Etter 50 år som frisør går nå Dag Sagen inn i pensjonistenes rekker, men en aller siste hårklipp måtte han ta.
Endelig har kjeklinga som har pågått i gata på Røros fått en ende. På Dags aller siste dag som frisør fikk han endelig drømmen oppfylt med å klippe Arnfinn Strømmevold.
– Je har stått på trappa da je drev butikk i Amneusgården og ropt utover gata da det va fullt tå turista der at dem itj mått gå åt frisøren på andre sida førr da vart dem sjåanes ut som meg, sier Arnfinn Strømmevold og ler godt.
Dag som har hatt frisørsalong i Kjerkgata i 35 år rister bare på hodet over kameraten og gjør klar saksa for en god hårklipp. Dessverre så blir det med en centimeter eller to denne gangen også.
50 år som frisør
Dag startet tidlig karrieren sin som frisør og kan nå feire 50 år i faget. Før han fylte 19 år hadde han fagbrev i herrefrisørfaget og de første ti årene jobbet han i en salong på Heimdal, før det ble et år som frisørlærer på Brundalen Videregående skole.
Etter året på Brundalen gikk flyttelasset til Ålen og med det startet han sin egen frisørhistorie med egen salong som fortsatt lever i beste velgående 40 år etterpå.
Tilfeldigheter førte til Røros
Etter fem år med salong i Ålen ble en tilfeldighet til en realitet, og en ny salong midt i hjertet av Røros ble etablert.
– Det var en tilfeldighet som gjorde at det også ble frisørsalong på Røros. En telefon fra Idun Moen gjorde utslaget om at nå går turen til Røros, og med meg på laget fikk jeg Berit Langeng og året etter begynte Anne Grethe Tøndel også. Begge disse to damene er fortsatt å finne på jobb i salongen, så jeg har vært utrolig heldig. Jeg har hatt en stabil arbeidsgjeng med meg og det betyr mye.
Fra 1987 til 1998 drev Dag to frisørsalonger, men da han selv flyttet til Røros fra Ålen tok han med seg mannskap og utstyr, og fikk konsentrert drifta til kun en salong.
Artikkelen fortsetter under bildet.
64 permanenter på en måned
I årenes løp har hårmoten skiftet like ofte som all annen mote. Dag forteller om permanent-tiden som den mest arbeidsomme hvor han fra 23.november til 23.desember et år hadde 64 permanenter som skulle settes og fønes ut sammen med alt det andre som skulle gjøres som hårfarging, herreklipp og barneklipp.
– Det var helt voldsomt og jeg hadde så liten salong at jeg kun hadde plass til noen unge jenter som var med for å vaske hår innimellom. Det ble lange og tunge arbeidsdager, som jeg merker godt på kroppen min nå.
Fra drømmeyrke til drømmetilværelse
Dag beskriver livet som frisør som helt fantastisk. Mannen som elsker menneskemøter og samtidig få være kreativ, kaller det rett og slett for et drømmeyrke.
– Jeg har aldri noen gang gruet meg for å gå på jobb.
Nå skal pensjonisttilværelsen nytes med nærmeste familie. Friskluft i store porsjoner ønsker Dag seg og det er en sprek frisør som snører på seg både ski- og fjellsko ved første og beste anledning. Mye av tida fremover vil tilbringes i barndomshjemmet på Fosen hvor båten ligger fortøyd og frukthagen står og venter.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Musikalske gleder
Dag er for mange kjent som en veldig musikalsk mann med et bredt spekter å spille på. I Bergstadkoret står han som stødig tenor og sammen med flere korvenner har de nå startet eget rockeband.
– Jeg er heldigvis ferdig med dansespillingen, humrer Dag, når han får spørsmålet om at de skal ut på lokalene rundt omkring i distriktet.
– Jeg drev med dansespilling i 16 år. Jeg spilte bass i gammeldans bandet til Per Albin Vårhus, så vi reiste rundt i hele Trøndelag, og fire- fem ganger til Oslo ble det også for å spille for Ålbygglaget. Det er en tid for alt, og nå er musikken mest for egen glede.
Trøndersk mester
På mørkeloftet hjemme hos Dag ligger det flere godt bevarte hemmeligheter. Der oppbevares det pokaler etter flere år med konkurranse frisering, og det er ikke en merittliste å skjemmes over han har å fortelle om.
– Jeg er jo Trøndersk mester da både som frisørlærling og mester, sier Dag plutselig, og fortsetter. Jeg har jo vært med i NM også, kommer det veldig beskjedent frem, før han fortsetter. Det er var egentlig en spennende tid for vi var en klubb som trente en til to kvelder i uka for å perfeksjonere faget. Vi konkurrerte over hele landet og jammen prøvde vi ikke å slå svenskene et par ganger også, humrer pensjonisten, som nå legger frisørsaksa på hylla.
