Fra restkitt til kulturpris (+)

For Per Sverre Dahl var det nesten medfødt å forme figurer. Det startet med modellkitt i barndommen. Familien så den enorme interessen, og det var mange bursdags- og julegaver som inneholdt det Per Sverre aller helst ville ha.

Det var mange som mente det var på høy tid, og vel så det, da Formannskapet i Røros kommune, 2. desember i fjor vedtok at årets kulturpris skulle tildeles Per Sverre Dahl.  Dahl mottar prisen for sitt arbeid som kunstner og som innehaver av atelieret i Mørkstugata, der han siden 1984 både har hatt sitt verksted, butikk og utstilling av sin kunst. 

Per Sverre har utviklet sin helt egen stil. Imponerende presise karikaturer kommer på løpende bånd. Alle figurene har to ting felles. Det er lett å se hvem de skal forestille, og det er lett å se at de er laget av Per Sverre. Hele tiden er det verden rundt ham som gir inspirasjon. Det er mange kjente Rørosinger, som er beæret med en liten skulptur.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det er mange som har Per Sverres små rørosinger på hylla. Foto: Tore Østby

I tiden rundt kulturprisutdelingen, var han svært opptatt av Donald Trump og  folkene rundt ham. Det kom jevnlige scener, som ble presentert på Facebook. Scenene avslørte at interessen for Trump ikke var basert på begeistring, snarere tvert i mot.

– Donald Trump er nok ikke så begeistret for meg heller. Jeg har aldri møtt ham, men jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det ville gått, sier Per Sverre Dahl til Rørosnytts påskemagaqsin.

Tankene har selvsagt blitt til kunst, der kunstneren tydelig viser hvordan han tror et slikt møte ville utartet seg.

Inspirert av Falkberget

Per Sverre har hatt flere utstillinger både på Røros, andre steder i regionen vår og nasjonalt. Flere av utstillingene har vært inspirert av Johan Falkbergets diktning. Karakterer fra Falkbergets univers har stått Per Sverre nært, og han har hatt en helt egen evne til å formidle sjel og særpreg i disse figurene.

Det er også grunn til nevne utstillingen «Vaskarryss og berser» som fant sted på Rørosmuseet i 2017. Her satte han fokus på barnearbeid og det harde livet ved gruvene på Røros. Denne utstillingen ble i helhet kjøpt av en privatperson, som senere donerte den til Røros kommune.

Det startet med modellkitt, og det første møtet med leire, var med rester fra isolatorproduksjon.  Det var leire som ikke var av høy nok kvalitet til å lage isolatorer av, Per Sverre modellerte sine første figurer. Produksjonen av isolatorer foregikk i Kvennhuset, som ligger ved elva  i boligfeltet Mælan på Røros.

I 1984 rigget Per Sverre seg til i barndomshjemmet i Mørstugata, som ligger i forlengelsen av Bergmannsgata. Folk ble invitert inn, for å drikke kaffe og spise pjalt. Per Sverres keramikk tjente som pynt i kafeen. Per Sverre sier han var litt i tvil om keramikken var fin nok, men så viste det seg at de få klagene som kom ikke var på kunsten, men på pjalten. 

– Det er mange sterke meninger om pjalt, og det var noen damer som hadde innvendinger. Det er mer enn en måte å lage pjalt på, men for noen er det bare en rett måte. Hva som er den rette måten varierer, sier Per Sverre Dahl med et glimt i øyet.

Lossius og Aasen. Foto: Tore Østby

Med en arm i sirkusbransjen (+)

Rørosingen Mikael Kristiansen har turnert verden rundt som profesjonell balansekunstner i over 10 år. Ved siden av sjonglerer han flere interesser og holder på med breakdance og japansk papirbretting, men det hele starta med karate.

Mikael Kristiansen hadde mye vondt i ryggen når han var liten. Han hadde aldri vært særlig fysisk aktiv i oppveksten, men fikk høre at kampsport skulle være bra for holdninga. Det var etter at han slo følge med en kompis på trening at han bestemte seg for å gå helhjerta inn i karaten. 

– Karaten var den første greia jeg starta med som ga meg mestringsfølelse og en forståelse av at du må øve på ting for å bli flink. Det hadde jeg ikke skjønt før. Når jeg så gutta som var flink på fotball, tenkte jeg alltid at de bare var i god fysisk form, at de bare var sånn og at jeg var sånn som jeg var. I karaten var det et system, og en bestemt måte å gjennomføre alt på. Det var litt trygt på den måten. Så hadde vi lærere som var veldig flinke til å motivere oss. Det eneste jeg tenkte på gjennom hele videregående var karate. 

