tirsdag, 21 juni 2022, 21:00

Klart for årets fotballeventyr på Øra

tirsdag, 21 juni 2022, 21:00 av Tove Østby

Førstkommende helg arrangerer Røros IL Bergstadcupen på Øra Stadion. Dette blir årets store fotballeventyr på Øra. De første kampene skal etter planen spilles fredag klokken 17.00. Nesten 1000 unge fotballspillere deltar på Bergstadcupen 2022.

Fotballspillere fra ni til 14 år deltar på fotballeventyret. Det jobbes også med å få til ei micro-turnering for sju til åtte-åringer. 95 lag deltar på cupen. I løpet av helga skal det spilles nesten 250 kamper, og 25 – 30 dommere skal i aksjon.

-Det er en stor gjeng som er ute på Øra her, og skal fylle stadion med liv og røre, sier leder for Bergstadcupen 2022, Lise Krokan Kverneng. Hun synes det er veldig artig å kunne arrangere cup igjen etter pandemien.

Finaler

I cupen er det breddefotball fra 12 år og nedover. De spiller fire – fem kamper hver. Det skal spilles kamper på både kunstgress og gressbaner. Cupen avsluttes søndag ettermiddag med finalene til 13 og 14-åringene, i både jente og gutteklassene.

Frivillige

2022 er Frivillighetens år, og frivillighet det er en viktig del av Bergstadcupen. Lise sier at hadde det ikke vært for frivillighet så hadde det ikke blitt Bergstadcup. Cupen har en hovedkomite med rundt ti personer. De er helt avhengige av foreldre, foresatte, besteforeldre, tanter og onkler som stiller opp på dugnad. Det har vært litt tungt å komme igang igjen med dugnad etter korona-pandemien, men Lise sier at de skal komme i mål tilslutt. I løpet av fotball-helga er det 400 – 500 dugnadsvakter som dekkes. Det er et puslespill som skal på plass.

De første frivillige som må på plass er de i hovedkomiteen, det begynner idrettslaget å jobbe med rett etter forrige cup. I år ble det litt forsinkelser fordi det var usikkert om det kunne arrangeres cup på grunn av pandemien. Dugnadslistene har hovedkomiteen jobbet med den siste måneden. Utfordringene er å få listene ut slik at alle sammen får beskjed om at de skal på dugnad.

Trøndelag

De fleste lagene som deltar på Bergstadcupen kommer fra Trøndelag. Lagene møter andre motstandere i cupen enn de møter i serien til vanlig. De lagene som spille sammen i serien prøver arrangøren å ikke sette i samme pulje i cupen, slik at lagene skal få møte nye motstandere.

Mat

Maten er viktig når man skal spille fotballcup. Måltidene blir servert i Verket Røros. Kokk Ivar Fiskvik kommer til årets cup. Bergstadcupen blir i år arrangert for 39. gang, og Ivar Fiskvik kommer til cupen for 39. gang for å lage mat til de unge fotballspillerne.

-Da har vi god mat med frokost, lunsj og middag alle dager, sier Lise.

Ny lege ansatt på legesenteret

tirsdag, 21 juni 2022, 15:00 av Svend Agne Strømmevold

Det er ansatt en ny lege, men det mangler fortsatt å bemanne en vikariatstilling.

Tonja Pantelatos er ansatt i 100 prosent fast stilling og tiltrer 1. september. Samme dag starter også fastlege Martin Møen.

Fortsatt mangler det å fylle en vikariat-stilling på 80 prosent.

– Vi har fått ansatt en lege i 100 prosent fast stilling, så det er vi veldig fornøyd med å ha lyktes med, for det vil gjøre situasjonen litt bedre for dem som er ansatt som leger fra før og, at vi får styrket opp laget og staben. Vi jobber også fortsatt litt med å få fylt en stilling til et vikariat, og håper at vi kan komme i land med noe der og. Da blir det et ganske bra team, sier virksomhetsleder helse Frode Bukkvoll

Spennende utbyggingsplaner for Autotomta

tirsdag, 21 juni 2022, 12:02 av Anita Sivertsgård

Ren Røros er klar for å starte reguleringsprosessen med å utvikle Autotomta til å bli en sentrumsnær park med boliger, kontorer og butikker, men ikke minst et møtested med variert tilbud for både fastboende, hyttefolk og turister.

