gardens mest kjente kompani, som består av en musikk- og drilltropp og regnes som en av de beste i vergen innen kombinasjonen musikk og drill. Kompaniet er internasjonalt anerkjent, og blir invitert til tattooer og seremonier over hele verden.

Fredag offentliggjøres nye samiske veivisere på Márkomeannufestivalen

Fire nye samiske ungdommer er nå valgt ut som veivisere for skoleåret 2022/2023. Hvem disse er offentliggjøres på den samiske festivalen Márkomeannu fredag 29. juli.

Etter et år som Samiske veivisere skal Nathaniel Holan Larsen, Emma Elliane Oskal Valkeapää, Ane Malene Nordeng og Ida Emilie Marakatt Lindseth avsløre fire nye samiske ungdommer som skal være Samiske veivisere for skoleåret 2022/2023.

Nathaniel Larsen gleder seg til å møte de nye veiviserne.

– Det har vært et privilegium å få være Samisk veiviser. Det er det kuleste, artigste og beste jeg har vært med på. Selv om det er litt vemodig, så gleder jeg meg til å gi stafettpinnen videre. For jeg unner alle samiske ungdommer å være veiviser. Det er det beste jeg har gjort, sier Larsen.

Emma Elliane kommer rett fra den Samiske paviljongen i Venezia til Márkomeannu.

– Det blir super gøy å møte de nye veiviserne. De kommer til å få et lærerikt og spennende år når de får møte ungdommer i hele Norge og fortelle om vår kultur. Jeg gleder meg også til å oppleve festivalen Márkomeannu og håper på like fint vær på Gállogieddi som i Venezia, sier Oskal Valkeapää med et smil.

Offentliggjøringen av de nye veiviserne skjer på hovedscenen på den samiske festivalen Márkomeannu, fredag 29 juli kl.17:40.

Etter offentliggjøringen skal de gamle veiviserne lede festivaldeltagerne gjennom fredagens konsertkveld. Lørdag skal de nye veiviserne gjøre det samme.

Fra Kommunal- og distriktsdepartementet deltar statssekretær Nancy Porsanger Anti. Fra Sametinget deltar sametingsråd Runar Myrnes Balto. Fra Samisk høgskole ønsker rektor Laila Susanne Vars de nye veiviserne velkommen som studenter ved Samisk høgskole.

Ordningen Samiske veivisere drives av Samisk høgskole og finansieres av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Veiviserne gjennomfører studiet «Samisk kultur- og samfunnskunnskap» ved Samisk høgskole. Deretter starter reisene rundt til videregående skoler og andre ungdomsfora i hele landet for å informere om samisk kultur og samfunn. Dette er formidling av ungdom til ungdom og har eksistert siden 2004.

Márkomeannu er en samisk festival som går av stabelen denne helgen i skjæringspunktet mellom kommunene Tjelsund og Evenes. Offentliggjøringen streames av Samiske veivisere via sosiale medier.

Er det virkelig sommersesong

Anne Lise Aspaas har travle dager på Thomasgaarden, selv om sommeren er langt roligere enn de to foregående årene.

Mange bedrifter har merket nedgang i årets sommersesong, og på Thomasgaarden har daglig leder, Anne Lise Aspaas, opplevd det samme.

– Det er klart man merker jo at det er mye mindre folk i år, men vi vil jo ikke få igjen 2020 eller 2021, for da reiste jo alle i Norge. Man må jo spørre seg – Er det virkelig sommersesong nå, for det har vært helt vilt i 2020, og vi doblet omsetningen på juli. Da tok jeg nesten til tårene når jeg sto her og stekte vafler, og det tok meg en uke før jeg kom meg igjen, forteller Anne Lise.

Ikke et friluftsmenneske

– Hva liker du best å gjøre på sommeren?

– Jeg jobber absolutt hele tida, så for meg så handler det om å komme meg hjem igjen og slappe av til neste dag, forteller Anne Lise, og fortsetter, – Jeg liker å være ute, men har aldri vært flink til å gå på tur og sånt. Jeg kjeder meg når jeg går. Hvis jeg vet at jeg skal gå et sted hvor jeg kan få kaffe, da kan jeg sette opp farta, men hvis det ikke er noe mål og mening så ser jeg ikke vitsen. Jeg er ikke noe friluftsmenneske. Jeg liker å sitte rundt en bålpanne, men den kan godt stå rett utenfor døra.

Live-musikk og konserter i hytt og pine

Anne Lise er fornøyd med kulturtilbudet på Røros, og liker å dra på konsert.

– Det tok jo veldig av etter pandemien, da var det konserter i hytt og pine. Jeg synes at folk er flink til å ha konserter i både Storstuggu og kirka. Personlig liker jeg godt å gå i kirka på konsert, for det er så fin akustikk, forklarer Anne Lise, og tilføyer, – Jeg er vanvittig glad i musikk, og jeg passer på å ha mye konserter her. Det har vært vanskelig under pandemien, men jeg har brukt å ha live-musikk en gang i måneden før, og det håper jeg at vi får til igjen nå. Det er de beste kveldene jeg jobber.

For at tilreisende skal ha et fint opphold på Røros, mener Anne Lise det er viktig å ikke glemme å tilrettelegge for barn og unge.

– Det har blitt ganske mye bra tilbud til barn og unger, og det synes jeg er fint. Vi glemmer fort av ungene, og har vi ikke noe til dem så maser de, og så reiser familien tilbake. Hvis vi har noe for ungene så kan det hende at folk blir en dag ekstra, sier Anne Lise.