Dag: 21. april 2022

I dag er det 50 år siden homofili ikke lenger ble regnet som kriminelt. Arbeidet for homofiles rettigheter hadde endelig gitt resultater, men fortsatt i dag gjenstår det mange kamper, og sår og skam skal heles.

Norge var blant de aller siste landene i Vest-Europa som avskaffet lovforbudet mot sex mellom menn i 1972, etter en lang prosess der man diskuterte både skjerping og avskaffelse av loven. Til sammenligning ble denne loven avskaffet i Danmark allerede i 1932. 

Mange år på barrikadene

Men kampen var ikke helt vunnet til tross for lovendringen som kom for 50 år siden. Det var flere kamper som måtte vinnes. Først fem år senere ble homoseksualitet avskaffet som sykdomsdiagnose av Norsk Psykiatrisk forening, og først i 1982 ble homofili fjernet som sykdomsdiagnose av Sosialdepartementet. Senere kom også diskrimineringsvern for homofile, partnerskapslov og felles ekteskapslov.

Statsministeren beklaget

Hans Oddvar Stuenes i Røros Pride er en av de som fortsatt kjemper for LHBTIQ+s rettigheter. Mye har skjedd på 50 år, men tar man et tilbakeblikk på disse årene så kan man lure på hvilken betydning lovendringen har hatt.

– Da denne lovendringen kom i 72, så endret det folk sine holdninger. For folk generelt var veldig skeptisk til skeive, men når dette ble avkriminalisert så skjedde det en endring i samfunnet. Det er også min tanke nå som statsministeren endelig har gått ut og beklaget. Nå må andre forhåpentligvis komme etter også å endre væremåte og vise litt mer toleranse. Tidligere i år gikk også biskopene i Den Norske Kirke ut og beklaget etter den rollen kirka spilte i denne saken, så det begynner å skje noen endringer, sier Hans Oddvar.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ny handlingsplan

Til tross for betydelige framskritt, gjenstår det fortsatt en rekke utfordringer. Skeive opplever også i dag hatkriminalitet, diskriminering, trakassering og vold på grunn av sin identitet. Regjeringen er bevisst på motstanden mot skeives rettigheter som eksisterer i verden, i Europa og i Norge. Dette utgjør en barriere mot å nå regjeringens mål om mer åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold og bedre levekår og livskvalitet for skeive. Derfor ønsker regjeringen å forsterke innsatsen for skeives rettigheter, og med bakgrunn i dette skal det utarbeides en ny handlingsplan for å bidra til et samfunn som er trygt for alle, med større åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold. Det handler om å se hele mennesket med alle dets identiteter, gjennom alle livsfaser og på alle samfunnsarenaer. Mangfoldet i den skeive befolkningen er stort, med ulike grupper og individer i ulike livssituasjoner som alle har ulike behov. 

– Det er fortsatt en lang vei å gå, men regjeringen har nå begynt arbeidet med en ny handlingsplan for LHBTIQ+ og det er også det FRI Trøndelag nå har jobbet med for Trøndelags fylkeskommune har ingen handlingsplan for hvordan dette arbeidet skal overordnes. Røros kommune derimot har startet arbeidet med å lage en mangfold og inkluderingsplan. De går videre utover det med legning, og det er så viktig at kommunen setter søkelyset på dette viktige temaet. Nå har statsministeren sagt unnskyld, så da er det på tide at dette brer seg videre ut i alle samfunnslag, sier en engasjert Hans Oddvar.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fortsatt kamper å kjempe

Selv om mange kamper er vunnet i løpet av de 50 årene som er gått siden avskaffelsen av paragraf 213 gjenstår det fortsatt flere kamper.

Hvordan er det å bo i et lite og oversiktlig lokalsamfunn som Røros når man velger å gå ut i det offentlige rom med sin legning nå i 2022?

– Vi får veldig mange positive tilbakemeldinger. Det er jo de det er aller mest av. Det gjør jo godt og det gjør til at man får motivasjon til å jobbe videre. Samtidig så kommer det en del historier fra mennesker vi ikke kjenner som er vonde å høre på. Det er helt klart tragedier ute og går, og det er da jeg kjenner at dette arbeidet trengs og det gjør til at jeg får enda mer motivasjon, sier Hans Oddvar og fortsetter.
Jeg må jo være ærlig med de opplevelsene jeg selv har hatt også. Jeg har blitt kalt syk. Jeg har blitt kalt jævla pedo. Jeg vet at det er foresatte ved skola som synes det er ugreit at jeg jobber som lærer, og jeg er ikke overrasket. Jeg vet jo at disse holdningene og tankene finnes rundt omkring. Det er ikke bestandig at de tør å si dette direkte til oss, men vi får jo høre det allikevel.

