I mer enn 30 år har Dag Ingebrigtsen tilbrakt så mye tid som mulig på hytta på Røros. Den populære artisten sier Røros er han, og familiens lille paradis. Det er stedet der de finner ro. Mye ro ble det i lange tunge covidår, da Dag Ingebrigtsen og kona Margrethe Gudny Knudtzon gikk oppå hverandre hele tiden.
Ut av det kom de i følge den glade trubadur mer glad i hverandre enn noen gang. Det er bakteppet bak Dag Ingebrigtsens nyeste singel Du er himmelen for meg. Nå blir det påskekos på Røros.
1.april 2017 flyttet Kari Brænd og hennes mann Terje Roar Brænd inn i huset etter Kari sine oldeforeldre, Sofie og Ola Grotdal. Det var oldeforeldrene som bygget huset i 1903. Gjennom årene har Kari sine oldeforeldre og besteforeldre samlet mye av familiens historie i en koffert. Denne kofferten fant Kari innerst på loftet da hun flyttet inn i familiehuset.
Kofferten sier utrolig mye om familiehistorien til Kari. Den inneholder mange gamle album og bilder. Kari sin farfar som var kommunekasserer i Røros, skrev dagbøker fra 1940 og frem til han døde i 1970.
– De bøkene er ganske sterke å lese for der står det veldig mye om hans opplevelser, men også om ting som foregikk her på Røros under krigen, sier Kari.
9. april 1940 skrev bestefaren:
“Tyskerne besetter de største norske byene, og begynner sin ødeleggelse i landet”.
Mai 1940 begynner krigen å nærme seg området her. Da har bestefaren notert:
“Kamper i Os. Flere gårder ødelagt. Mange tyskere drept. Kanonsmell og skyting høres”.
– Da må jeg si at tankene går jo til det vi opplever i disse dager, i Ukraina. Vi har jo på en måte vært der vi også, så dette synes jeg er veldig sterkt og emosjonelt. Jeg får nesten frysninger på ryggen når jeg leser det altså, for akkurat nå så er det noen i Ukraina som opplever akkurat det samme. Og kanskje enda verre enn det som han opplevde den dagen 2. mai 1940. Det er sterkt altså, sier barnebarnet mens hun blar i dagbøkene fra 1940.
Frigjøringen
Kari finner mange krigsminner, men det blir hyggeligere lesning når hun kommer til mai 1945.
8. mai 1945:
“I dag har det vært liv i gatene. I dag er det rene 17. mai-stemningen. Churchill taler i dag klokken 15, og den engelske konge klokken 21”.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kriseminner
I et album som heter “Kriseminner” er det samlet mye, blant annet rasjoneringskort, mel og brødkort, fettkort, kaffe og te kort og såpekort. Dersom folk ønsket nye sko eller klær måtte det søkes om det. 29. april 1944 søkte farmoren, Karen Grotdal, Forsyningsnemnda i Bergstaden om å få et skopar. Hun fikk svar tilbake om at søknaden ikke ble innvilget.
– Da gjør jeg meg noen tanker igjen om det som skjer i Ukraina, som ikke er så langt unna oss. Jeg må bare innrømme at det har satt seg veldig i magen. Jeg tenker liksom, er det mulig, skal vi komme dit igjen? Jeg håper og tror at vi ikke gjør det, men nå har det blitt nærmere og sterkere. Dette er veldig veldig emosjonelt for meg, sier hun.
I albumet er det grenseboerbevis som er utstedt av politimesteren i Røros til farmor og farfar, Karen og Gunnar Grotdal. De måtte identifisere seg. De måtte fylle ut skjema for å få smør, brød og det de trengte.
– Før pandemien hadde vi det trygt og godt. Vi gikk på jobb, sendte barna i barnehagen og på skolen. Vi er blitt sterkt berørt av pandemien alle mann, og gledet oss til at dette skulle gå over. Så kommer krigen i Ukraina som en ny flodbølge over oss. Det gjør noe med folk. Man blir engstelig. Jeg kjenner på det selv. Det er så uvirkelig og meningsløst. I krig er det bare tapere, sier Brænd.
Det blir emosjonelt for Kari å lese i albumet fra krigen. Hun finner blant annet et skriv fra Forsyningsdepartementet som var sendt til husmødrene. Til oppslag på kjøkkenet, om oppsamling av matrester og kjøkkenavfall til bruk som dyrefôr. Det var satt opp punkter for hva de skulle forholde seg til for å ta vare på kjøkkenavfallet slik at det kunne bli dyrefôr.
Optimisme
Til slutt i albumet kommer optimismen, om å gjenreise Norge. Blant annet er Fredsmarsjen 1945 limt inn. Det er også innlimt et program for en jugoslavisk partisanerdag, torsdag 16. august 1945, på Røros. På programmet stod det blant annet; kort hilsningstale, “Ja, vi elsker dette landet”, Jugoslavisk nasjonalsang, partisansanger og marsjer.
Kari synes det er fint å lese om frigjøringen i 1945.
– Det er alltid lys i tunnelen. Vi må bare ha håpet og trua på det. Jeg tror nok det var ganske mørkt i starten i 1940. Så kom håpet underveis, og håpet kan ingen ta ifra oss, avslutter Kari Brænd med.
