tirsdag, 21 juni 2022, 21:00

Førstkommende helg arrangerer Røros IL Bergstadcupen på Øra Stadion. Dette blir årets store fotballeventyr på Øra. De første kampene skal etter planen spilles fredag klokken 17.00. Nesten 1000 unge fotballspillere deltar på Bergstadcupen 2022.

Fotballspillere fra ni til 14 år deltar på fotballeventyret. Det jobbes også med å få til ei micro-turnering for sju til åtte-åringer. 95 lag deltar på cupen. I løpet av helga skal det spilles nesten 250 kamper, og 25 – 30 dommere skal i aksjon.

-Det er en stor gjeng som er ute på Øra her, og skal fylle stadion med liv og røre, sier leder for Bergstadcupen 2022, Lise Krokan Kverneng. Hun synes det er veldig artig å kunne arrangere cup igjen etter pandemien.

Finaler

I cupen er det breddefotball fra 12 år og nedover. De spiller fire – fem kamper hver. Det skal spilles kamper på både kunstgress og gressbaner. Cupen avsluttes søndag ettermiddag med finalene til 13 og 14-åringene, i både jente og gutteklassene.

Frivillige

2022 er Frivillighetens år, og frivillighet det er en viktig del av Bergstadcupen. Lise sier at hadde det ikke vært for frivillighet så hadde det ikke blitt Bergstadcup. Cupen har en hovedkomite med rundt ti personer. De er helt avhengige av foreldre, foresatte, besteforeldre, tanter og onkler som stiller opp på dugnad. Det har vært litt tungt å komme igang igjen med dugnad etter korona-pandemien, men Lise sier at de skal komme i mål tilslutt. I løpet av fotball-helga er det 400 – 500 dugnadsvakter som dekkes. Det er et puslespill som skal på plass.

De første frivillige som må på plass er de i hovedkomiteen, det begynner idrettslaget å jobbe med rett etter forrige cup. I år ble det litt forsinkelser fordi det var usikkert om det kunne arrangeres cup på grunn av pandemien. Dugnadslistene har hovedkomiteen jobbet med den siste måneden. Utfordringene er å få listene ut slik at alle sammen får beskjed om at de skal på dugnad.

Trøndelag

De fleste lagene som deltar på Bergstadcupen kommer fra Trøndelag. Lagene møter andre motstandere i cupen enn de møter i serien til vanlig. De lagene som spille sammen i serien prøver arrangøren å ikke sette i samme pulje i cupen, slik at lagene skal få møte nye motstandere.

Mat

Maten er viktig når man skal spille fotballcup. Måltidene blir servert i Verket Røros. Kokk Ivar Fiskvik kommer til årets cup. Bergstadcupen blir i år arrangert for 39. gang, og Ivar Fiskvik kommer til cupen for 39. gang for å lage mat til de unge fotballspillerne.

-Da har vi god mat med frokost, lunsj og middag alle dager, sier Lise.

Bare 5 av 38 kommuner i Trøndelag har en etablert frivillighetspolitikk. Det kan bli et problem når det nå kommer store flyktningestrømmer fra Ukraina, sier Frivillighet Norge.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. Tekst: Tore Østby

Forskning viser at kommuner som har en vedtatt frivillighetspolitikk, er en bedre tilrettelegger og har en lavere terskel for dialog og samhandling med frivillige lag og foreninger. Frivillighet Norge har utviklet et kart som viser hvilke kommuner som har en etablert frivillighetspolitikk. Her er Nordland ganske rødt, siden få av kommunene har en etablert politikk.

Må være klare til samarbeid om flyktninger

Gode, etablerte samarbeid er viktigere enn noen gang nå, når flyktningene kommer, mener Frivillighet Norge.

– Norske kommuner har allerede begynt å ta imot flyktninger, og flere vil komme de nærmeste månedene. Da er det viktig at norske kommuner er klare – også til å samarbeide med frivilligheten. Uten en etablert frivillighetspolitikk begynner kommunene på minussida når behovene dukker opp, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Statsministeren: Bare frivilligheten kan invitere på sjakk

– Uten unntak sier kommunene til meg at frivilligheten er avgjørende for at de lykkes.

