Høydepunktet på dagens regionmesterskap for ungdomsbedrifter i Fjellregionen var premieutdelingen. Flere av premiene gikk til bedrifter fra Røros Videregående skole. Men det var Storsteigen som stakk av med den gjeveste prisen til slutt. Hestejentene på Storsteigen fikk prisen og pokalen for beste ungdomsbedrift.
Her er noen glimt fra premieutdelingen:
Regionmesterskap for ungdomsbedrifter i Fjellregionen ble arrangert i Storstuggu i dag. Her møttes regionens gründerspirer – for å få vise frem sine bedriftsideer, og konkurrerte om pengepremier.
Rådgiver og entreprenørentusiast Tea Karoline Uhlen Aasmundstad og rådgiver Kristin Aas-Berntsen i Ungt Entreprenørskap Innland, var glade for at de fikk til å arrangere regionmesterskapet.
Det var kun elever fra videregående som deltok på regionmesterskapet.
– Vi måtte ta en bestemmelse tidlig i januar om vi skulle kjøre vanlig SUM-messe eller ikke. Da var fortsatt hele Norge nedstengt omtrent, og det var mye restriksjoner. Da torde vi ikke ta noe annet valg enn å gjøre et mindre arrangement, sier Kristin Aas-Berntsen.
Ungdomsbedriftene ble skilt ut, og hadde sin arena i Storstuggu i dag i regionmesterskapet. Ungdomsskolene i regionen skal få sin store dag 6. april i Verket Røros, som en skaperfest.
Premieutdeling
Dagens arrangment ble avsluttet med premieutdeling, og mange glade elever.
– Det tror jeg er det beste med å være med på mesterskapet, sier Tea Karoline.
Alle skolene fikk premier. Det var jevn fordeling mellom , Røros, Tynsert og Storsteigen. Men det var Storsteigen som stakk av med den gjeveste prisen til slutt. Hestejentene på Storsteigen fikk prisen og pokalen for beste ungdomsbedrift. Det til tross for at de egentlig ikke skulle ha ungdomsbedrift i år fordi det ikke lå i pensum.
Aas-Berntsen er glad for at næringslivet er på, og støtter opp om regionmesterskapet. De tar seg god tid til elevene og gir dem masse tilbakemeldinger. Hun tror det er årsaken til at alltid gjør det så bra under fylkesmesterskapene, og har med elever til NM.
– Fjellregionen har et engasjement rundt de unge som er uvurderlig for videre, sier Tea Karoline.
Kristin synes at det var gode bedrifter som deltok i dag. Gode på team. Gode på samarbeid med næringslivet. Gode på sosiale media.
Her er noen glimt fra dagens regionmesterskap:
Foto: Privat
Trondheimsjenta Ingrid Skanke Høsøien med både mor og far fra Røros gleder seg stort til sommerens musikkspill.
Høsøien har sin bakgrunn fra teaterskolen i København der hun tok en fireårig diplomutdannelse. Hun ble ferdig i 2014, og har jobbet frilans på ulike festivaler, turnert med band, jobbet med scenekunst og på store og små teater landet rundt. På årets første dag i 2022 ble hun ansatt hos Trondheim Lyd, men hun gjør også egne prosjekt i tillegg.
I 2020 var hun en av elleve unge kunstnere som mottok Trøndelag fylkeskommunens kunst- og kulturstipend på kr.50.000,-. Hun mottok stipendet like etter pandemien hadde rammet landet, der også lys- og lydbransjen ble hardt rammet. Stipendet er ikke brukt enda, men hun røper at hun har planer om å bruke pengene til et forprosjekt der hun tenker å invitere en musiker og billedkunstner til å lage noe skulpturelt i et spesielt rom. Fokus vil være på lysdesign og hvordan en kan bruke lys og mørke sammen med flere kunstformer. Hun kan røpe at planene er skissert, men realiseringen gjenstår.
Hva er forskjellen på en lysdesigner og en lystekniker?
– En lysdesigner konseptutvikler uttrykket og lager tegningene som viser hvor og hvordan lampene skal henge. Lysdesigneren lager også en plan for hvordan lampene skal brukes for å imøtekomme dramaturgien og det som skal formidles. Under prøveperioden tilpasser og justerer lysdesigneren det visuelle innholdet, ofte i samarbeid med artisten eller en scenograf/regissør. Lysteknikeren lager den tekniske infrastrukturen, henger opp lampene og får de til å virke. Men feltene flyter godt over i hverandre og de fleste lysdesignere kan også rigge og programmere og omvendt. Det er også vanligere at lysdesignere selv programmer lysbordet, forteller hun.
Til sommeren skal hun altså jobbe som lysdesigner i musikkteateret Elden på Røros. Det syns hun blir spennende. Med foreldre og familie fra Bergstaden har hun sett forestillingene siden tidlige barneår.
– Jeg vil her ha ansvaret for å planlegge og programmere lyset i forkant av forestillingen. Jeg gleder meg veldig, avslutter en engasjert Høsøien, som før Elden skal tilbringe flere helger på familiehytta som ligger på Påsken på Røros.
Nedenfor finner du linker til fylkeskommunens kunst- og kulturstipend med søknadsfrist 1.mars 2022.
Hytteboomen kommer ikke som noen overraskelse på generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.
– Vi regnet med en økning sammenlignet med 2020, forteller han, men at vi skulle nærme oss 9 000 igangsettingstillatelser, er langt høyere enn forventet.
En igangsettingstillatelse er siste steget i søknadsprosessen før bygging kan starte, og statistikken er derfor en god indikasjon på byggeaktivitet. Den nye statistikken gjelder søknad om nye fritidsbygg og utvidelser av hytter i form av tilbygg og påbygg. Et tilbygg er en utvidelse av byggets grunnflate og påbygg er en utvidelse i høyden.