I disse dager leverer Ren Røros planene de har for fremtiden på Autotomta til Røros kommune. Det har vært en lang prosess med en historie som har pågått i nesten 20 år, men det siste halve året har det skjedd et viktig steg i prosessen for å få gjort noe med området.

– Dette er en fantastisk fin tomt, så det er for gæli at vi utnytter dette området så dårlig som det vi gjør nå i dag. Vi fant ut at vi måtte kjøre i gang igjen prosjektet og startet en ny utredning for hva vi kunne gjøre for å utvikle området for fremtiden, sier Arnt Sollie, administrerende direktør i Ren Røros.

Planene som de har landet på for Autotomta er at det skal bli en sentrumsnær park med boliger, kontorer og butikker – og ikke minst et røft sted der man kan få lokale produkter, lokal mat og lokal drikke. Det skal også bli et møtested med variert tilbud med vekt på natur og friluftsliv for både fastboende, hyttefolk og turister. Det nye navnet på området vil bli Autoparken.

Dette gamle bygget fra 1954 planlegges og rives, for å bli erstattet med et nytt næringsbygg. Foto: Anita Sivertsgård

Bygger på identiteten til Røros

Etter en arkitektkonkurranse har juryen som har valgt ut det beste utkastet bestått av;
Svein Kvam, prosjektleder og sekretær for juryen, Karl Knudsen AS; Hans Vintervold, Rørosbanken; Dag Øyen, Røros kommune; Ole Petter Bjørseth, Kjeldsberg Eiendom AS; Hege Ødegård, Johan Kjellmark AS; Per Martin Haugen, Røros Auto AS; Yama Meskinyar, Nylander; Aud Selboe, Ressurs; Kristin Bendixvold, Rørosregionen næringshage; Arnt Sollie, Ren Røros AS; Anita Løseth, Ren Røros AS valgt løsningen til arkitektene i Pir2.

Bidraget fra Pir2 bygger på identiteten til Røros, og det som er karakteristisk for Røros. Arkitekturen er funksjonell og spennende, med et tydelig framtidsrettet preg. Det uttrykker god bydelsutvikling arkitektur og aktivitetstilbud.

– Pir2 har virkelig satt seg inn i Røros og kommet med en veldig spennende mulighetsstudie for tomta. Samtidig som arkitektene har laget sin studie for området har det blitt jobbet med et parallelløp som skal sikre at dette prosjektet er gjennomførbart. Vi har lagt vekt på løpende avstemming med kommunen for hva som er rammene og mulighetene vi har på området, så slik sett har det vært en god og dialog med kommunen hele veien, sier prosjektleder, Svein Kvam fra Karl Knutsen AS.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Autoparken café, som de ønsker skal ligge med utsikt mot Gjettjønna. Ill: PirII

Sentrumsnære leiligheter

I første runde kan det bli bygget fra 20 til 30 boliger i Autoparken. Hvis hele området blir tatt i bruk, kan det antall boliger bli minst det dobbelte. Dette siste er avhengig om Røros Auto og Bergstaden Elektro blir med på løsningen, som nå har kommet på bordet.

Det skal være variasjon av botilbud, men med vekt på sentrumsnære leiligheter. Det vurderes også mindre leiligheter rettet mot yngre folk, samt botilbud rett mot de som har behov for tilpasset og lett tilgjengelig bolig. Eldre kan også få et tilbud som det er å flytte til nye, vedlikeholdsfrie og sentrumsnære leiligheter.

Går alt etter planen kan byggingen av boliger komme i gang om knappe to år. Det legges vekt på det spesielle som ligger i å være i nærheten til Gjettjønna. Området kan på sikt kobles sammen med Litj-Øra, hvor det planlagt nye 30 til 40 boliger.

