Åpning av Øverhagaen

I dag var det offisiell åpning av Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter, med taler, underholdning og åpent hus.

Mange dukket opp i storsalen på Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter for den offisielle åpningen av bygget.

Framtidsretta tjenester

Åpningsseremonien fant sted i storsalen, og åpnet med at Prosjektleder for byggeprosjektet, Mads Tamnes, fortalte om bygget og viste en video av byggeprosessen.

Deretter tok kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås ordet og snakket litt om den politiske prosessen som lå til grunn for satsningen på Øverhagaen.

– Vedtaket som kommunen gjorde var å fange framtida, framtidsretta tjenester, og ikke minst være litt i forkant av den demografiske utviklingen vi ser med stadig flere eldre, og at vi må legge om tjenestene våre for å imøtegå det på en god måte, sånn at brukerne våre fortsatt kan få gode kvalitative tjenester fra Røros kommune, fortalte Forbord Jensås.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Svend Agne Strømmevold.

Stolt ordfører

Etter kommunedirektøren hadde snakket om tilblivelsen av det nye bygget, tok ordfører Isak V. Busch over og holdt en åpningstale. Der ga han blomsterbuketter til støttespillere som hadde vært sentral under prosjektet: Ruta entreprenør AS, Husbanken, Kvadrat arkitekter og Prosjektutvikling Midt-Norge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ordføreren klipte snora. Foto: Svend Agne Strømmevold

Så kom øyeblikket hvor Ordføreren klipte over snora og åpnet bygget offisielt. 

– Jeg håper og tror at et moderne omsorgsbygg vil bidra til å gjøre hverdagen på Øverhagaen god. Jeg er kjempestolt over resultatet, at vi kan tilby så flotte fasiliteter innenfor omsorgen som vi nå gjør til innbyggere i Røros kommune, fortalte V. Busch.

Landa på føttene

Etter ordføreren åpnet bygget fikk vi underholdningsinnslag fra Vegar Dahl og Kirsti Sæter, som ved gitar og sang løftet stemningen under åpningsseremonien.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vegar Dahl og Kirsti Sæter i storsalen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Prosjektleder Mads Tamnes var fornøyd både med åpningen og prosessen fram mot dagen. 

– Det har vært helt utrolig spennende, artig, og ikke minst lærerikt. Jeg må si at jeg er stolt nå som vi kan vise fram et sånt bygg. Vi landa på føttene, fortalte prosjektlederen.

– Hva har den største utfordringen vært under prosessen?

– Kanskje det å nå ut til alle, bevisstgjøring av valg som blir tatt, det å klare å være tydelig nok på hvilke konsekvenser visse valg kan få. Vi jobber med proffe folk, vi har en stor, proff entreprenør, dyktige arkitekter, et byggherreombud som har vært med på tilsvarende prosjekt, så vi er jo veldig bra skodd på administrasjons-sida, som er en nøkkel i et slikt prosjekt, fortalte Mads Tamnes

Mads Tamnes. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Det vil pågå nattarbeid ved Røros stasjon denne uka

Det vil pågå nattarbeid fra i dag 20.06 til torsdag morgen 23.06. Arbeidet vil foregå mellom kl.20:00 – 08:00. 

I forbindelse med at Røros- og Solørbanen får nytt digitalt signalsystem, skal Bane NOR og  entreprenør Gjermundshaug Anlegg AS foreta anleggsarbeid ved Røros stasjon. Det vil bli benyttet gravemaskin og i korte perioder betongsag, og de nærmeste naboene vil derfor kunne oppleve noe støy. Det vil ikke foregå støyende arbeid mellom 23:00 og 01:00.

Tømrermester har meldt oppbud

På grunn av ettervirkninger etter blant annet koronapandemien har i dag Tømrermester A. Borgos meldt inn oppbudsbegjæring til tingretten.

Tømrermester A Borgos AS informerte for en tid tilbake sine leverandører om betalingsstans og  forsøk på å få til en frivillig gjeldsakkord med selskapets kreditorer.

– Styret i bedriften har i dag vurdert situasjonen, og funnet det lite sannsynlig at videre arbeid med en  gjeldsakkord vil føre frem, sier daglig leder Axel Borgos, i et brev til sine leverandører.