Søker tryggheten på hytta
– Vi har fått mange nye hytteeiere inn i det gode selskap de siste årene, sier Bringsvor. – Vi har egentlig sett en utvikling over flere år hvor folk bytter ut Syden-ferien med en mer aktiv og bærekraftig ferie her hjemme. Og så fikk vi en korona-pandemi på toppen som virkelig gjorde at folk fikk øynene opp for det trygge og gode hyttelivet! Mange har søkt til et annet hjem i fjellheimen, ved sjøen eller dypt i skogen når hverdagen er utrygg. Anbefalingen om hjemmekontor har også gitt folk mulighet til å bruke hytta mye mer, noe som i seg selv øker verdien av å ha tilgang til en hytte.
Bygger nytt og pusser opp gammelt
– I pandemiens første år så vi en stor økning i hyttesalget, forteller Bringsvor. – I pandemiens andre år ser vi at folk i større grad tar hammer og planker fatt for å pusse opp eller utvide hytta. Nå håper han at hytteeierne vil ta hyttene og hyttekommunene i hyppig bruk også etter at pandemien er over. – De nye tallene tyder i alle fall på at nordmenn i større grad vil velge hyttetur i årene fremover, avslutter han.
Oppdal, Røros og Holtålen
Oppdal kommune med 196 igangsettingstillatelser er en av 20 kommuner med flest igangsettingstillatelser i landet i 2021. Generalsekretær Audun Bringsvor kan fortelle at Røros kommune har en økning på over 50 % med 65 igangsettelser mot 42 i 2020. Holtålen kommune er mer på det jevne med 13 igangsettelser i 2021 mot 12 i 2020. 2014 var et toppår for Holtålen med i alt 29 igangsettelser.
20 personer vil jobbe som kommunikasjonsrådgiver i Kulturminnefondet. Fire bor på Røros.
Sju menn og 13 kvinner har søkt seg til stillingen som kommunikasjonsrådgiver hos Kulturminnefondet.
Fire av søkerne er bosatt på Røros.
Disse har søkt:
1. Jørgen Bakken (42) kommunikasjonsrådgiver, Røros.
2. Kristin Ramberg (47) kundebehandler, Oslo.
3. Ronny Kleiven (44) daglig leder, Midtre Gauldal.
4. Øystein Orheim (51) senior prosjektleder, Trondheim.
5. Ann-Randi Røstum (37) adjunkt med tillegg, Røros.
6. Lars Lilleby Macedo (46) AD, journalist, grafisk designer og tekstforfatter, Steinkjer.
7. Kari Isingrud (61) daglig leder, konsulent, frilansjournalist, Lunner.
8. Sveinung Holien, (46) arbeidsledig, Namsos.
9. Mia Quale (25) markedsfører.
10. Tea Eline Skarpjordet (29) journalist, Trondheim.
11. Søker er unntatt offentlighet, kvinne
12. Sigrun Selboe (50) museumspedagog, Røros
13. Ingrid Eide (59) frilans fotograf og journalist, Tolga.
14. Søker er unntatt offentlighet, kvinne.
15. Morten Haugseggen (41) journalist og skogsarbeider, Os.
16. Grethe Nyrønning (51) adjunkt m/tilleggsutdanning, Tynset.
17. Hanne Feragen (57) pensjonatvert, prosjektleder Røros.
18. Elise Gull Askim (25) innholdsprodusent/ butikkmedarbeider, Trondheim.
19. Martin Høyem (52) frilanser.
20. Silje Ludvigsen (37 ) kommunikasjonssjef.
Pressemelding fra Sametinget:
Sametingsrådet fremmer i mars en sak for Sametingets plenum om grensenedbygging i Sápmi. Saken bærer preg av erfaringer fra stengte grenser under koronapandemien, samtidig som sametingsrådet har fokus på å bygge ned grunnleggende grensehindre som påvirker samer i en normalhverdag.
– Pandemien har gitt oss en rekke spesielle utfordringer og en kraftig påminnelse om at Sápmi er delt av statsgrenser. Vi mener det er nødvendig å etablere en beredskapsplan som sikrer at samene kan leve som ett folk i fremtidige pandemisituasjoner, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).
Men grensehindre er ikke noe nytt under pandemien. Plenumssaken er først og fremst en oppfølging av Samisk Parlamentarisk Råds (SPR) grensehinderutvalg, som sommeren 2021 leverte en rapport om grensehindre i Sápmi. SPR er Sametingenes samarbeidsorgan.
Målet til sametingsrådet er å gjøre det lettere for samer å samhandle som ett folk over grensene. Grensehindrene sametingsrådet nå ønsker å arbeide med inkluderer skattemessige forhold, moms, helse, gjeterhunder, studiestøtte, geoblokkering og informasjonsmangel.
– Noen av reglene som skaper trøbbel er til å riste på hodet av. Det er for eksempel håpløst at vi har et særegent skattesystem i grenseområdene som legger en ekstra byrde på arbeidstakere som bor i et land og jobber i det andre, forteller Muotka og viser til særreglene om at man selv må sørge for å betale skatt til to land hvis man bor nært grensen.
Sametingsrådet legger opp til å arbeide i tett dialog med de andre Sametingene, norske myndigheter og det nordiske grensehinderrådet for å bygge ned grensehindre.
– Noen av grensehindrene krever handling fra flere aktører og vi vil prioritere å bygge strategiske samarbeid med en rekke aktører, avslutter sametingspresident Muotka.
Saken behandles av Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité mellom 22 og 25 februar og av Sametingets plenum torsdag 10. mars.