– En regulering for området forventes å ta et års tid, og så vil prosjektering og klargjøring kreve et halvårstid, så byggestart ser vi kanskje først i årsskiftet 2023-2024, sier prosjektleder Svein Kvam.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Næringsbygg

For å få plass til nye boliger vil dagens kontorer til Ren Røros bli revet. I planen er det et moderne kontorbygg som skal gi plass til Ren Røros, men også andre leietakere. Et bygg som skal ha butikker og andre tilbud på første plan.

Ren Røros inviterer nå næringslivet til å gi innspill på hva det er mest behov for når det gjelder kontorplasser. I dag mangler Røros moderne kontorer, og tilbud for de som trenger kontor midlertidig. Det er et mål at dette skal bli et senter for fornying og utvikling av nye arbeidsplasser i regionen. Tilbudet om arealer som kan brukes av eksisterende bedrifter, nye innovative prosjekter og som kan tilbys de som trenger midlertidige lokaler eller et arbeidssted for hyttefolk.

Fakta

Hele området som nå reguleres er på rundt 25 mål. Av dette eier Ren Røros rundt halvparten. Røros Auto, som er invitert til å være med i prosjektet, eier rundt syv mål.

Området eies av Ren Røros, Røros Auto, Bergstaden Elektro, Haugen/Grande, Haugen og Telwest.

Reguleringsarbeidet vil gå fra sommer 2022 til sommer 2023. Tidligste byggestart årsskiftet 23/24.

Blåtimen: Slik man ser for seg at Autoparken kan være en av de mange flotte vinterdagene på Røros. Ill: PirII

Nye tall for drivstoffpriser: Rekord-økning

tirsdag, 21 juni 2022, 11:00 av Anita Sivertsgård

Dieselprisen har økt med 49 prosent på ett år. Bensin har økt med 43 prosent, viser nye tall fra SSB.

– Nå må regjeringen innse alvoret og kutte avgiftene, sier Thor Egil Braadland, ansvarlig for myndighetskontakt i NAF, Norges Automobil-Forbund.

Prisene på bensin og diesel fortsetter å øke. Snittprisen for en liter bensin i mai i år var på 22,96 kroner, og dieselprisen var 22,39 kroner.

– Det er en skremmende økning, og mange husholdninger sliter med disse rekord-prisene. Gjennom vinteren og våren har vi etterlyst tiltak, men blitt møtt av taushet. Regjeringen har lovet å kutte avgifter som rammer vanlige folk men følger ikke opp egne løfter, selv i en så ekstrem situasjon, sier Braadland.

Økningene rammer distriktene hardest

På en måned alene har prisen på drivstoff økt med henholdsvis 8,10 prosent for bensin og 6,67 prosent for diesel. Det er økninger som rammer spesielt hardt i distriktene, hvor færre har elbil og folk er avhengig av bilen for å få hverdagen til å gå opp.

– Vi har lagt frem en pakke på 30 milliarder kroner som vil få ned prispresset for bilistene og bidra til at flere kan skaffe seg elbil. Avgiftskutt er det viktigste tiltaket, og regjeringen kan få pumpeprisen betydelig ned om de bare vil, sier Braadland.

I Sverige har regjeringen kommet med en kontantstøtte til bilistene. NAF har foreslått en liknende ordning i Norge også, samt å kutte omregistreringsavgift på elbil, kutte trafikkforsikringsavgiften og slette bompengegjeld.

Røros er en av fem kommuner i Trøndelag som har etablert en frivillighetspolitikk

tirsdag, 21 juni 2022, 6:00 av Trøndelagsnytt

Bare 5 av 38 kommuner i Trøndelag har en etablert frivillighetspolitikk. Det kan bli et problem når det nå kommer store flyktningestrømmer fra Ukraina, sier Frivillighet Norge.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. Tekst: Tore Østby

Forskning viser at kommuner som har en vedtatt frivillighetspolitikk, er en bedre tilrettelegger og har en lavere terskel for dialog og samhandling med frivillige lag og foreninger. Frivillighet Norge har utviklet et kart som viser hvilke kommuner som har en etablert frivillighetspolitikk. Her er Nordland ganske rødt, siden få av kommunene har en etablert politikk.

Må være klare til samarbeid om flyktninger

Gode, etablerte samarbeid er viktigere enn noen gang nå, når flyktningene kommer, mener Frivillighet Norge.