Hva gjør det med deg når du får høre at det finnes mennesker som har slike personlige meninger om deg?

– Jeg står støtt i det. Det provoserer meg bitte litt, men jeg blir ikke overrasket. Får masse lyst til å kjempe videre og så blir jeg selvfølgelig lei meg. For jeg tenker, hvis du som usikker ungdom får disse kommentarene; Hva gjør det med deg da? Jeg tenker som så at jeg går ikke i bakken av det. Det blir heller slik at jeg får lyst til å sloss.
Vi har jo gått noen runder med oss selv i denne prosessen, og tenkt hva er det vi har satt i gang? Så har jeg angret, og blitt sikker i min avgjørelse igjen. Jeg gjør jo ikke dette for meg selv. Min kjepphest er barn og unges oppvekstvilkår som står på spill. Fortsatt så er det mest vanlige skjellsordet i en norsk skolegård “jævla homo”. Vi ser jo at det fortsatt må jobbes med opplysning og kompetanseheving i befolkninga generelt. Det gjelder også hvordan man møter barn som er i tvil om ett eller annet, for det er jo noe alle kjenner på før eller siden i oppveksten, sier Hans Oddvar.

Røros Pride en suksess

Røros Pride ble for første gang arrangert høsten 2021, og kan godt kalles en suksess. Dette ble Røros og Fjellregionens feiring av mangfold, inkludering og likestilling med et ønske om å skape et engasjement for et raust lokalsamfunn som inkluderer alle uansett kjønn, legning, etnisitet og religiøs tilknytning. I september er det klart for en ny feiring, og Hans Oddvar er klar.

– Målet med Pride er at vi skal få løftet tematikken frem i dagen slik at dette blir naturlig for alle til at vi ikke trenger Pride noe mer.

Tror du vi kommer dit?

– Det er langt frem fordi det er noen holdninger i noen ekstreme religiøse miljøer og også i noen kulturer så sitter dette så hardt i med at dette er feil, så jeg tror nok at helt borte blir det nok aldri, men det blir jo hele tiden bedre og bare tenk på hvor bra det har blitt på disse 50 årene. Det er ikke kriminelt lengre. Det er ikke en psykisk sykdom, så vi får se på de stegene hvor viktig de har vært. Dette er bare begynnelsen, avslutter Hans Oddvar med. 

Erik Høsøien er styreleder for FRI Trøndelag som i dag markerte at det er 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert.

Det var Fri Trøndelag, Skeiv Ungdom Trøndelag og Trondheim Pride som stod bak markeringen med blant annet bekransing, appeller og hilsen ved Trondheims ordfører Rita Ottervik.

Erik Høsøien holdt appell i Ravnkloa i dag, og under bildet kan dere lese hans tale for dagen:

Erik Høsøien under dagens markering i Trondheim. FOTO: Privat

God dag / Buerie biejjie

Takk for at dere i dag er med oss på ei viktig markering som har betydd mye for det samfunnet vi har i dag.

Vi markere at det er 50 år siden paragraf 213 ble opphevet. 

I sin tid sørget paragrafen for at skeive ikke kun leve frie liv, da den kriminaliserte utuktig omgang mellom menn. Selv om loven ikke ble mye benytta, hadde den stor effekt. Skeive måtte skjule sin identitet og all aktivisme måtte skje under radaren.

Opphevinga av paragrafen i 1972 ble dermed en stor seier for den norske homokampen, og kampen for skeives rettigheter. 

På den her dagen er det viktig å hedre alle som har kjempa for rettigheta vi har i dag.

DNF-48 med Kim Friele i spissen tok sammen med mange flere opp kampen, og etter mye motstand og mang en debatt vart loven endelig oppheva i 1972.

Beklagelsen som i går kom fra regjeringen og det offisielle Norge var en stor begivenhet for alle oss. Det va på sin plass og på tide! For meg personlig følte jeg det som en stor lettelse og jeg tror vi alle her kan kjenne på betydninga av unnskyldninga.

Selv o det nå ha blitt mye bedre å leve i Norge for de av oss som bryter med kjønns- og seksualitetsnormen, er det fortsatt en vei å gå, både i Norge og i verden.

