Elever imponerte museumsdirektøren (+)

Bygningsvernsenteret skulle denne uken egentlig hatt håndverksmartna. For å unngå martnas abstinensen hadde de besøk av museumskolleger, både formidlere og håndverkere. I full aktivitet i Kurantgården på tirsdag var Rumenske håndverkere og 6. trinn ved Røros skole.

Bygningsvernsenteret har jobbet frem et samarbeid med skolene innenfor cirkumferensen med opplegget Verdensarv som veiviser.

Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten er glad for at elevene på 6. trinn fikk med seg sin del om håndverk i løpet av vinteren, som har vært mye stengt på grunn av korona. Elevene var blant annet på besøk i Hyttstuggu.

– Det som er litt ideen her, det er at vi heller skal sette i stand og ta vare på de gamle husa enn å bygge nytt. Det er bærekraftstenking som ligger i bunnen, sier Berit Bakosgjelten.

I Hyttstugge er gulvet blitt tatt opp i noen rom. Elevene så på sporene i Hyttstuggu etter historien. Læringen går på at det skal legges ned igjen gulv, men det som er brukbart av det gulvet som har ligget der det brukes opp igjen. Men det må legges til noen nye gulvplanker, derfor ble det høvlet gulvbord i Raugarasjen på tirsdag.

Elevene så sammenhengen fra det som trengtes, til det som de har ferdig. Sagstillingen ute i Kurantgården var satt opp igjen, der ble det saget tømmer til plank. Inne i Raugarasjen ble planken bearbeidet videre. Der ble det det høvlet gulvbord. Elevene fikk følge prosessen fra stokken til gulvbordet. Det lå noen gamle gulvbord i Raugarasjen, så der var malen. Gulvbordene som ble laget blir brukt i Hyttstuggu. En dag kommer kanskje elevene tilbake til Hyttstuggu og får se gulvbordene på gulvet.

Bakosgjelten synes det er strålende å kunne samarbeide med skolene. Rekrutering av håndverkere til de tradisjonelle fagene er den mest direkte måten å tenke det på. Men det er ikke bare det, for når man vokser opp på et sted som Røros med hus som skal tas vare på for evigheten. Selv om Røros er et verdensarvsted, så er det like mye de holdningene som bygges i barn og ungdom, som er de praktiske ferdighetene for fremtidig yrkesliv.

– Jeg tror at gjennom å få prøve noe praktisk så sitter det mye bedre, og varer med inn i voksenlivet i stedet for å bare sitte å lese om det, sier Berit. Kanskje forteller elevene en dag til barn og barnebarn at de har vært med på å lage gulvbordene i Hyttstuggu.

Dette med å skape relasjoner til bygninger det har Rørosmuseet gjort egentlig i lang tid. Et prosjekt som gikk på slutten av 1990-tallet og inn på 2000 handlet om husadopsjon. Der klassene adopterte museumsbygninger og lærte om dem. Noen jobbet med håndverket. Noen satte opp tablåer og skuespill. Nå er de erfaringene fra det prosjektet tatt inn i Verdensarven som veiviser, som går på 1. til 10. trinn på alle skolene i verdensarvkommunene.

Brynja Bjørk Birgisdottir som er museumsdirektør på Sverresborg var imponert over skoleelevene.

6. klassinger kan være alt mulig, men barna som har vært her i dag har vært ivrige, interessert, holdt på og ville delta. Det har ikke vært noe døtid. Det synes jeg er kjempe imponerende, sier museumsdirektøren på Sverresborg.

Koordinator

Seniorrådgiver i Mist, Ann Siri H. Garberg er koordinator i prosjektet mellom Romania og Mist med Rørosmuseet og Sverresborg. Hun jobber blant annet med å legge program, og kommunikasjon med rapportering og økonomi. Dette er et treårig prosjekt. Møtet på Røros denne uken var det andre partnermøtet de hadde. Første gang de møttes var i oktober på Sverresborg. Det tredje møtet skal være i Romania i september.

– Det skal følges opp, og det skal planlegges og rapporteres til myndighetene. Til Riksantikvaren i Norge. Dette er et EØS-prosjekt, sier Ann Siri. Hun legger til at det er mye læring i prosjektet. Det er dyktige museumsfolk, som er godt oppdatert på hva som skjer innenfor museumsfeltet, og utvikler hele tiden museet sitt.

Ann Siri har vært tre ganger i Astra Museum i Sibiu i Romania gjennom det forrige prosjektet de var involvert i.

– Det har stor betydning å lære av hverandre. Være i slike internasjonale prosjekt. Det er alltid mye læring i det. Vi lærer av hverandre og blir kjent med hverandre. Det tror jeg er utrolig bra for utviklingen. Også for oss. Dette er toveis, sier hun.

Første gang Astra Museum tok kontakt var på Sverresborg i 2009. Det har vært et langt samarbeid og kjennskap til hverandre.

– Jeg tror det er viktig for oss å samarbeide med museet over lang tid. Da blir vi bedre kjent. Vi blir personlig kjent med hverandre, og det er mye lettere for neste prosjekt. I stedet for at man skal få en ny partner igjen neste gang. Så det er fint å ha langvarige samarbeidsprosjekt, sier Garberg.

Elevene fra Røros skole og håndverkerne fra Romania kommuniserte godt på engelsk.