Tømrermester A Borgos AS er sterkt berørt av ettervirkningene av koronapandemien, i form av økte kostnader, redusert etterspørsel og svak inntjening på kontrakter som ble inngått før de kraftige prisøkningene på byggevarer og materiell.

Etter styrets vurdering vil dermed selskapets betalingsudyktighet ikke være forbigående. 

Som en konsekvens av dette vedtok styret å innlevere oppbudsbegjæring til  tingretten.

Tatt i promillekontroll

En mann i 60-årene er tatt med til legevakt for bevissikring etter mistanke om promillekjøring.

Kontrollen fant sted i Johan Falkbergets vei mandag formiddag.

– Vi oppretter sak, og føreren er blitt avhørt, skriver politiet på Twitter klokka 11.20.

Debatten om hovedhuset på Falkberget

I dette leserinnlegget tar Åse Juveli Berg for seg debatten som har vært rundt hovedhuset på Falkberget i forbindelse med at det nå skal selges. 

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag 16. juni 2022 vedtok Røros kommunestyre at de ikke skulle benytte forkjøpsretten til hovedhuset på Falkberget. Med ordførerens dobbeltstemme.

Eiendommene Ratvolden, som Falkberget selv bygde opp fra 1922, og Falkberget (Trondalen), Falkbergets barndomshjem, ble testamentert til Staten i 1988. Staten takket nei, og Røros kommune ble eier av eiendommene med all bebyggelse. Unntaket var hovedhuset på Falkberget som ble testamentert til Aasta Falkbergets adoptivdatter Berit Elise Engøy.

Men «Vedskjulloftet» i annen etasje der Johan Falkberget skrev mange av sine romaner, skulle tilhøre det offentlige.

I dette huset var det også Magnus Falkberget i andre etasje mot nord innredet øvingslokaler for sitt teater.

I 2012 bestemte familien å selge huset. Røros kommune fikk tilbud om å kjøpe det. Kulturstyret gikk inn for kjøp, formannskapet gikk inn for kjøp, men etter benkeforslag, vedtok kommunestyret å ikke å kjøpe den 20.12.2012. Hovedhuset ble derfor solgt på det åpne markedet, og Bjørn Remen kjøpte huset fra Engøy i 2013.

Remen bestemte seg i vår for å selge huset og informerte Røros kommune om dette 8. april i år.

22. april ble det kjent for oss alle gjennom Arbeidets Rett.

5. mai hadde Randi Borgos og Torgun Brean et leserinnlegg i Fjell-Ljom med tittel «Arven etter Falkberget må være statens ansvar».

25. mai fulgte redaktør i Fjell-Ljom, Nils Kåre Nesvold, opp med lederen «Statlig eierskap», der han avslutter med uthevet skrift: «Vi mener både Trondalen, Ratvolden og pressemuseet må inn på statsbudsjettet. Hansken er kastet og det er i første omgang opp til ordføreren å ta den opp og følge opp. Nasjonale verdier må fortsatt være statens ansvar.»

To dager etter, i brev datert 27. mai skriver ordføreren brev til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen: «Eiendommene etter Johan Falkberget».

I brevet heter det blant annet:

«Jeg er bekymret for hvordan eiendommene etter Johan Falkberget best kan tas vare på og forvaltes for fremtiden.

Røros kommune eier i dag Ratvolden, mens hovedhuset på Falkberget er i privat eie. Dikterloftet på Falkberget har en klausul ved seg som gjør at det er tilgjengelig for Røros kommune. Jeg har blitt gjort kjent med at eieren på Falkberget nå vurderer å selge, og det har aktualisert dette temaet.»

I brevet står det altså 27. mai: «Jeg har blitt gjort kjent med at eieren på Falkberget nå vurderer å selge.»

27. mai!

Da hadde kommunen visst det siden 8. april at Remen ville selge, og fristen han hadde satt for svar om kommunen ville benytte seg av forkjøpsretten, var 8. juni. En frist de fikk forlenget til 16. juni. (Litt rart er det at dette brevet ikke er lagt ut i postlista før 2. juni. Normalt legges brev ut ganske raskt.)

