Dag: 18. mars 2022

Mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste (+)

av

Interpellasjon fra Røros Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre:

Helseutvalget ble i møtet 090222 informert om at det er ubesatt ca. 10 sykepleierstillinger og ca. 5 stillinger for helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste. Antall ledige stillinger varierer noe over tid, men det har lenge vært et stort antall vakanser. Både nasjonalt og lokalt er det krevende å rekruttere disse fagfolka. Oppgavene for de gjenværende ansatte er belastende. Innen pleie- og omsorg er det ikke normerte krav til antall stillinger slik det er i kommunens skoler og barnehager. Personellmangelen blir derfor aldri «ulovlig». Problemet forsterkes av høgt sykefravær, spesielt under pandemien. Gjøsvika sykehjem har over tid hatt særlig stort sykefravær. Vedtatt innføring av Helseplattformen vil framover kreve flere kursdager for alle ansatte; det går også på bekostning av pasienttid. Jeg er kjent med at det ofte ikke er mulig å skaffe nok vikarer og spesielt ikke vikarer med ønsket fagkompetanse.

Mangel på fagfolk og stor vikarbruk kan ha vesentlige konsekvenser for kvaliteten på det totaltilbudet som pasientene tilbys. Dette gjelder både på kommunens institusjoner og i hjemmene.

Etter tilrådning fra ordfører er jeg enig i at spørsmålene 1-4 skal oppfattes som grunngitte spørsmål siden disse omhandler helt konkrete, lokale forhold. Disse besvares direkte i kommunestyret og svarene kan evt. kun kommenteres av undertegnede. Spørsmålene 5-6 stilles etter at de 4 første er besvart. Disse utgjør interpellasjonen og er grunnlag for evt. debatt i kommunestyret

Jeg finner grunn til å be om svar på følgende spørsmål:

1 Hva gjøres konkret av rekrutteringsarbeid for å skaffe nye fagfolk i ikke administrative stillinger innen pleie- og omsorg? Hva gjøres for å beholde de som pr. i dag er ansatt?

2 Hvordan bidrar ledelsen til at de gjenværende fagfolkene i størst mulig grad blir fritatt for administrative oppgaver (f.eks. skaffe vikarer, møter som ikke angår pasienter, rapportering, dataproblemer osv.)?

3 Hvor mye har kommunen spart i lønnsutgifter i 2021 og hittil i 2022 pga. vakansene? 4 Er pasienter og pårørende grundig informert om personellmangelen?

5 Hvor stor kvalitetsbrist mener ordføreren de ubesatte stillingene utgjør for det totaltilbudet pasientene mottar?

6 Hvor stor mangel på fagfolk mener ordføreren det må være innen pleie- og omsorgstjenesten før pasientenes egenbetaling bør reduseres?

Røros kommune – åpen og tilgjengelig ? (+)

av

Interpellasjon fra Reidun Roland – Røroslista:

Nå er hele Norge åpnet opp igjen – men ikke Røros kommune. Hvorfor?

Rådhuset og teknisk etat er fortsatt lukket og lås som en uinntakelig bastion. og et servicekontor, som i tillegg til sin særegne plassering, er åpent kun fire timer pr arbeidsdag med unntak av tirsdagene da er det helt stengt. Da slippes det bare inn personer som har timeavtale med saksbehandler for byggesaker fra teknisk etat.

Jeg kunne ha forstått opprettelse av et servicekontor hvis det hadde vært i en bygning hvor all administrasjon for Røros kommune var samlet.

Jeg fremmer interpellasjonen for å kunne få høre hva kommunestyre mener om denne fortsatte nedstengning av offentlige kontorer i Røros kommune.

Hvilken betydning legger kommunedirektøren i ordene service, åpen og tilgjengelig?

Det må være en helt annen betydning av ordene enn den vi «vanlige folk» har.

