Dag: 29. april 2022

Hva betyr 1. mai for deg?

– Det er Arbeidernes dag og det er en dag som bør feires fordi vi har mye å glede oss over i norsk arbeidsliv.

Vi har et trygt, godt og velorganisert arbeidsliv med stor grad av kontroll og innflytelse over egen arbeidssituasjon. Det er ikke en selvfølge å ha dette å glede seg over og resultatene har kommet med blant annet det organiserte trepartssamarbeidet som vi har i Norge. Trepartssamarbeidet skal sørge for at alle parter kommer til orde og får legge fram sitt syn på arbeidsrettsområdet og mer generelle økonomiske og samfunnspolitiske saker.

Med Høyre i regjering ble bl.a yrkesfag styrket og flere lærlingeplasser opprettet og det ble innført fri rettshjelp ved usaklig oppsigelse og lønnsinndrivelse også for de som ikke er fagorganiserte

Hva er din hovedparole?

– Vi må sørge for at folk har den kunnskapen og kompetansen som behøves i fremtidens arbeidsmarked. De som ikke har nok kompetanse, må få tilbud om påfyll.

Med Høyre i regjering ble blant annet yrkesfag styrket og flere lærlingeplasser opprettet, dette er viktig for oss i Røros Høyre i fortsettelsen også.

Hvorfor er akkurat den viktig for deg?

– Det er viktig for den enkelte innbygger i Norge å ha en å jobb å gå til. Dette bidrar til redusert utenforskap og økt verdiskapning i Norge. For oss er det derfor særdeles viktig at yrkesfag er styrket og at yrkesfag og lærlingeplassser forblir et satsningsområdet uavhengig av hvilken regjering som styrer landet vårt.

Hva betyr 1. mai for deg?

– For meg er 1. mai dagen der alle kan si høyt og tydelig ifra, og et symbol på arbeidstakeres rettigheter, frie vilje og identitet. Vi må tørre å komme med konkrete budskap så ikke dagen vannes ut til en dag for frasemakeri og ønskedrømmer. Mange har også ei lang arbeidsøkt i heimen etter endt arbeidsdag.

Balansen mellom jobb og hjem må ivaretas for hver enkelt, og solidariske ledere gir et varmere samfunn. Det har heldigvis skjedd mye siden 1670 da Spell-Ola dro til København på vegne av arbeiderne, men nå er det nye tider og nye kamper.

Hva er din hovedparole?

– 1) Grenseløs solidaritet. 2) Gi barnehageansatte lønn og tid!

Hvorfor er akkurat den viktig for deg?

– 1) Vi er alle like mye verdt, på tvers av alle grenser og økonomisk status. Flyktninger skal ha klær, hus og omsorg, og både minstepensjonisten og milliardæren skal ha hjelp til å komme seg ut av en depresjon.

2) Uten barnehagene går både likestillinga og næringslivet nedenom og hjem. De som passer på, oppdrar og utdanner våre aller minste blir viet ALT for liten oppmerksomhet. Det er flaut at denne avgjørende brikken i samfunnet vårt har så lav status. Så jeg sier: -Rop ut eller skriv en plakat! Det er din fordømte rett! Og organiser deg.

Til kommunestyremøtet torsdagkveld hadde representant Per Arne Gjelsvik stilt flere spørsmål til ordføreren som han fikk svar på. Dette omhandlet biler som er knyttet opp til kommunens drift.

Spørsmål 1
Per Arne Gjelsvik:
Mener ordføreren at de ansatte i hjemmesykepleien fortsatt skal kjøre disse bilene og evt. hvor lenge?

Ordfører:
Leasingavtale for alle leasede biler går ut i april 2023, og disse skal da erstattes med nye biler som bestilles nå i vår.

Spørsmål 2
Per Arne Gjelsvik:
Ble det i det hele tatt gjort en sikkerhetsvurdering av bilene før anskaffelse i 2020?

Ordfører:
Ja. Jeg antar at spørsmålsstiller baserer spørsmålene sine på bakgrunn av oppslag i media om at Renault Zoe har fått en svært dårlig score i EuroNCAP, en rapport fra desember 2021. Sikkerhet for våre ansatte står alltid i høysetet når nye kjøretøy skal anskaffes i kommunen. EuroNCAP gjennomfører sikkerhetstester av personbiler, og disse testresultatene bruker Røros kommune som vurderingskriterier når nye biler skal bestilles. Bilene som brukes i hjemmetjenesten i dag ble bestilt i 2019, og på anskaffelsestidspunktet var gjeldende score for Renault Zoe 5 stjerner, noe som er høyest mulige score.

