Omsetningsrekord for Coop Mega

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Angrepet av hundespann på tur

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Leserinnlegg: Bibliotek og byutvikling

Leserinnlegg av Hanne Hauge, Røros SV

Og hvorfor det er riktig å legge biblioteket på Nilsenhjørnet

Har vi råd til nytt bibliotek på Nilsenhjørnet? Kan biblioteket legges til Prix-tomta? Bør vi ikke heller bruke penger på skole og helse? Det er mange spørsmål som har blitt reist i forbindelse med plassering av nytt bibliotek. Noen spørsmål er bedre enn andre, men alle fortjener en runde i tenkeboksen. Og etter mye tenking og rapportlesing har jeg kommet fram til mitt soleklare svar. JA – vi har råd, og vi både kan og bør legge biblioteket til Nilsenhjørnet!

En kommunes oppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det koster penger. En politikers oppgave er å forvalte og fordele pengene på den beste måten. Noen ganger er det beste valget å investere, selv om det på kort sikt ikke gir skolebøker eller flere varme hender. Men på lang sikt sikt kan det sikre og styrke kommunens økonomi, og gi et større økonomisk handlingsrom enn før investeringen. Jeg mener det er god og framoverlent forvaltning å investere penger i Røros sentrum. Kjerkgata og Bergmannsgata er vår fremste salgsvare, sammen med kultur og natur. Uten turistnæringa blir kommunekassa tom fortere enn vi rekker å si turistdestinasjon og kulturkommune. For å være attraktive for besøkende må vi ha handel og aktivitet i sentrumsgatene våre, det er ikke nok å vifte med verdensarvstatusen og ønske velkommen i gruva.

De siste årene er det gjort flere analyser og rapporter på oppdrag fra norske byer, som vil ha svar på hva som skal til for å styrke sentrum som handelsarena. Analysen som Røros kommune har fått gjennomført, kan leses på kommunens hjemmesider. I disse rapportene pekes det på ulike suksessfaktorer. For eksempel: Beboere i sentrumsgårdene. Gåavstander. Aktiviteter for hele familien. Opplevelser i tillegg til handel. Variasjon i butikktilbudet. Blant annet. På Røros er det mange fristelser for handleglade damer på tur, men hvor er tilbudene for barn? Eller til de som ikke er så glade i butikker? Her kan biblioteket få en nøkkelfunksjon, og utvikles til å bli en opplevelsesarena. Mye skjer på biblioteket allerede, og nye aktiviteter kan legges til i det nye bygget. Høytlesing for barn. Visning av Falkbergetfilmer. Temaforedrag. Forfattermøter. Maling av påskeegg, eller kanskje påskeeggjakt i gata? Mulighetene står i kø hvis vi tør å satse på dem. Og gevinsten er at økt aktivitet på biblioteket genererer økt besøk i gata.

Jeg tilbringer somrene på sørlandet. Rad på rad ligger de gamle sørlandsbyene med tomme butikklokaler i sentrum, og store kjøpesentre en liten biltur unna. Jeg tror neppe det er resultat av en bevisst politisk satsing på nedbygging. Men det kan være på grunn av mangel på aktiv politisk handling. Det trenger ikke skje hos oss. Et bibliotek i sentrum kan bli en vitamininnsprøytning for aktiviteten i gata, og et viktig ledd i styrkingen av sentrum som handelsarena. Det er viktig for turistdestinasjonen Røros. Økt turisme gir inntekter og arbeidsplasser. Flere innbyggere gir økte rammeoverføringer fra staten. Som igjen kan brukes på gode tjenester til kommunens innbyggere.

Derfor – JA til bibliotek på Nilsenhjørnet. Fordi vi ikke har råd til å si nei.

Disse har søkt på vikariat hos barnevernstjenesten

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Aajege: Tilbyr høyere utdanning i tradisjonelt samisk håndverk

Fra høsten  tilbys enkeltemne i tradisjonell vætna ved Aajege samisk språk- og kultursenter i Plassje/Røros. Dette kan også gi muligheter for både bachelor- og mastergrad innenfor emnet.

Aajege samisk språk- og kultursenter har i lengre periode arrangert ulike kurs innen vætna med stor interesse og ofte med ventelister. Nå vil Aajege samisk språk- og kultursenter i samarbeid med Sámi allaskuvla (Samisk Høgskole) utvide opplæringstilbudet til høyskolenivå. Sámi allaskuvla og Aajege samarbeider om sørsamisk språkopplæring, hvor studiet i vætna blir et utvidet samarbeid til andre fagfelt.

– Studiet er et bidrag til at sløydere i rørossamisk område kan formalisere sin tradisjonskunnskap innen vætna. Dette er også en naturlig nivåløft og videreutvikling alle de ulike vætna-kursene som er gjennomført i regi av Aajege, sier daglig leder i Aajege, Toini Bergstrøm i en pressemelding.

Desentralisert studie

Studiet blir organisert som et desentralisert studie med ukesamlinger på Aajege i Plaassja som gir 15 studiepoeng. Her skal studenten fordyper seg i hvordan planlegge, utøve og formidle vætna. Halvparten av studiet er organisert som undervisning med samlinger, og andre halvpart er basert på selvstendig arbeid. Sørsamisk er hovedspråk i undervisningen, men en del av undervisningen foregår også på norsk eller svensk. 

Studie tilbys for første gang i Røros

Sámi allaskuvla har tidligere hatt desentralisert studietilbud i vætna i sørsamisk område i 2009. Dette var da et samarbeid mellom Høgskolen i Nord Trøndelag, Snåsa kommune, Nord Trøndelag fylkeskommune, Duodjeinstituttet og Saemien Sijte. Nå tilbys det et desentralisert studie i vætna for første gang ved Aajege samisk språk- og kultursenter i Plaassja.

Sámi allaskuvla er en samisk høyere utdanningsinstitusjon som har som mål å tilby relevant utdanning som kommer hele Sápmi til gode, derfor er det gledelig at vi nå kan tilby dette studiet i Plassje og styrke både vår tilstedeværelse i sørsamisk område og samarbeidet med Aajege. Studiet vil være et viktig bidrag til å bevare og utvikle sørsamisk språk og kulturarv, og vi håper på mange søkere, sier rektor ved Sámi allaskuvla Laila Susanne Vars.