Tiende trinn ved Røros skole gjennomførte tirsdag premieren på sin oppsetning av Elden i Storstuggu.
Elden har blitt en innarbeidet tradisjon på Røros, og forventningene er skyhøye hver gang det skal settes opp. Alle har vi våre favorittsanger, og mange av oss har vokst opp med å ha det rundt oss i lokalmiljøet og familien.
Forventingen denne gang var at vi skulle få se en skoleforestilling, men tiende trinn har ikke satt opp en skoleversjon av Elden, de har satt opp Elden.
For her er alle sanger og scener med, og det hender flere ganger i løpet av oppsetningen at scener og skuespillere er like gode som originalen.
Det er ikke bare skuespillere og sangere som imponerer, men også regi, musikk og scenografi.
Hyttklokka og kanoner fyller scenerommet, og når soldatene går dødsmarsjen på fjellet forvandles scenen til et iskaldt landskap. Scenebildet er i konstant bevegelse, koreografien er mesterlig utført og ingenting virker tilfeldig.
Unni Ryen har stålkontroll på regien, og elevene selv står for de kreative og effektive kulissene.
Artikkelen fortsetter etter bildet
Aktørene
Skuespillerne skal både spille og synge, og fallhøyden er ofte stor med et så velkjent og folkekjært materiale. Men aktørene holder et jevnt og høyt nivå gjennom hele forestillingen, og mestrer sangene, alvoret og ikke minst: humoren. Humor er et viktig element i Eldens alvor, men det kan også bli for mye. Her har de funnet balansen.
Mange av skuespillerne imponerer stort, og man skulle tro at Elden har nok av unge talenter å hente inn fra skole-ungdommen frammover.
Artikkelen fortsetter etter bildet
I detta krig
Hjertet i Elden er følelsene, for hvis ikke publikum føler noe for karakterene eller handlingen, mister forestillingen sin nerve. Det er et alvorstungt stykke, og alvoret i verdens krig og elendighet kan ikke gjøres rettferdighet hvis ikke publikum blir grepet.
Og grepet blir vi, helt fra starten, og det blir ikke mindre gripende i løpet av historien som ender med dødsmarsjen på fjellet.
Når Ukraina-flagget til slutt heves over soldatene, og vi minnes på at vi er i den virkelige verden og ikke i et skuespill, gir tiende trinn Elden en ny følelsesdimensjon.
Elden er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug. For ordens skyld er Arnfinn Strømmevold far til artikkelforfatter Svend Agne Strømmevold