Interessen for karate fikk Mikael til å flytte til Oslo for å fortsette å trene karate etter videregående. Der begynte han å studere til bachelorgrad i antropologi ved Universitetet i Oslo. Samtidig ble han mer og mer interessert i breakdance, og håpet på å komme inn i et breake-miljø når han kom til hovedstaden.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Mikael trener breakdance. Foto: privat

Med begge beina godt planta i løse lufta 

Han kom kjapt inn i et miljø, og begynte å henge på X-ray ungdomskulturhus og trene sammen med blant andre Adil Khan, som kom i rampelyset etter han vant Dansefeber på TVNorge i 2006. Interessen for breakdance tok etterhvert mer og mer over for karaten.

Mikael begynte å undervise i breakdance på skoler og kulturhus, mens han fortsatte å studere til bachelor. I perioden 2006-2014 arbeidet han også som lærer i breakdance for Den Norske Ballettskole. Sammen med kollegaer i miljøet gjorde han flere opptredener, bl.a som oppvarming for legendariske Wu-Tang Clan på Summer Soul-festivalen på Frogner stadion i 2006.

Etter å ha fullført bachelorgraden i sosialantropologi, ble den da 23 år gamle studenten oppslukt i enda en ny interesse, og påbegynte løpet mot det som skulle bli en karrierevei.

– Jeg hadde holdt på med breaking noen år, men det var vanskelig å se for seg at det var noe jeg kunne jobbe med. Jeg var ferdig med bacheloren i antropologi, så jobba jeg med å undervise i breaking på forskjellige skoler. På et oppdrag traff jeg på noen folk som holdt på med sirkus, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette var noe jeg måtte prøve ut. 

Han bestemte seg da etterhvert for å spesialisere seg i håndstående, og med sin bakgrunn i breakdance tok det ikke lang tid før Mikael ble flink. I 2012 tok han bachelor i Cirkus Arts på DOCH(school of dance and cirkus) i Stockholm, og der fikk han mer enn nok å sette seg inn i.

 – Vi hadde jo mye om teater, dans og scenekunnskap. Det er så utrolig mye mer som går inn i det å jobbe som moderne sirkusartist. Det handler mer om å være en tilpasningsdyktig scene-artist enn det handler om å være best på en eller annen ferdighet. Det er bra det og, men om de plutselig spør deg om du kan synge så svarer du – Ja-nei, jeg vet ikke, men jeg kan jo prøve. Du må være veldig villig til å teste og prøve nye ting. 

Etter bacheloren i Circus Arts begynte Mikael å jobbe for det kanadiske sirkus-selskapet Seven fingers. Han fikk en drøy uke på seg til å lære en forestilling i Montreal, så reiste de ut og turnerte tre måneder i Frankrike og en måned i USA.

Mikael har siden da drevet med nysirkus, eller moderne sirkus, som er en form for sirkus hvor det helhetlige kunstneriske uttrykket står i fokus. Nysirkus blander gjerne sirkusferdigheter med dans, teater og performance art, og handler ofte om å flytte grenser for å utfordre mulighetene man har i scenerommet. Nysirkus kjennetegnes ofte ved at man er på utkikk etter noe unikt: – etter hva du som artist har å by på, hvem er du for noen, forklarer Mikael.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Mikael fra premieren på forestillinga Wald i Portugal. Foto: J.P Martins

Eget selskap, egen forestilling

I 2015 begynte Mikael å samle en gjeng og utvikle ideen til sirkus-selskapet Right way down, som ble opprettet i 2018/19. Sammen skapte de forestillinga Wald som hadde premiere i Portugal i fjor sommer.  

– Det var jeg som starta prosjektet. jeg hadde en ide. Jeg inviterte noen folk til et verksted på 9 dager hvor vi jobbet med preproduksjon for å se om det var potensialet i det. Så valgte jeg 5 av dem som passet best som gruppe.

Forestillinga Wald er basert på Kristiansens ide, men ble laget i samarbeid med alle utøverne i Right way down. Det er en forestilling som er inspirert av skog, planter, celler, mutasjoner, vekst, forfall og gjenfødelse.

Wald stiller spørsmål om naturens evne til å balansere seg selv mot harmoni, og vårt potensial til å manipulere den. Utøverne er alle handstand-artister, og i forestillinga utforsker de hvordan scenebildet kan formes med utgangspunkt i håndstående stillinger; Og det kan by på utfordringer siden det er begrenset hva man kan gjøre når man står på en hånd. – Vi jobbet mye med å skape et spesifikt bevegelsesspråk opp-ned. måter å kommunisere på opp-ned, utdyper Mikael.

Japansk papirbretting 

Ved siden av alle de fysiske aktivitetene holder Mikael aktivt på med origami, en japansk form for papirbretting. Det er noe han pleide å pusle med sammen med mora si når han var liten, og Mikael kan godt huske en gang han ble fly forbanna da de skulle prøve å brette en pingvin som de ikke fikk til. Kristiansen har også holdt kurs og undervist i origami.