8. juni er saksframlegget fra kultursjef Morten Tøndel lagt ut i kommunens postliste. Med innstilling om ikke å bruke forkjøpsretten.

Røros-Nytt hadde en sak om salget 13. juni. Ett av spørsmålene de stilte kultursjefen var:

«Mange har engasjert seg i saken om salget av Trondalen. Det har kommet forslag om både kronerulling eventuelt at det kan være andre stiftelser, lag og foreninger som kunne kjøpe eiendommen, men også forslag om kommunesamarbeid mellom Røros og Holtålen har blitt nevnt i diskusjonen på sosiale medier. Røros kommune har så langt i saken ikke undersøkt om det kan være aktuelt om det er noen andre som kunne ha overtatt huset, og ivaretatt dikterloftet slik det fremstår i dag.

– Det har ikke vært en problemstilling for vår del. Vi har ikke gjort noe annet enn å forholdt oss til de avtalene som finnes. Både testamentet og avtalen som er gjort med Bjørn Remen. Vi har ikke undersøkt noen alternativ om det er noen andre som kan gå inn å kjøpe huset, eller kronerulling som noen har foreslått. Det ville ha tatt tid å gjøre noe slikt og vi vet at dagens eier har et ønske om en avgjørelse på dette så raskt som mulig og vi har lovet han ei tilbakemelding på dette nå etter kommunestyremøtet på torsdag, sier kultursjef, Morten Tøndel.»

 «Vi har ikke undersøkt noen alternativ om det er noen andre som kan gå inn å kjøpe huset, eller kronerulling som noen har foreslått. Det ville ha tatt tid å gjøre noe slikt …»

2 måneder hadde de!

Det burde vært mer enn nok tid dersom de virkelig ville.

Det er heller ikke i saksframlegget sagt noe om mulighetene et kjøp av huset ville gitt. Hovedhuset på Falkberget er den eneste bygningen på eiendommene som er i god stand. Med innlagt vann og avløp. I løpet av de siste årene er også viktig vedlikeholdsarbeid utført av eieren. Huset åpner for bruk på en rekke måter. Det er et hus som kunne gitt kommunen viktige inntekter til bruk ellers på eiendommen. Ideene var mange den gangen kommunen sist kunne kjøpt huset, i 2012.

At tilstanden for bygningene på Ratvolden roper på vedlikehold, og at det også gjelder de bygningene kommunen eier nede på Falkberget, burde jo for lengst ha fått fart på kommunen til å finne løsninger for forvaltningen uavhengig om hovedhuset på Falkberget var til salgs eller ikke.

Røros-Nytt tok 13. juni også kontakt med kulturdepartementet om saken og fikk til svar at dette var en sak av stor interesse for dem.

Mange andre har engasjert seg i saken. Rørosbanken, Ren Røros (E-verket) og private kunne gått inn om de hadde blitt spurt, men det hadde krevd en plan.

I Arbeidets Rett 13. juni skrev Eirin Folde innlegget «Falkberget må være i det offentliges eie» som hun avslutter slik:

«SOM FALKBERGET skrev sjøl: «Det er etter de gode ord det vokser og gror, ikke etter småskårenhet og pirkeri. Det har ennå ikke flyttet verden et lusefjed fremover»

FALKBERGET HAR både direkte og indirekte stor ære for å ha satt vår historie og kultur på kartet. FALKBERGET MÅ være i det offentliges eie.»

Ulf Ertsås hadde i samme avis et godt innlegg som han avslutter slik: «Jeg mener kommunen blir fattigere om den ikke bruker forkjøpsretten til kjøp av Falkberget enn om den bruker midler på dette.

Fins det kanskje andre aktører som vil og kan bidra til å reise pengene? Fins det næringslivsaktører som kan skyte inn penger til formålet? Kan lokale banker bidra? Eller Falkbergets nesten livslange forlag Aschehoug?

Eller er en kronerulling tingen. Våningshuset på Ratvolden ble jo bygd på dette grunnlaget. Jeg er med.»

Kronerulling? Det var det den unge Isak Busch (nå ordfører) foreslo i 2012. Og jeg tenkte den gang at det kan da umulig være nødvendig.