– Elevene snakker bra engelsk. De hiver seg frempå og torde å snakke engelsk. Ser helt tydelig at de forstår godt og de tørr å snakke. Det er kjempeviktig å se at det går an å bruke språket her, faget fra skolen, og de ser at dette har vi nytte av. Det tror jeg er kjempefint. Da vi møttes på Sverresborg i oktober ar det ei tømmrerklasse fra fra Skjetlein videregående skole som deltok i prosjektet den gangen, sier Ann Siri.

Sverresborg

– Akkurat i dag har egentlig jeg samme rolle som elevene. Er her for å lære, delta og gå litt i dybden for å se hva vi bidrar med og får igjen i dette prosjektet. Jeg har egentlig hatt veldig glede av å være med på å se elevene i aksjon. Hun legger til at det er mye mer en språklig kommunikasjon. Det er kunnskapen som ligger i hendene og fingrene hos håndverkerne som egentlig er fokuset her. Det er mye kroppsspråk involvert i å vise frem hva man gjør og hvordan man gjør det, sier Brynja Bjørk Birgisdottir.

Prosjektet er et samarbeid mellom Mist og Astra, men det er også et treveis samarbeid for de på Sverresborg og Rørosmuseet, får ikke noe mindre ut av det seg i mellom heller. Rørosmuseet har kommet langt med workshops og undervisning i håndverksfaget, som Sverresborg ikke har drevet så aktivt med de senere årene. Sverresborg sine håndverkere og museumspedagoger drar også mye nytte av det som foregår på Røros.

Det er mye felles håndverk mellom Romania og Norge. Kunskapen som sitter i fingrene. Materialkunnskapen, verktøykunnskapen, håndteringen er universelt. De har mye å lære av hverandre.

Ny dato for Røros Pride (+)

Det er blitt en liten endring i Røros Pride sine planer for 2022. Årets arrangment blir 22. – 25. september.

-Rett etter vi annonserte de nye datoene for Røros Pride 2022 ble det kjent at Litteraturfest også sikter seg inn på samme helg. Vi har nå vært i samtaler og ettersom Litteraturfest allerede har booket inn flere forfattere, velger vi flytte våre datoer til helga etter. Så kan vi nyte både litteraturfest og pride i september, sier Erik Sandnes Høsøien i Røros Pride. Han legger til at de som er bekymret for elgjakta, så starter vel den faktisk akkurat den 25. september. Dermed er det mulig å få med seg mye pride før jakta kaller.

Foto: Tove Østby

Fra Europas største museum til Røros for å lære (+)

Denne uken har Bygningsvernsenteret hatt besøk av Rumenske håndverkere i samarbeid med Sverresborg i Trondheim. På tirsdag samarbeidet håndverkerne med 6. trinn ved Røros skole.

Vi har hatt workshop. Jeg er glad for at det har snødd. I Romania har vi ikke snø. Vi er her i Røros fordi vi er partnere i et prosjekt med Mist som handler om verdensarv. Dette er det andre prosjektet vi er samarbeidspartnere. Vi har til sammen tre prosjekter som er finansiert av EØS, sier Ciprian Stefan som er leder for Astra Museum i Sibiu.

Han har sett både i Trondheim og på Røros potensiale som Astra museet i Sibiu kan jobbe mot. Ut fra det kan de utvikle flere programmer innen undersøkelser av kulturminner, utdanning og kommunikasjon. Gjennom kurs ønsker de å skolere sine aktører i entreprenørskap og utvikling, samt å sertifisere kunnskap og evner.

– Vi må utvikle oss på alle disse områdene også i Romania. Det kan ikke skje over natta, men vi må tenke langsiktig for årene som kommer. Vi må se hvordan det blir gjort her, og lære hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Og implementere dette i vårt arbeid ved museet i Sibiu, sier Ciprian. Han legger til at de er er et nasjonalmuseum, og et stort museum i Europeisk sammenheng.

– Vi er det største museet i Europa, og vi mottar statlige penger. Vi mottar penger både fra bygdene i nærområdet, og fra byene. Vi er en aktiv del av lokalsamfunnene i vårt området. Vi holder oss i bare på museumskontoret, men vi er ute i lokalsamfunnene og delar aktivt i det som skjer. Vi jobber med å få folk til å forstå at de kan få gode liv i Romania, og ikke forlate landet og dra til vesten for å få gode liv der. Befolkningsutviklingen i Romania er negativ, og vi mister mange kompetente mennesker til vest Europa, sier Stefan.

Dette er tredje gangen Ciprian Stefan er i Røros. Første gangen var i 2017.

– Og når vi ble kjent med Bygningsvernsenteret der de ikke bare driver med restaureringer av bygninger, men også utdanner håndverkere. Det drives skolering både av elever og voksne i skoleprosjekter. Vi vil gjøre det samme i Romania midt i Sibiu, sier han.

Sibiu er en historisk by, med historiske bygninger. Astra museet kjører skoleprogram og har opplæring for håndverkere i restaureringsarbeider. På denne måten for de utført restaureringsarbeider med lavere kostnader. De som deltar får attester på det de har lært og kan bruke dem i konkurranse om oppussingsprosjekter og etablere eller styrke egne bedrifter. Ciprian mener at dette prosjektet er blant de beste i Øst-Europa.