Fra restkitt til kulturpris (+)

For Per Sverre Dahl var det nesten medfødt å forme figurer. Det startet med modellkitt i barndommen. Familien så den enorme interessen, og det var mange bursdags- og julegaver som inneholdt det Per Sverre aller helst ville ha.

Det var mange som mente det var på høy tid, og vel så det, da Formannskapet i Røros kommune, 2. desember i fjor vedtok at årets kulturpris skulle tildeles Per Sverre Dahl.  Dahl mottar prisen for sitt arbeid som kunstner og som innehaver av atelieret i Mørkstugata, der han siden 1984 både har hatt sitt verksted, butikk og utstilling av sin kunst. 

Per Sverre har utviklet sin helt egen stil. Imponerende presise karikaturer kommer på løpende bånd. Alle figurene har to ting felles. Det er lett å se hvem de skal forestille, og det er lett å se at de er laget av Per Sverre. Hele tiden er det verden rundt ham som gir inspirasjon. Det er mange kjente Rørosinger, som er beæret med en liten skulptur.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det er mange som har Per Sverres små rørosinger på hylla. Foto: Tore Østby

I tiden rundt kulturprisutdelingen, var han svært opptatt av Donald Trump og  folkene rundt ham. Det kom jevnlige scener, som ble presentert på Facebook. Scenene avslørte at interessen for Trump ikke var basert på begeistring, snarere tvert i mot.

– Donald Trump er nok ikke så begeistret for meg heller. Jeg har aldri møtt ham, men jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det ville gått, sier Per Sverre Dahl til Rørosnytts påskemagaqsin.

Tankene har selvsagt blitt til kunst, der kunstneren tydelig viser hvordan han tror et slikt møte ville utartet seg.

Inspirert av Falkberget

Per Sverre har hatt flere utstillinger både på Røros, andre steder i regionen vår og nasjonalt. Flere av utstillingene har vært inspirert av Johan Falkbergets diktning. Karakterer fra Falkbergets univers har stått Per Sverre nært, og han har hatt en helt egen evne til å formidle sjel og særpreg i disse figurene.

Det er også grunn til nevne utstillingen «Vaskarryss og berser» som fant sted på Rørosmuseet i 2017. Her satte han fokus på barnearbeid og det harde livet ved gruvene på Røros. Denne utstillingen ble i helhet kjøpt av en privatperson, som senere donerte den til Røros kommune.

Det startet med modellkitt, og det første møtet med leire, var med rester fra isolatorproduksjon.  Det var leire som ikke var av høy nok kvalitet til å lage isolatorer av, Per Sverre modellerte sine første figurer. Produksjonen av isolatorer foregikk i Kvennhuset, som ligger ved elva  i boligfeltet Mælan på Røros.

I 1984 rigget Per Sverre seg til i barndomshjemmet i Mørstugata, som ligger i forlengelsen av Bergmannsgata. Folk ble invitert inn, for å drikke kaffe og spise pjalt. Per Sverres keramikk tjente som pynt i kafeen. Per Sverre sier han var litt i tvil om keramikken var fin nok, men så viste det seg at de få klagene som kom ikke var på kunsten, men på pjalten. 

– Det er mange sterke meninger om pjalt, og det var noen damer som hadde innvendinger. Det er mer enn en måte å lage pjalt på, men for noen er det bare en rett måte. Hva som er den rette måten varierer, sier Per Sverre Dahl med et glimt i øyet.

Lossius og Aasen. Foto: Tore Østby

Tradisjonelt Kromgruverenn (+)

Påskeaften, 16. april, blir årets Kromgruverenn arrangert. Det er Hitterdal – Feragen Idrettslag som arrangerer det tradisjonelle skirennet, som starter ved Stamphushaugen Nærmiljøanlegg.  

Kromgruverennet har navnet etter gruvedriften i Kromgruvene ved Feragen. Starten er i Hitterdalen. Løypa går oppover fjellia, inn på fjellet     attmed Storhøgda, der kromgruvedrifta var på Feragens-siden av Storhøgda. Derfra går løypa ned til Feragen. Distansen er ca 23 kilometer totalt. 

Populært

Kromgruverennet er et av de mest populære turrennene i distriktet. 

– Vi har vært veldig heldige slik da, og kanskje er det på grunn av at vi har det i påsken. Da er det mange tilreisende. Med den hyttetettheten som er i Røros så er det mange som blir fristet, sier Jan Feragen som er styremedlem i Hitterdal – Feragen IL. 

Løpet har rundt 400 – 500 løpere som går med startnummer på tid. I tillegg er det opptil 700 trimmere som går over fjellet.

Flere kjente skiløpere har gått Kromgruverennet. Ofte er det skiløpere som besøker venner, og som er i distriktet i påsken. Tidlig i starten av karrieren gikk Therese Johaug rennet. Eldar Rønning har gått mange ganger. Han vant rennet i 2013. Niklas Dyrhaug har vunnet Kromgruverennet flere ganger. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Deltagerene nyter sola langs løypa. Foto: Anne Merete Tellebon Ullvær

Brakkerigg

I år blir det nye fasiliteter i startområdet. Idrettslaget har fått en brakkerigg som blir satt i stand til rennet. Nå blir det skikkelig rennkontor, og et lite klubblokale for idrettslaget. 

– Litt eldre skiløpere sier at det er så artig å komme hit, og gå Kromgruverennet fordi det har vært arrangert slik i alle år. Det er på en måte et retrorenn i fra gamle dager. De synes det er stas å komme hit. De får minner om hvordan det var før i tiden. Vi har mange prominente løpere, og de sier at de stortrives. Vi har vel truffet en nerve da antagelig, sier Jan. 

Historien

Det første Kromgruverennet ble arrangert 19. mars 1939. 26 løpere fullførte løpet, og vinner ble Gustav Feragen fra Feragen med tiden 1 time 59 minutter og 38 sekunder. 

Bygdene Hitterdal og Feragen hadde dengang hvert sitt idrettslag, og arrangerte rennet annenhver gang. Rennet ble arrangert i 1940, 1946 og 1949. De to idrettslagene ble slått sammen til ett lag i 1949, til Hitterdal – Feragen IL. Kromgruverennet ble etter det arrangert hvert år til 2019. I 2020 og 2021 ble rennet avlyst på grunn av koronapandemien. 

Fra 1949 ble Kromgruverennets “bersje” delt ut til beste løper uansett klasse. Den kunne bare vinnes en gang av samme løper. 1995 var siste året den ble brukt som premie, fordi den ikke lenger kunne lages i sin opprinnelige form. Arrangøren valgte heller å premiere massen av løpere, med tilfeldig uttrukne premier. 

Fra 1992 ble det satt opp en “bersje” til beste kvinnelige løper. På lik linje som for herrene opphørte også denne i 1995. 

Rennets hovedsymbol, Bresjen viser gruvearbeideren på vei til arbeidet.

Skiløyper i påsken

Hitterdal – Feragen IL har et stort løypenett. Jan Feragen anbefaler alle å gå inn på nettsiden til Hitterdal – Feragen IL, for å få opp kart over alle løypene som eksisterer. Det er mange muligheter i Feragen, som Svartåsrunningen og det er løype ut til Øya ved Feragssjøen. Det bruker også å være tilknytning opp mot Brekkens løypenett. Det er løyper i Kojan, Valset, og Bekkosvola på nordsiden av Hitterdalen. Av og til blir også den gamle Kromgruvetraseen kjørt. Den gikk inn til Harsjøen. Man kan gå på ski fra Røros til Feragen og til Brekken.