Rørosuka: Vi oppsummerer ukas lokale nyheter

Mye skjer i løpet av ei uke. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt.

Et nytt suksess kapittel hos Røros Produkter er påbegynt. Bedriften har brukt de siste fire årene på å utvikle en nyvinning som allerede er installert og prøvd ut i det nye Regjeringskvartalet.

Det er 20 år siden Edel Urstad byttet ut small og large med smekker og lekker, men endringen får fortsatt oppmerksomhet fra nasjonale medier. Nå har også bloggere og kroppspositivister begynt å snakke om Edel Designs originale klesstørrelser.

Erzscheidergården åpnet endelig igjen denne uka etter å ha vært stengt i et halvt år som følge av korona.

Denne uka har formannskapet i Røros bestemt at det skal være gågate året rundt. Rørosnytt har spurt mannen og kvinnen i gata om hva de synes om saken.

Rørosnytt har snakket med varaordfører, Christian Elgaaen, om folkets og næringslivets meninger har blitt hørt i prosessen fram mot avgjørelsen som ble gjort i formannskapsmøtet.

Stensaas Reinsdyrslakteri er videre til finalen i Trøndersk Matfestival med to ulike produkter av norsk villhjort. Det er en eksklusiv finalegjeng de er en del av.

Alle midlene som Elden nå har fått skal gå til de frivillige som stiller opp sent og tidlig for å få det spektakulære musikkteateret til å bli så fantastisk som det bare kan bli hver eneste sommer.

Årets vinner av Bergstadstipendet er keramiker Sissel Wathne. Hun er en spennende kunstner som blant annet samarbeider med Michelinrestauranten Credo i Trondheim

Linn Stav som har vokt opp i Brekken selger sin egendesign nemlig ullgenseren Røros på det nye Nasjonalmuseet som åpnet lørdag.

Onsdag 15. juni er det 40 år siden Rutt-Karin startet Frisørstuggu.
– Salongen min startet i 1982, og da var det i gulhuset ved siden av Finnegården. Der var jeg i 15 år, og flytta hit i 1997. Her har jeg nå vært i 25 år, forteller Rutt-Karin.

40-årsjubileum for Frisørstuggu

Onsdag 15. juni er det 40 år siden Rutt-Karin startet Frisørstuggu.

Rutt-Karin Engzelius begynte som lærling på Røros Hårsenter og jobbet der i fem år før hun startet sin egen salong. Nå som salongen runder 40, feirer Rutt-Karin med kakeservering og kaffe.

Forandringer

– Salongen min startet i 1982, og da var det i gulhuset ved siden av Finnegården. Der var jeg i 15 år, og flytta hit i 1997. Her har jeg nå vært i 25 år, forteller Rutt-Karin.

Vi spurte Rutt-Karin om hun syntes gata har forandret seg mye på de årene hun har vært der.

– Jeg vil ikke si at gata har forandret seg så mye. Det var litt flere klesbutikker og sånt en periode. Det som har forandret seg mest for meg som frisør er at nå er det jo veldig mange salonger her. Det var det jo ikke når vi begynte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det originale skiltet har vært med siden Frisørstuggu åpnet, og henger der den dag i dag. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Kruspermanent og afrokrøller

Selv om gata kanskje ikke har forandret seg så mye mens Rutt-Karin har drevet Frisørstuggu, har hårmotene det.

– Guttene hadde jo nesten lengre hår enn jentene i den perioden da jeg begynte. Da var det fortsatt litt Beatles-tid, og ikke sånn som de korte, barberte hodene vi ser nå for tida, minnes Rutt-Karin og fortsetter.

– Den verste trenden var jo når vi holdt på med de afrokrøll-greiene, herlighet, det var snakk om fullt av kruspermanent, også gjorde man ikke noe mer med det. Man skulle jo verken strekke, føne eller ordne noe på det. Det er nesten skrekkelig å tenke på. Det var jo liksom ikke noe frisørteknisk i det hele tatt, men det var jo lettvint for oss da. Nå er det ikke så fastlagte trender som det var på 80- og 90-tallet. Da kom det trender som alle hengte seg på, og da skulle det liksom være slik, og alle var sånn. Nå derimot er det mye mer individuelt og mye mer variert. Det er mye artigere som frisør. Før klipte vi alle likt, og det var ganske kjedelig, forklarer Rutt-Karin.

Frisørlaug

På 40 år har det skjedd store forandringer med frisørstanden.

– Det var mer kontakt mellom frisørene før. På den tida hadde vi frisørlaug, som vi holdt på med i omlag 20 år. Da hadde vi faste laugsmøter som gjaldt Røros, Os og Tynset. Vi brukte laugene til å få konsulenter hit når vi skulle ha kurs og sånn, vi hadde vi felles julebord og reiste på NM og andre ting. Etterhvert ble laugene ble nedlagt, og den fellesbiten er det ikke så mye igjen av nå, avslutter Engzelius