Ingrid Skanke Høsøien er ny lysdesigner på Elden

Med foreldre fra Røros og hytte på Påsken, har Ingrid Skanke Høsøien et sterkt forhold til Røros, og Elden har hun sett mange ganger siden hun så det for første gang i 1994.

Ingrid har en fireårig utdannelse ved Den Danske Scenekunstskole som lysdesigner, og jobber i Trondheim Lyd.

Kjenner på presset

– Jeg kjenner litt på presset, for det har blitt uttalt at det blir veldig mye nytt innen lys i år, men Slegghaugan er på en måte sånn de er, og det er ikke så lett å sette opp lys overalt, for det er litt ulendt terreng, så jeg vil si det er samme mal som det har vært før. Jeg blir litt skremt når alle sier at lyset blir så nytt i år, forteller Ingrid.

– Eivind Myren som har hatt lyset, har fin-tunet ganske bra hva som går an å gjøre. For en ting er at det er et kjempestort område, men lampene skal også stå ute i vind og regn, og det setter noen begrensninger, sier Ingrid, og tilføyer, – I tillegg er det mange inn- og utganger, mange hester og mange barn, så det kan liksom ikke stå lys overalt heller. 

Ny type erfaring

Ingrid har jobbet mye med konserter, og turnert mye med band. Hun har også jobbet en del med teater, men å jobbe med teater utendørs er en ny erfaring. Elden er en omfattende produksjon, og for å lys-sette det gigantiske utendørs-området, brukes det 154 lamper.

– Det er første gang jeg gjør skuespill utendørs, og det er en annen måte å tenke på, og et annet type arbeid. Jeg er stort sett vant til å jobbe innendørs, hvor det for det første kan bli mørkt, så jeg har kontroll på lyset, og for det andre så er det ofte at publikum ser på en scene, som vi i stor grad kan kontrollere hva man ser på. Men her sitter man i åpent landskap og dagslys, og alt er synlig, forklarer Ingrid.

– Hva er hovedoppgaven din som lys-designer i en slik forestilling? 

– Det handler om å forsterke følelsene og emosjonene som oppstår i scenene. Det er ofte sammen med musikken at lyset kan skape bilder, og musikken trengs for å få tegnet ut de bildene, avslutter Skanke Høsøien. 

Den revolusjonære Falkberget

Onsdag 27.7 skal Ragnar Kokkvoll snakke om Johan Falkbergets år i Kristiania på Ratvolden, en periode i hans forfatterskap som ofte blir glemt.

Falkberget-ringen arrangerer Onsdagskveld på Ratvolden med Ragnar Kokkvoll, som skal snakke om en litt mindre kjent side av Falkberget, den politiske Falkberget.

Foredraget omhandler perioden 1907 til 1918, hvor vi møter Falkberget som forfatter, poet, skribent og journalist i Kristiania.

De unge sosialistene

I følge Kokkvoll er det ofte Falkbergets kristne side som blir fokusert på, og derfor ønsker han nå å kaste mer lys over den politiske siden til forfatteren.

– Det er vel et faktum at den tidlige produksjonen til Falkberget, og det som ofte ikke kommer fram er den revolusjonære sosialistiske ståstedet hans, sier Kokkvoll, og tilføyer, – Den delen av Falkberget som har blitt kommunisert i de senere årene omhandler hans religiøsitet og hans forhold til kristendommen, og her snakker jeg mer om hans forhold til sosialistene i arbeiderpartiet, og han spilte en betydelig rolle, særlig ovenfor de unge, sier Kokkvoll

Den radikale dikteren fra Ålen

Kokkvoll vil belyse Falkbergets påvirkning på unge, radikale forfattere og lyrikere, og deriblant ålbyggen Petra Torske, som Falkberget kalte en “vestalinne med diadem i pannen”. Torske sto arbeiderbevegelsen nær og ga ut tre diktsamlinger.

På arrangementets nettside beskriver Kokkvoll det slik::

– Foredraget omhandler årene i Kristiania mellom 1907 og 1918. Vi møtet Falkberget som forfatter, poet, skribent og journalist.

Gallerikafé & bakgårdskunst

Eier og daglig leder av Galleri Trine, Trine Løken, inviterer gatas yrende folkeliv inn i gallerikaféen og den koselige bakgården i Kjerkgata.

Hele livet har Trine hatt en drøm om å leve som kunstner og selge maleriene sine, men det var først når hun så det ledige lokale i gata på Røros, at hun bestemte seg for å gjøre noe med drømmen.

God sommer

Mange har hatt en roligere sommer i år, med dårlig vær og mange som velger å legge ferien til utlandet. På Galleri Trine har det imidlertid vært en god sommer så langt.

– Det har vært en god sommer, kan ikke klage, det har vært jevnt og trur hver dag egentlig, siden begynnelsen på juli. Gjestene trives godt i bakgården. Det er synd at det regner såpass mye for tiden, men da blir det fullt inne da, så det er fordeler med alt. Skinner sola så sitter dem i bakgården, og regner det så kommer dem inn, men det har vært bra med folk, rapporterer Trine.

Gallerikafé

Kombinasjonen av kafé og galleri gjør seg godt i de trivelige og intime lokalene som huser gallerikaféen. Maleriene har hun malt selv, og har keramikk- og glass-kunst fra andre kunstnere. 