Siden anskaffelsestidspunktet er testkriteriene endret, og om en bil ikke har sikkerhetsutstyr Euro NCAP krever, blir det automatisk null stjerner. For Renault Zoe er det særlig kravet om automatisk nødbrems som detekterer fotgjengere og syklister som gir et dårlig utslag etter de nye testkriteriene, siden den ble levert uten automatisk nødbrems i grunnmodellen. For å illustrere med et eksempel ville også tidligere modeller av Volvo XC90, som de fleste mener er blant de sikreste biler man kan kjøre, fått 0 stjerner i Euro NCAP dersom man testet med de nye kriteriene.  

Renault Zoe hadde altså høyest mulige score i EuroNCAP da den ble bestilt. Når nye biler nå bestilles, vil det også da stilles krav til høyest mulig sikkerhetsscore, men vi kan aldri garantere at utvikling innen sikkerhetsteknologi ikke kan føre til at også disse nye bilene kan komme til å score lavere i løpet av tiden de går i vår tjeneste. Dette viser også fordelen ved at kommunen leaser biler. Ved inngangen av 2010-tallet det svært få biler som ble leaset, og de fleste egeneide bilene som gikk i aktiv tjeneste var svært gamle og utdaterte, både miljømessig og sikkerhetsmessig. Det går nå kun et fåtall eldre biler i tjenestene våre, takket være leasingavtaler som går over 3 eller 4 år. Dette vil kommunen  fortsette med, nettopp for å sikre at ansatte i kommunen skal så trygge og miljøvennlige kjøretøy som mulig. 

Spørsmål 3
Per Arne Gjelsvik: 
Var trafikksikkerhetsutvalget involvert? Evt. hvorfor ikke?

Ordfører:
Trafikksikkerhetsutvalget har ingen rolle i kommunens kjøp av kjøretøy. Det skal de heller ikke ha, i henhold til de retningslinjer og mandat kommunestyret har vedtatt. 

Spørsmål 4
Per Arne Gjelsvik:
Kommunen oppfordrer til å kjøpe lokalt og støtte lokalt næringsliv. Hvorfor ble ikke dette gjort i 2020?

Ordfører:
Kommunen går langt for å gjøre både små og store innkjøp så lokalt som mulig. Men for å kunne gjøre det må noen kriterier være oppfylt: 

-Lokale leverandører må faktisk være i stand til å levere den varen kommunen trenger, til en pris som er konkurransedyktig. 

-Det må være mulig å gjennomføre en anskaffelse lokalt på lovlig måte 

Og 

-Lokale leverandører må levere tilbud når kommunen legger ut en anbudskonkurranse. Dette skjer dessverre ikke alltid, selv om det brukes mye ressurser på å lære opp de leverandørene som ønsker det i hvordan de skal forholde seg til kommunens anbudskonkurranser 

Når det gjelder denne konkrete anskaffelsen er svaret kort og godt hverken Toyota eller Ford hadde på anskaffelsestidspunktet biler som var innenfor kriteriene kommunen hadde satt. Toyota hadde ingen elbiler. Ford hadde så vidt lansert at den elektriske Ford Mustang ville komme, men den var ikke tilgjengelig på bestillingstidspunktet. Selv om jeg rent personlig hadde hatt stor sans for det, tror jeg nok kommunen skulle fått slite litt med å forsvare om hjemmetjenesten i kommunen kjørte rundt i Ford Mustang.  Det var på samme tidspunkt heller ingen leverandør som tilfredsstilte våre kriterier for små varebiler med firehjulstrekk, som er den andre biltypen hjemmebaserte tjenester bruker i dag. Disse ble derfor levert fra Tynset.

Når bilparken nå på nytt skal byttes ut, kommer nesten alle bilene til å være nullutslippsbiler, i tråd med «Forskrift om energi- og miljøkrav ved offentlig anskaffelse av kjøretøy til veittransport».  

Her står det i §4:… Oppdragsgivere, operatører og underleverandører som nevnt i § 2 skal ved anskaffelse av kjøretøy som minimum stille følgende miljøkrav: 
1 personbil (M1): 0 g CO₂/km

Kommunene er blant de organisasjonene som omfattes av denne forskriften. Dette betyr at vi i de aller fleste normale tilfeller skal anskaffe nullutslippskjøretøy til persontransport, vi kommer selvsagt til å forholde oss til dette. Dette betyr at en betydelig andel av bilene som bestilles nå i vår, kommer til å være nullutslippsbiler. Disse bilene vil selvsagt bli bestilt fra lokale leverandører om disse leverandørene kan levere slike biler til en pris som vi kan bære.  