Denne gangen er vi mange som kunne tenkt oss å være med. Jeg satt klar torsdag kveld for å bidra dersom avstemminga hadde gitt et annet resultat.

Fjell-Ljom hadde ny leder 16. juni, samme dag som kommunestyre-behandlingen: «Falkberget er ikke til salgs» og to artikler: «Mener staten vil være en bedre eier» (Ordføreren) og «På grensa til kulturkriminalitet» (Sturle Kojen var ikke nådig.)

Debatten i kommunestyremøtet var både lang og interessant. Ordføreren innledet med å opplyse at han ikke hadde hørt noe fra kulturdepartementet. Det var flere flotte innlegg. Og noen forstemmende. 

SV, Røroslista, Venstre, Høyre, deler av Senterpartiet (Stein Petter Haugen, Ingulf Galåen og Tove Iren Gløtheim Ryttervoll) og en representant fra Arbeiderpartiet (Erling Sven Busch) stemte for at Røros kommune skulle kjøpe Falkberget. Ære være dem.

Og takk og pris at «gammel-gammel-ordfører» Erling Sven Busch (Ap) stemte for å benytte forkjøpsretten!

Jeg engasjerte meg ikke i debatten denne gangen, mest på grunn av reiser og andre oppdrag. Men jeg fulgte med og pratet med flere. Da innstillingen kom mistet jeg motet, selv om jeg hadde et lite håp etter debatten. Så mange som snakket bra for saken. Men altså 13 mot 13 og ordførerens dobbeltstemme avgjorde.

Går sola ned for hovedhuset på Falkberget, eller åpner det seg for en eier som vil noe med kulturarven?

Strømprisene gir ekstrem konkurransevridning

Inndelingen av Norge i strømsoner gir ekstrem prisforskjell i Trøndelag. I skrivende stund er strømmen på Røros 215 ganger dyrere enn i resten av Trøndelag, som nå må betale ett øre pr. KWH.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. 

Norge er delt inn i fem strømsoner, og det meste av fylket er med i strømsone Midt-Norge. Røros kommune er med i Øst-Norge. Det gir for tiden et enormt strømprisskille på Langsvola og Rugldalen. Dette gir en voldsom konkurransevridning for foretak med vidt forskjellige kostnader, som konkurrerer i det samme markedet.

Mellom klokken 7 og 8 i morgentimene i dag var strømprisen område øst på 5,09 kroner per kilowattime (kWh). Samtidig vil strømprisen i Midt være 14 øre. I skrivende stund er strømmen på Røros 215 ganger dyrere enn i resten av Trøndelag, som nå må betale ett øre pr. KWH.

Det viser foreløpige tall fra nettsidene til strømbørsen Nord Pool.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer. Kilowattene til en dusj i Holtålen eller Tydal koster da 65 øre, mens på Røros blir prisen i overkant av 70 kroner.

Det eksisterer en kompensasjonsordning for private husholdninger som har veldig høye strømpriser. Den er langt fra tilstrekkelig til å utgjevne forskjellene.

Snittprisen i landet vil mandag ligge på 1,27 kroner per kWh. Det er 0,40 kroner høyere enn på søndag og 0,91 kroner høyere enn samme dag i fjor. Den høyeste døgnprisen på strøm mandag finner vi i Sørvest-Norge på 2,54 kroner per kWh. Deretter kommer Sørøst- og Vest-Norge med en døgnpris på 1,76 kroner og Midt- og Nord-Norge med en døgnpris på 0,14 kroner

I tillegg til spotprisen på strøm kommer forbruksavgift (16,69 øre per kWh), avgift til Enova (1 øre per kWh) og et eventuelt påslag fra strømselskapene. På toppen av det hele legges en merverdiavgift på 25 prosent, og på siden kommer nettleie. I Nordland, Troms og Finnmark er det ingen merverdiavgift på strøm, og i Finnmark og Nord-Troms slipper man også å betale forbruksavgiften.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 22 og 23 i Nord- og Midt-Norge, da på 0,07 kroner. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst- og Vest-Norge 1,55 kroner og Sørvest-Norge 1,88 kroner.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,15 og 0,01 kroner per kWh. Samme dag i fjor var den på 0,55 og 0,19 kroner per kWh.