Rundt 70 land har fortsatt straff for samtykkende sex mellom to voksne menn – inkludert dødsstraff i 11 land. Langt flere land, som Russland, kriminaliserer ikke samtykkende sex i seg selv, men gjennom lovverk mot såkalt propaganda, er det kriminelt å vise synlighet og stolthet i det offentlige.

Dette knebler og usynliggjør oss. Skeive må leve skjult og i mange tilfeller i redsel for sine liv.

La du merke te at mange hadde sladdet profilbildet og innleggene sine på sosiale medier i går? Og at det va flere skeive, både kjente profila og hverdagsmennesker, som «forsvant»? 

Det var et forsvinningsnummer vi i FRI gjorde som en del tå 50-årsmarkering.

FRI mene at når folk ikke kan leve frie liv, er det ikke bare et tap for den enkelte, men også for samfunnet. Det er et kulturelt tap, et tap for mangfoldet og et økonomisk tap. Markeringen te FRI er ment som en smakebit på hvordan Norge kunne ha sett ut hvis vi fortsatt hadde lover som hindret folk fra å leve fritt og være synlige.

Jeg er her som en representant for FRI Trøndelag, for den trønderske regnbuefamilien.

Vi er STOLT over hvor langt vi ha kommet i Trøndelag. Vi har nå flere prider og aktivitetsgrupper i fylket som er med på å skape endring i by og bygd. Fra Namdalen i nord, te Røros i Sør, er engasjementet stort. Og bare så dere vet det, flere prider er på vei!  Storbyen Trondheim viser vei og det skal den fortsette å gjøre. I år feirer Trondheim Pride 25 år. Det syns jeg vi skal applaudere!

Så vi er på rett vei folkens, ingen tvil om det, men det betyr ikke at vi er i mål.

For nå er det på tide at politikken i Trøndelag setter likestilling og mangfold på agendaen for alvor. Det er på tide at det lages og innføres en egen plan for de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet. En plan som ivaretar hele livsløpet.

For som Anette Trettebergstuen sa i går så er det ikke spesialbehandling vi krever. Vi krever LIKE RETTIGHETER.

Våre fylkespolitikere får neste uke presentert en interpellasjon som ber om at arbeidet med en plan for kjønns- og seksualitetsmangfold påbegynnes, fremmet av MDG. Vi ber om at fylket tar oss på alvor og gjør handling ut av gode tanker. Uansett partitilknytning.

I Trondheim bør en slik plan i høyeste grad på plass også. Vi, som engasjerte frivillige, k gjerne med råd, tips og innspill, men det er dere politikere som må gjøre jobben. Vi oppfordrer dere til å gå foran som et godt eksempel, og vise vei for alle kommunene i Trøndelag. For akkurat nå e det Røros, Oppdal og Åfjord som viser vei. Der e arbeidet allerede i gang politisk. Trondheim, bruk 50-årsjubileet for å skape mer handling ut av gode ord. Og som sagt, vi bidrar gjerne.

Denne dagen er først og fremst en markering. En dag for ettertanke og solidaritet.

Kransen i dag er forma som en rosa trekant. Det var symbolet «seksualavvikere» måtte bære i konsentrasjonsleirene til nazistene. Det har blitt et viktig symbol for den skeive kampen for rettigheter, frihet og menneskelighet.

Og vi er samla her i Ravnkloa for en grunn. Det her var et FRISTED, og kanskje et fortidens GRINDR. Her var det et pissoar som ble et møtested og treffsted for skeive. Da måtte man leve og elske i skjul. Det er også her det er foreslått å sett opp et varig monument. Den saken skal i kveld opp til behandling i Trondheim Kommune.

Sammen går vi framover med godt mot og ambisjoner om å gjøre livet godt å leve for ALLE Trøndera.

Og vi inkludere:

• De av oss som er skeiv

• De av oss som e trans

• De av oss som ikke tør vise verden kven vi er

• De av oss som skammer seg over den vi er

• De av oss som må høre «JÆVELA HOMO» eller «FEMI» eller til og med «FREAK» i skolegården, på fotballkampen eller hjemme.

• De av oss som blir kastet ut hjemmefra

• De av oss som ikke orker mer sjikane og vil vil være mer 

• De av oss som bankes opp på grunn av legning eller kjønnsuttrykk

• De av oss som ikke kan stå opp for seg selv.

I dag markere vi en endring i vårt samfunn, som ha gitt 50 år med utvikling. Vi må følge opp på det som er gjort og fortsett jobben.

Og HUSK:

Frihet kommer alle til gode. Ikke ta den for gitt. 

Gratulerer med dagen / Lahkoe biejjine!

Takk for meg!