Les hele innlegget til Per Arne Gjelsvik her:

Gjelsvik stiller spørsmål om mangelfull sikkerhet i noen av kommunens biler

Erland Sjøvold går fra jobben som daglig leder ved Røros Tweed og over til økonomisjef ved Rørosbanken. Han tar over stafettpinnen etter Jan Røros.

1.juni tiltrer Erland Sjøvold i sin nye jobb, men får tett oppfølging av Jan Røros som går av som pensjonist ved slutten av året. Stillingen som økonomisjef inngår i ledergruppa ved Rørosbanken.

– Det å være økonomisjef i Rørosbanken er en av de mest spennende økonomistillingene i distriktet her, så tidspunktet for jobbytte var perfekt nå som muligheten bydde seg, sier Sjøvold.

Som økonomisjef er det mange ansvarsområder. Blant annet skal Sjøvold jobbe med strategi- og utviklingsarbeid, økonomi- og likviditetsstyring, strategisk planlegging samt oppfølging av budsjetter, prognoser og nøkkeltall.

– Jeg har jo ikke jobbet i bank før, så finans og bank det blir nytt for meg, men slik er det når man bytter jobb, man må komme seg inn i de nye oppgavene og arbeidsmiljøet. Det vil bestandig være en oppoverbakke når man starter i ny jobb. Det er veldig motiverende å tenke på.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jan Røros har hatt økonomisjefstillingen siden i 1994. Han blir med i en overgangsfase frem til ut 2022.

– Dette er den mest krevende stillingen å skifte ut i banken. Alt skal innom økonomisjefen, og jeg er enig med Erland at dette er den tyngste økonomistillinga i distriktet her. Banken har blitt så stor og snart runder vi 1 milliard i egenkapital. Samtidig er det få virksomheter som er så gjennomregulert som det banker, så det er viktig at vi får denne overlappingen, sier assisterende banksjef, Kjetil Reinskou.

Erland Sjøvold, Jan Røros og Kjetil Reinskou ved Rørosbanken. Foto: Anita Sivertsgård

I dag slipper rørosbandet Copper City Ramblers sin sjuende singel, Barkrakken, ut til sitt publikum.

– Barkrakken kan høres ut som en skikkelig gladlåt, men budskapet er litt mørkere enn som så. Det handler om å ikke leve opp til forventningene rundt en, og om å ta noen feil valg, som man av og til kan gjøre når man sitter på en barkrakk, sier Copper City Ramblers i en pressemelding. 

Låta er innspilt og mikset i Klangsmia Lydstudio på Os, hos felespiller i bandet, Olav Luksengård Mjelva. 

Bandet har spilt sammen i rundt 15 år og består av flere av fjellregionens mest aktive musikere. Bandet startet som et bluegrassband med utgangspunkt i amerikansk musikk. Etter hvert har det sneket seg inn flere og flere egne låter i egen stil, og dette er bandets sjuende utgivelse med dette materialet. Flere av disse har blitt spilt på radio over hele landet, blant annet i NRK. 

Copper City Ramblers består av: 

Jo Bjørner Haugom – vokal (Bør Børson, Elden m.m)
Olav Luksengård Mjelva – fele (Har spilt/spiller med bl.a SVER, Stein Torleif Bjella, Tove Bøygard, Haddy, Unni Boksasp Ensemble, Sigrid Moldestad, Aasmund Nordstoga m.fl) 
Erik Evavold – gitar (Tramp, Kings Cross m.m)
Erik Roll – banjo/mandolin (Funky Fjellfolk, Kenwood, Elden og mye mer)
Tommy Dalbakk – bass (Funky Fjellfolk m.m)

Onsdag ble foreninger og enkeltpersoner som hadde vist en særlig frivillig innsats under koronaen hedret på Storstuggu av Ordfører Isak V. Busch og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås.

– Dere som sitter her, og de foreningene dere representerer skal ha en stor del av æren for at Rørossamfunnet tross alt kom veldig godt ut av pandemien, sa ordfører Isak V. Busch

På Frivillighetens dag mottok enkeltpersoner og medlemmer av organisasjoner som Rotary, Røde Kors, NVIO og flere blomster for sin innsats under pandemien. Vi har snakket med noen av de frivillige og spurt hva frivillighet betyr for dem.

– Vi fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner var med å fiksa det organisasjonsmessige og sånt i forhold til testing. Da kom folk i bil, og noen måtte holde styr på at de holdt avstand når de skulle gå bort til bua hvor testinga foregikk, forklarte Snorre Hov og fortsatte.