Et åpen og tilgjengelig Rådhus og teknisk etat og et servicekontor som er åpent i arbeidstiden hver dag, er et krav som en har fått fra flere av våre innbyggere som har hatt negative opplevelser ved fortsatt nedstengning av ovennevnte.

Økonomisk støtte til Ukraina (+)

av

Interpellasjon fra Røros Høyre til kommunestyremøte 24. mars 2022:

Formannskapet har bevilget i forrige uke kr. 15.000,- til FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) sitt humanitære fond for Ukraina.

Selv om Røros Kommune har økonomiske utfordringer kan disse utfordringer på ingen måte sammenlignes med de utfordringene befolkningen i Ukraina står ovenfor. Beløpet som formannskapet kunne bevilge fra frie midler var begrenset, og nesten skammelig lav.

Krigen i Ukraina handler om demokratiske verdier, autokrati vs. demokrati. I denne krigen, som i alle andre, er det kun tapere. Men det er klart at Ukrainas befolkning lider mest. For å støtte humanitær arbeid til Ukrainas befolkning og i tillegg til å gi en viktig signal at vi som norske lokale folkevalgte støtter demokratiske verdier ser Røros Høyre for seg at alle kommunestyrerepresentanter gir avkall fra sin møtegodtgjørelse for kommunestyremøtet i mars 2022.

Om alle, inkludert ordfører, varaordfører og leder for det største partiet i opposisjon, er med på dette utgjør det 27x kr. 1.378,- = kr. 37.206,-

Sosiale medier inspirerer unge til tur (+)

av

1 av 2 unge motiveres til turer i skog og mark av sosiale medier, viser nye Ipsos-tall. Men stadig flere eldre finner også turinspirasjon på Facebook og Instagram.

– Ingenting er bedre enn om skjermene vi tilbringer så mye tid foran, også kan motivere folk til å komme seg opp av sofaen og ut i naturen, sier Bente Lier.

Hun er generalsekretær i paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv, som har tatt initiativ til den ferske Ipsos-undersøkelsen.

Tallene viser at hele 52 prosent av de mellom 15 og 24 opplever at sosiale medier inspirerer dem til å gå på tur eller bedrive annet friluftsliv. Instagram er inspirasjonskilde nummer en, men også Facebook, Snapchat og TikTok nevnes av flere.

Godt voksne følger etter

Det er ikke første gang Ipsos måler hvordan sosiale medier påvirker folks friluftsliv. Lier forteller at den største forskjellen fra sist undersøkelsen ble gjort, i 2020, er at langt flere godt voksne også sier at de lar seg påvirke.

Hele 20 prosent av de på 60 år og oppover sier at sosiale medier motiverer dem til tur. Da det samme spørsmålet ble stilt i 2020, var tallet 12 prosent. I denne aldersgruppen er det på Facebook man finner mest turinspirasjon.

Kanskje skyldes økningen at nettopp denne gruppen er mer på sosiale medier enn tidligere. Den siste tiden har bruken av flere slike kanaler gått ned i de fleste aldersgruppene, med unntak av nettopp de på 60 år og oppover.

Folkeopplysning på skjerm

Med 92 500 følgere bare på Instagram, opplever Norsk Friluftsliv stor interesse for video og bilder med tips og inspirasjon til turlivet.

– Det er jo ikke alle som får friluftslivet inn med morsmelka, så for oss er sosiale medier en super kanal for å drive folkeopplysning om for eksempel allemannsretten og sporløs ferdsel, sier Lier.

Også på friluftsfronten oppstår det egne sosiale medier-trender, kan hun fortelle.

– Denne vinteren har vi for eksempel sett at mange, også en del kjendiser, har utfordret hverandre til isbading. Samtidig er vi klar over at disse kanalene også kan bidra til negativt sosialt press og press på «fotogene» naturområder, om man ikke kommuniserer bevisst. Men i våre kanaler er det faktisk bilder av helt nære ting, slik som en bålkaffe i nærområdet, som er aller mest populært.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.