Jeg har vel bretta siden jeg var 7 kanskje, men ble mer seriøs i 20-åra. En gang brukte jeg et helt år på å brette en drage av et 2×2 meter papir, ler Mikael.

En origamifigur brettet av Mikael Kristiansen. Modellen heter Tyrannosaurus Rex fossil og er brettet av et 1×1 meter ark. Foto: Mikael Kristiansen

Tradisjonelt Kromgruverenn (+)

Påskeaften, 16. april, blir årets Kromgruverenn arrangert. Det er Hitterdal – Feragen Idrettslag som arrangerer det tradisjonelle skirennet, som starter ved Stamphushaugen Nærmiljøanlegg.  

Kromgruverennet har navnet etter gruvedriften i Kromgruvene ved Feragen. Starten er i Hitterdalen. Løypa går oppover fjellia, inn på fjellet     attmed Storhøgda, der kromgruvedrifta var på Feragens-siden av Storhøgda. Derfra går løypa ned til Feragen. Distansen er ca 23 kilometer totalt. 

Populært

Kromgruverennet er et av de mest populære turrennene i distriktet. 

– Vi har vært veldig heldige slik da, og kanskje er det på grunn av at vi har det i påsken. Da er det mange tilreisende. Med den hyttetettheten som er i Røros så er det mange som blir fristet, sier Jan Feragen som er styremedlem i Hitterdal – Feragen IL. 

Løpet har rundt 400 – 500 løpere som går med startnummer på tid. I tillegg er det opptil 700 trimmere som går over fjellet.

Flere kjente skiløpere har gått Kromgruverennet. Ofte er det skiløpere som besøker venner, og som er i distriktet i påsken. Tidlig i starten av karrieren gikk Therese Johaug rennet. Eldar Rønning har gått mange ganger. Han vant rennet i 2013. Niklas Dyrhaug har vunnet Kromgruverennet flere ganger. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Deltagerene nyter sola langs løypa. Foto: Anne Merete Tellebon Ullvær

Brakkerigg

I år blir det nye fasiliteter i startområdet. Idrettslaget har fått en brakkerigg som blir satt i stand til rennet. Nå blir det skikkelig rennkontor, og et lite klubblokale for idrettslaget. 

– Litt eldre skiløpere sier at det er så artig å komme hit, og gå Kromgruverennet fordi det har vært arrangert slik i alle år. Det er på en måte et retrorenn i fra gamle dager. De synes det er stas å komme hit. De får minner om hvordan det var før i tiden. Vi har mange prominente løpere, og de sier at de stortrives. Vi har vel truffet en nerve da antagelig, sier Jan. 

Historien

Det første Kromgruverennet ble arrangert 19. mars 1939. 26 løpere fullførte løpet, og vinner ble Gustav Feragen fra Feragen med tiden 1 time 59 minutter og 38 sekunder. 

Bygdene Hitterdal og Feragen hadde dengang hvert sitt idrettslag, og arrangerte rennet annenhver gang. Rennet ble arrangert i 1940, 1946 og 1949. De to idrettslagene ble slått sammen til ett lag i 1949, til Hitterdal – Feragen IL. Kromgruverennet ble etter det arrangert hvert år til 2019. I 2020 og 2021 ble rennet avlyst på grunn av koronapandemien. 

Fra 1949 ble Kromgruverennets “bersje” delt ut til beste løper uansett klasse. Den kunne bare vinnes en gang av samme løper. 1995 var siste året den ble brukt som premie, fordi den ikke lenger kunne lages i sin opprinnelige form. Arrangøren valgte heller å premiere massen av løpere, med tilfeldig uttrukne premier. 

Fra 1992 ble det satt opp en “bersje” til beste kvinnelige løper. På lik linje som for herrene opphørte også denne i 1995. 

Rennets hovedsymbol, Bresjen viser gruvearbeideren på vei til arbeidet.

Skiløyper i påsken

Hitterdal – Feragen IL har et stort løypenett. Jan Feragen anbefaler alle å gå inn på nettsiden til Hitterdal – Feragen IL, for å få opp kart over alle løypene som eksisterer. Det er mange muligheter i Feragen, som Svartåsrunningen og det er løype ut til Øya ved Feragssjøen. Det bruker også å være tilknytning opp mot Brekkens løypenett. Det er løyper i Kojan, Valset, og Bekkosvola på nordsiden av Hitterdalen. Av og til blir også den gamle Kromgruvetraseen kjørt. Den gikk inn til Harsjøen. Man kan gå på ski fra Røros til Feragen og til Brekken.