– Det er hyggelig å kunne hjelpe til og stille opp. Det var jo mens samfunnet var ganske nedstengt, så det ble en fin måte å få kommet seg ut på, og det var litt godt det og.

– Jeg har jobba for Røde Kors, og i starten hjalp vi til med å ta prøver, og etterhvert så var vi med å organisere i Verket og hjelpe til der. Det er givende å kunne hjelpe andre og å kunne få oppdatert meg faglig. Det er som ordføreren sa at det er frivilligheten som gjør at vi klarer oss så bra, sa Arild Brynhildsvold fra Røde Kors.

– Jeg er ikke med i noen organisasjon, men under koronaen var jeg og besøkte en som var oppå Øverhagaen en gang i uka. Jeg kjente han jo godt for han er også fra Brekken. Frivillig arbeid har vært veldig spennende og jeg har fått mye ut av det personlig, sa Bent Aas.

– Vi har vært en gruppe fra Røros Rotary som har arrangert og kontrollert køene på vaksinasjonsstasjonen. Der har vi sørget for at det har gått fra å være fullstendig kaos til å skli glatt. I forbindelse med Rotary så har vi en del frivillighetsarbeid oppå her, og som tilflytter har det vært en fin anledning til å bli kjent med folk. Det viktigste er at folk bidrar med det dem kan, stort eller lite; det er det som hjelper samfunnet videre, sa Per Ludvig Engesæter

– Som pensjonerte sykepleiere var vi med på testing på grensen fra januar til november, og da gikk vi i turnus. Det begynte med 4-timers dag, og i sommer ble det ofte så mye som 12 timer, for da var det stort trykk. Så har vi vært med på vaksinering stort sett hele tida. Det var veldig sosialt og fint. Vi hadde jo ledig kapasitet, og da er det greit å kunne være til nytte. Det er viktig å engasjere seg, og jeg synes det er like viktig for en selv som det er for de man hjelper.

Grunnet avlysning av RørosMartnan har Visit Røros nå fått et underskudd på over 400 000 kroner viser årsregnskapet for 2021.

– Vi jobber med løsninger, så prosessen er i gang, sier daglig leder  og reiselivssjef for Destinasjon Røros, Tove Martens. 

Visit Røros er datterselskap av Destinasjon Røros som har hovedansvar for arrangementene Julemarked på Røros og RørosMartnan. 

Visit Røros AS ble stiftet i 2008, og hadde frem til 2014 ikke virksomhet. Fra 2014 har Destinasjon Røros overført  utviklingsvirksomheten sin til datterselskapet. Fra og med sommeren 2016 overtok Visit Røros AS også driften av RørosMartnan og Julemarked på Røros fra Destinasjon Røros, som eier 100 prosent av aksjene i  Visit Røros AS. 

Under onsdagens årsmøte i Destinasjon Røros kom det frem at Visit Røros har et underskudd på 420 584 kroner. Egenkapitalen pr 31.12 var 750 337 kroner, mens Destinasjon Røros har en fordring på datterselskapet med kr 943 713 pr. 31.12.21. 

– Den største underskuddet i regnskapet kan relateres til at RørosMartnan ble avlyst. Det er der vi mister inntektene. Julemarkedet ble en tilpasset variant til det vi er vant til, så der klarte vi oss bedre. Det ble ikke den samme inntjeningen, men arrangementet gikk over lengre tid så slik sett fikk vi samme antall utstillere. Det var ikke julemarkedet som gjorde det store utslaget her. Det var det martnan som sto for, sier Tove Martens.

Det jobbes nå med flere løsninger for å få dekket opp underskuddet. Visit Røros og Destinasjon Røros er i gang med søknadsprosesser både inn til kompensasjonsordninger, private aktører, kommune og fylkeskommune.   

– Vi jobber med kompensasjonsordninger, men vi er også avhengig av tilskudd hvis vi skal klare oss. Vi klarer ikke å dekke inn dette underskuddet alene, sier Tove Martens. I ytterste konsekvens hvis Destinasjon Røros ikke får tilført frisk kapital vil det ikke bli muligheter for å gjennomføre arrangementene Julemarked eller martna.

– Vi vil ikke klare å opprettholde nivået hvis vi ikke får tilskudd. Nå er vi igang med gode prosesser og vi er optimistiske i forhold til det. Det er ikke helt enkelt fordi vi har jo ansatte og det er vanskelig nå som vi ikke helt vet hva som skjer fremover. Vi jobber med løsninger, så prosessen er i gang, avslutter reiselivssjef Tove Martens.