Rørosuka: vi oppsummerer ukas lokale nyheter

Mye skjer i løpet av ei uke. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt.

I mai ble NRF-eliteokser for perioden mai til oktober 2022 valgt ut. Av 21 okser er seks av dem fra oppdrettere i Trøndelag, og en fra Røros.

Okse fra Røros på elitelisten

Anja Tjelflaat fikk jobben som daglig leder i Rørosklyngen, – Jeg har alltid elsket Røros, og får en sånn god følelse av å være her, forteller Tjelflaat.

Anja er ny daglig leder for Rørosklyngen

Bli med Amcarklubben på årets første store cruising.

Cruising med Amcarklubben

Torger Størseth har inngående kjennskap til seriemorderen Belle Gunness. På torsdag forteller han den grusomme historien på Aftenrøden på Kokkvollen.

Massemordersken til Kokkvollen

Etter det nylig ble funnet et sverd som antas å være fra vikingtiden, har arkeologene Mattis Danielsen, Nicklas Danielsen og Åsmund Aasberg gravd opp flere gjenstander.

Nye funn i Brekken

Torbjørn Maaø fra Rørosbarn mener et bilfritt sentrum er framtida. Nå ønsker han at også Bergmannsgata skal være helårs gågate.

Ja til bilfri Bergmannsgate

Kommunestyret i Røros kommune vedtok å ikke kjøpe eiendommen Falkberget/Trondalen.

Vedtak om Falkberget/Trondalen

Ingulf Galåen har gitt seg som styreleder for Rørosmat

Rørosmat: en eventyrlig utvikling

400 brød om dagen

Bakeriet på Røros har en travel sommer, og for å få levert ut nok brød til å fylle bestillingene, må bakerne bake et betydelig antall.

Bakerne Robert Thørn Kolberg og John Gunnar Hagen sørger daglig for å rulle nok brød til å fylle kvoten.

– På sommeren så baker vi sånn cirka 400 brød om dagen, pluss minus, forteller Robert, – og mest mot helga. Mesteparten skal ut til butikker og hotell, også har vi noen brød her da. Det er mye å gjøre, men det går ja.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Svend Agne Strømmevold

Thørn Kolberg er vant til at det bakes et høyt antall brød, men fikk seg fortsatt en overraskelse da han fant ut hvor mange de har solgt over en periode.

– Jeg var inne og så på PC’n her om dagen, og der ser jeg hvor mye vi har solgt med det nye systemet, som vi har hatt cirka halvparten av tida vi har vært åpen, og det var 44.000 møllerens brød som vi har rullet. Møllerens brød er det mest populære brødet vi har, og vi ruller en til to kasser om dagen, imellom 84 og 150 cirka, forklarer Robert.

John Gunnar Hagen klar for å forsyne lokalsamfunnet med brød. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Rørosmat: en eventyrlig utvikling

Ingulf Galåen gir seg som styreleder for Rørosmat etter snart 20 år.

Ingulf vokste opp på gården hjemme og kom inn i driften allerede da han var sju-åtte år gammel. Siden har han arbeidet hele livet med å utvikle Galåvolden Gård og Rørosmat.

– Fra jeg var femten år tok jeg over alt som har med økonomi og sånt hjemme. Pappa var flink å arbeide, men var ikke så flink med papir, så jeg kom inn og hjalp til på det feltet. Så gikk jeg landbruksskolen, og når jeg var ferdig der gikk jeg inn i formelt kompaniskap med foreldrene mine, forteller Ingulf.

Politisk aktiv

Ved siden av driften av gården, har Galåen vært involvert i flere verv og organisasjoner, og har i tillegg vært politisk aktiv.

– Ellers har jeg vært aktiv i politikk, både på kommuneplan og fylkesplan fra midten på 70-tallet til først på 90. Jeg har blant annet vært tillitsvalgt i Tine, Bondelaget og andre organisasjoner. Jeg har også vært engasjert i bygda, og var formann i samfunnshuset i over 20 år. Det har blitt en del verv i løpet av årene, ler Galåen.

Rørosmat

Rørosmat startet på slutten av 90-tallet og gikk da under navnet Mat i Fjellregionen. Galåen var først med som som nestleder, før han ble styreleder i 2003.

– Rørosmat har jo utviklet seg til noe helt annet enn vi greide å se for oss i starten. På 90-tallet så var det ikke vanlig med lokal mat. Det begynte å bli litt oppmerksomhet rundt det og fokus på det med miljø, men ellers så var det ikke sammenlignbart med i dag. Det har vært en enorm utvikling på oppmerksomhet om lokal mat. Det var jo veldig få lokalmatprodusenter da vi startet, mens i dag er det hundrevis, forteller Galåen.

Rørosmat har etterhvert vokst seg stort og gjort mye for merkevaren Røros og for lokalmat mer generelt. Mye har skjedd siden seks lokale produsenter gikk sammen for å lage det som etterhvert skulle bli hetende Rørosmat.

– Mat i Fjellregionen var det første regionale matmerket som ble laget i Norge, og det ble brukt som eksempel for andre distrikt på hvordan det kunne gjøres. Rørosmat har alltid vært den lokalmatsammenslutningen som har gått i bresjen og kommet lengst, forteller Galåen og legger til, – Det vi har bygget opp gjennom lokalmat har vært med å forsterke Røros som merkevare i vesentlig grad. I dag er lokalmat en viktig del av merkevaren Røros, og vi har tatt tittelen som lokalmathovedstaden, og den jobber vi hardt for å beholde.

Fra skurk til helt

For lokalmatprodusenter har det skjedd en enorm utvikling. Lokalmat har ikke alltid vært like populært, eller like enkelt å arbeide med, som det har blitt i dag.

– Det har vært en helt eventyrlig utvikling i forhold til hva vi så for oss da vi startet. På 80-tallet så følte vi som lokalmatprodusenter med direktelevering til butikker, veldig motarbeidet, og det var helt på tvers av det som var politikken fra myndighetene. Etterhvert har det snudd totalt, så jeg bruker å si at jeg gikk fra å føle meg som en skurk på 80-tallet, til å føle meg dyrket som en helt.

Med gården, Rørosmat, verv og organisasjonsvirksomhet, er det kanskje vanskelig å forestille seg at det blir så mye fritid på lokalmatgiganten, men noe får han tid til.

– Når jeg skal slappe av så må jeg bort fra gården, for der er det alltid et eller annet å holde på med. Jeg har ei bu innpå Fjellsjøen. Så har vi hytte på Hitra, og da drar jeg gjerne dit hvis jeg har mulighet til å ta fri litt lenger. Ellers så liker jeg å ta noen skikkelige ferieturer, for man må komme seg unna hvis man skal slappe av, avslutter Ingulf Galåen.