– Norske kommuner har allerede begynt å ta imot flyktninger, og flere vil komme de nærmeste månedene. Da er det viktig at norske kommuner er klare – også til å samarbeide med frivilligheten. Uten en etablert frivillighetspolitikk begynner kommunene på minussida når behovene dukker opp, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Statsministeren: Bare frivilligheten kan invitere på sjakk

– Uten unntak sier kommunene til meg at frivilligheten er avgjørende for at de lykkes.

Det sa statsminister Jonas Gahr Støre om kommunenes arbeid med å bosette flyktninger da han nylig talte til de frivillige organisasjonene på Frivillighet Norges årsmøte. Statsministeren var også krystallklar på at det er frivilligheten som best kan inkludere flyktninger i fritidsaktiviteter.

– Flyktningene får språktilbud, opplæringstilbud og jobbtilbud. Men hele integreringsutfordringen ligger i å bli hentet og invitert med folk på sjakk, fotball, i foreningsliv. Den jobben kan ikke det offentlige eller et privat marked bestille og fikse. Det er deg og meg og de frivillige organisasjonene som er gode på det, sa Jonas Gahr Støre.

Viktig koblingsrolle

Det er aldri for sent å formalisere samarbeidet med frivilligheten, sier politisk seniorrådgiver i Frivillighet Norge, Bjørn Lindstad. I flere år har han bistått norske kommuner i å utvikle frivillighetspolitikk i dialog med lokale lag og foreninger, og han mener særlig at kommunenes koblingsrolle er sentral.

– Det er vanskelig for flyktninger som kommer til norske kommuner å ta kontakt med frivillige organisasjoner, for de vet ikke hvem disse er og hva de gjør. Kommunene må ta ansvar for å kartlegge frivilligheten, formidle oversikt over denne og legge til rette for deltakelse, ikke minst for nye innbyggere, sier Lindstad, og skynder seg å legge til at Frivillighet Norge kan bistå i dette arbeidet.

Et hestehode foran

– En rekke stortingsmeldinger og nasjonale strategier om frivillighet har understreket viktigheten av at kommunen legger til rette for en stor og mangfoldig frivillighet, og vår erfaring, ikke minst fra pandemien, viser at de kommunene som allerede har et etablert samarbeid med frivilligheten, er et hestehode foran i håndtering av kriser og utfordringer. Det må kommunene i Trøndelag ta inn over seg, understreker Stian Slotterøy Johnsen.

Litt flere tall:

23,3 prosent av alle norske kommunene hadde en frivillighetspolitikk ved utgangen av 2021. Det er 6 prosent flere enn året før.

Viken er det fylket hvor flest kommuner har en frivillighetspolitikk, med 47,05 prosent, etterfulgt av Rogaland med 43,47 prosent.

Troms og Finnmark er det fylket der færrest har en frivillighetspolitikk. Her har ingen av kommunene dette.

60,01 prosent av landets innbyggere per andre kvartal 2021 bor i en kommune med en frivillighetspolitikk. Ytterligere 8,92 prosent bor i en kommune som er på vei til å utvikle en frivillighetspolitikk.

Av Norges 100 største kommuner har 48 en frivillighetspolitikk.

Alle de 7 kommunene i Norge som har mer enn 100 000 innbyggere, har en frivillighetspolitikk

19 kommuner i Norge har over 50 000 innbyggere, av disse har 15 (78,95 prosent) en frivillighetspolitikk, og to jobber med å lage en.

182 kommuner har over 5 000 innbyggere, av disse har 65 (35,71 prosent) en frivillighetspolitikk. 12,64 prosent er på vei til å lage en men dette tallet er nok nå kunstig lavt for det er prosesser i gang som ikke er merket på kartet.

174 kommuner har under 5 000 innbyggere. I denne gruppen har 15 kommuner (8,62 prosent) en frivillighetspolitikk, og 10 er på vei til å utvikle en.

Av de 100 minste kommunene har 4 en frivillighetspolitikk, og 3 er på vei til å utvikle en.

21 kommuner har under 1 000 innbyggere, av disse har 1 kommune en frivillighetspolitikk, og en av dem er på vei til å lage en.