– Ideen er at folk skal sitte og kose seg med en kopp kaffe og noe attåt, også se på bilder og kunst, og ha en god opplevelse. Det trekker folk som ikke har tenkt seg på galleri, som likevel befinner seg på et galleri fordi de har lyst på en kopp kaffe. Det er mange som opplever og sier det, at det er så trivelig å sitte her og se på kunst mens vi drikker kaffe. Og jeg føler at den ideen har jeg oppnådd her på gallerikafeen, forteller Løken.

Bergtatt av Falkberget

– Jeg har alltid hatt en drøm om å holde på med kunst, og har vært kunstner på fritiden, men jeg har alltid hatt det i hjertet at en vakker dag så skal jeg få tiden til å holde på med kunst og drive noe lignende som det jeg gjør her. Det var på martnan at jeg for første gang så at dette huset var til salgs, også tenke jeg, – Her er det, her er muligheten min. Da tenkte jeg at den muligheten måtte jeg gripe, og ikke bare la passere, forklarer Trine.

I bakgården hvor gjestene koser seg med pannekaker og kaffe, henger blant alle den andre kunsten en serie med malerier baser på Johan Falkbergets An-Magritt.

– Når vi kom hit så ble jeg så grepet av Falkberget, så jeg leste alle bøkene om An-Magritt, og da lagde jeg en serie med malerier som handler om An-magritt. Det første bildet er mora som står i gapestokken, og det siste avbilder når An-Magritt og Johannes gifter seg i Vår Frues Kirke. Vi dro jo rundt og prøvde å finne alle plassene fra boka, og det var en artig tid, og en artig måte å bli kjent med Røros på, sier Trine.

Bruker sommeren til å oppleve det historiske Røros

Mellom kuldegrader og mygg liker kommunestyrerepresentant, Marianne Moseng Breigutu, å bruke sommeren til å besøke Rørosmuseet for hundrede gang.

Marianne Moseng Breigutu har utdanning innenfor litteraturvitenskap, og er lektor i norsk og historie. Til daglig underviser hun i samfunnsfag og filosofi på Videregående skole. 

Marianne har vokst opp i Meldalen, på Tolga og på Eidsvåg, og har bodd i Molde, Trondheim, og på Hamar. Nå bor hun på Røros.

– Og det der fikk jeg så mye spørsmål om så jeg tenkte å få laget meg en T-skjorte med slektstreet foran og «Her har jeg bodd» på ryggen, ler Moseng Breigutu. 

Motsatte interesser

Marianne er glad i litteratur, og liker å få gjort unna litt lesing på sommeren. For tiden har hun oppheng i litteratur fra 16- og 17000-tallet.

– Jeg tror alltid at jeg skal lese alt som jeg aldri ellers rekker på sommeren, men jeg har en fire-åring som har veldig motsatte interesser; Han vil springe, og jeg vil sitte og lese bøker. Han har vunnet de siste årene, fastslår Marianne.

– Har du en favorittforfatter eller bok?

– Jeg vender hele tiden tilbake til Harry Potter faktisk, og jeg elsker Lucias siste reise av Vetle Lid Larssen. Det er tøft og sært, sier Marianne.

Sommeren på røros

– Mellom kuldegrader og myggen, så er jeg veldig glad i sommeren på Røros. Det er ingenting på kloden som gjør meg så lykkelig over fint vær som sommeren på Røros, når den først kommer, forteller Marianne, – også liker jeg å gå i skogen. Jeg liker å være på Doktortjønna med fireåringen, for det er et så fantastisk område. Jeg liker det historiske Røros. Jeg liker å gå og lukte på gruvene. Jeg liker å finne steiner og snuble over gamle rester av jern eller hva det måtte være. Jeg liker også å besøke Rørosmuseet for hundrede gang, og Olavsgruva for tjuende. 

– Favoritt historisk turmål?

– Christianus Sextus. Det å gå veien fra Kongens gruve og se hvordan det går fra fjell-landskap til å bli mer og mer preget av kulturhistorie, og så komme inn i den ruinen som står og speiler seg i vannet der, sier Marianne. 

– Er det noen politiske saker som opptar deg spesielt for tiden?

– Jeg ble lei meg av vedtaket om Falkberget-kjøpet, så jeg må innrømme at når jeg gikk fra kommunestyremøtet den dagen, så tok jeg sommerferie, sier Marianne, og fortsetter, – Jeg tenker at vi allerede har besøkshjem. Vi har Ratvolden. Jeg tenkte i denne saken at det ville vært veldig feil å la selve huset Falkberget stå tomt som et besøkshus. Der hadde man måtte gjort noen ting for å holde huset levende og i god stand. Der hadde det vært spennende å prøve å få til en forfatterbolig for eksempel. 

Marianne mener at Falkberget var og er mye mer enn en forfatter, og at verdien han har hatt for Røros er uvurderlig.

– Visste du at det er på grunn av at Falkberget satt i Kringkastingsrådet at Røros står på værkartet? Det er på grunn av Falkberget at jeg har arbeidsplassen min Røros Videregående. Det er på grunn av Falkberget at vi har flyplass. Folk snakker om forfatterskapet, og det synes jeg er så begrensende. Jeg synes det som er mest fascinerende er mennesket Falkberget, forteller Moseng Breigutu.