Det sa statsminister Jonas Gahr Støre om kommunenes arbeid med å bosette flyktninger da han nylig talte til de frivillige organisasjonene på Frivillighet Norges årsmøte. Statsministeren var også krystallklar på at det er frivilligheten som best kan inkludere flyktninger i fritidsaktiviteter.

– Flyktningene får språktilbud, opplæringstilbud og jobbtilbud. Men hele integreringsutfordringen ligger i å bli hentet og invitert med folk på sjakk, fotball, i foreningsliv. Den jobben kan ikke det offentlige eller et privat marked bestille og fikse. Det er deg og meg og de frivillige organisasjonene som er gode på det, sa Jonas Gahr Støre.

Viktig koblingsrolle

Det er aldri for sent å formalisere samarbeidet med frivilligheten, sier politisk seniorrådgiver i Frivillighet Norge, Bjørn Lindstad. I flere år har han bistått norske kommuner i å utvikle frivillighetspolitikk i dialog med lokale lag og foreninger, og han mener særlig at kommunenes koblingsrolle er sentral.

– Det er vanskelig for flyktninger som kommer til norske kommuner å ta kontakt med frivillige organisasjoner, for de vet ikke hvem disse er og hva de gjør. Kommunene må ta ansvar for å kartlegge frivilligheten, formidle oversikt over denne og legge til rette for deltakelse, ikke minst for nye innbyggere, sier Lindstad, og skynder seg å legge til at Frivillighet Norge kan bistå i dette arbeidet.

Et hestehode foran

– En rekke stortingsmeldinger og nasjonale strategier om frivillighet har understreket viktigheten av at kommunen legger til rette for en stor og mangfoldig frivillighet, og vår erfaring, ikke minst fra pandemien, viser at de kommunene som allerede har et etablert samarbeid med frivilligheten, er et hestehode foran i håndtering av kriser og utfordringer. Det må kommunene i Trøndelag ta inn over seg, understreker Stian Slotterøy Johnsen.

Litt flere tall:

23,3 prosent av alle norske kommunene hadde en frivillighetspolitikk ved utgangen av 2021. Det er 6 prosent flere enn året før.

Viken er det fylket hvor flest kommuner har en frivillighetspolitikk, med 47,05 prosent, etterfulgt av Rogaland med 43,47 prosent.

Troms og Finnmark er det fylket der færrest har en frivillighetspolitikk. Her har ingen av kommunene dette.

60,01 prosent av landets innbyggere per andre kvartal 2021 bor i en kommune med en frivillighetspolitikk. Ytterligere 8,92 prosent bor i en kommune som er på vei til å utvikle en frivillighetspolitikk.

Av Norges 100 største kommuner har 48 en frivillighetspolitikk.

Alle de 7 kommunene i Norge som har mer enn 100 000 innbyggere, har en frivillighetspolitikk

19 kommuner i Norge har over 50 000 innbyggere, av disse har 15 (78,95 prosent) en frivillighetspolitikk, og to jobber med å lage en.

182 kommuner har over 5 000 innbyggere, av disse har 65 (35,71 prosent) en frivillighetspolitikk. 12,64 prosent er på vei til å lage en men dette tallet er nok nå kunstig lavt for det er prosesser i gang som ikke er merket på kartet.

174 kommuner har under 5 000 innbyggere. I denne gruppen har 15 kommuner (8,62 prosent) en frivillighetspolitikk, og 10 er på vei til å utvikle en.

Av de 100 minste kommunene har 4 en frivillighetspolitikk, og 3 er på vei til å utvikle en.

21 kommuner har under 1 000 innbyggere, av disse har 1 kommune en frivillighetspolitikk, og en av dem er på vei til å lage en.

Klart for årets fotballeventyr på Øra

Røros er en av fem kommuner i Trøndelag som har etablert en frivillighetspolitikk