Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig
rapport om tilstanden i opplæringen. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.
Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den
øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Tilstandsrapporten for Rørosskolen skal behandles i Formannskapet 21. oktober 2021, og Kommunestyret 28. oktober 2021.
Her er tilstandsrapporten for 2021:
Skolebidrag
Skolebidrag er for første gang med i denne rapporten. Indikatoren skolebidrag uttrykker skolens bidrag til elevens læringsutbytte. Elever som begynner på skolen har med seg mange forutsetninger som påvirker resultatene. Hva som kan tilskrives skolens innsats er derfor uklart. Det er skolens innsats skolebidragsindikatorene forsøker å vise.
For å kunne måle skolens bidrag, må vi skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg. Det kontrolleres derfor for tidligere elevprestasjoner. I tillegg kontrolleres det for foreldrebakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn).
Vi ser mye av den samme trenden vi ser på resultatene vi måler på ulike prøver, men elevene våre utmerker seg spesielt på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Her er resultatene mye over det vi kan forvente, og ligger helt i toppskiktet i Trøndelag. Ut fra dette kan vi se at våre elever oppnår bedre resultater enn vi helt objektivt sett kunne forvente. Eksterne samarbeidsparter drar fram dette når vi har samarbeid. Dette er veldig gode resultater for Røros kommune, og viser at det jobbes godt i skolene.
Lærertetthet
Røros kommune har som mål å ha en lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav, som er 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10.trinn. Innrapporterte tall viser at kommunen innfrir kravet til lærernorm på 1.-4. og 8.-10. trinn, men på den samlede statistikken ser det bedre ut enn det det er i virkeligheten. Antall årsverk i undervisningsstillinger for samisk undervisning er høyt, og det kan derfor se ut som om lærertettheten er større enn den er i virkeligheten.
Røros skole ligger under lærernorm på både småtrinnet og mellomtrinnet skoleåret 20/21. De samiske lærerne underviser sine samiskelever i samisk språk og i fag på samisk. Oppvekssenterene ligger over lærernorm.
Tidligere klarte man å dekke opp fravær ved bruk av ansatte som allerede var på jobb, i det samme teamet. Da var teamene bedre bemannet, slik at det var mulig for en lærer å dekke opp hvis en annen var borte. Dette er ikke mulig når det ikke er flere på jobb enn det som er nødvendig for å dekke opp den undervisningen som trengs. Det er derfor helt nødvendig å sette inn annen vikar ved fravær.
Det finnes ikke ressurser utover lovfestet norm. På statistikken som viser hele kommunen er det stor forskjell på de to små skolene og Røros skole. Statistikken blir derfor litt misvisende når vi ser hele kommunen under ett. Det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole.
Læringsmiljø og mobbing
I Røros kommune skal elevene oppleve læring og mestring. Alle skal ha et positivt læringsmiljø. Vi skal skape lærelyst ved at alle elever skal oppleve mestring hver dag.
Det er nulltoleranse for mobbing i Røros kommune. Mobbing på skolen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Resultatene i år viser at det er så få som opplever mobbing at det på grunn av personvern ikke kan offentliggjøres. Dette er veldig bra. Kommunens arbeid må allikevel fortsette. Vi kan ikke godta at det er noen som opplever mobbing.
Det jobbes kontinuerlig og systematisk med læringsmiljøet for å sikre at elevene har et så godt læringsmiljø som mulig, og at mobbing forebygges – og tas på alvor når det oppstår. På grunn av pandemien er det noe av denne jobbes som har blitt litt forsinka, bl.a. jobbing med cooperative learning (CL), men vi skal jobbe systematisk med følgende:
- PLAN FOR TRYGT SKOLEMILJØ
- MITT VALG
- COOPERATIVE LEARNING
Resultater
Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.
Nasjonale prøver
Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.
Røros kommunes mål er at tiltak som TIEY og kompetanseheving av lærere vil føre til styrking av resultater over tid.
Røros kommune har over veldig mange år hatt dårlige resultater på nasjonale prøver på 5.trinn. Fra høsten 2017 har skoleeier hatt fokus på dette. Det er inngått et samarbeid med en annen kommune for å se på ulike undervisningsformer. Dette har vært mulig ved hjelp av
midler fra fylkesmannen, via Gauldalsregionsamarbeidet innenfor oppvekst. Målet var at det på sikt skulle gi bedre resultater. Det er derfor gledelig at disse nasjonale prøvene allerede viser en forbedring, spesielt i engelsk. Det handler om systematisk arbeid med fagene av godt kvalifiserte lærere og ledelse. Godt kvalifiserte lærere mestrer klasseledelse, gir god kvalitet på det de gjør og er gode på relasjonsledelse. Det jobbes kontinuerlig med å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk i begynneropplæringen.
Det arbeides nå med veiledet lesing i begynneropplæringen fra 1.-4. trinn. Gode leseferdigheter er viktig ved gjennomføring av alle de tre prøvene.
Hvert år går 5-8 lærere på etterutdanning gjennom kompetanse for kvalitet. Erfaringene fra lærere som har gjennomført utdanningen er at de klarer å forandre undervisning slik at elevene når kompetansemålene. Vi har god tilgang på godt kvalifiserte lærere når vi har ledige stillinger, spesielt på Røros skole, og naturlig avgang erstattes alltid av lærere med den kvalifikasjonen vi trenger.
På nasjonale prøver på 8. og 9. trinn har elevene våre kommet opp på nivå med vår kommunegruppe. Det jobbes godt med de grunnleggende ferdighetene. Våre lærere har blitt
veldig gode på å gi underveisvurdering, og får gode tilbakemeldinger på dette. Da kan elevene få veiledning i hvordan de skal komme seg videre i faget.
Det er en usikkerhet rundt den tiden vi har vært igjennom, og hvordan dette vil påvirke resultatene i årene som kommer.
Karakterer
Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:
- 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget
- 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget
- 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget
- 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget
- 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget
- 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget
Røros kommune skal minst være på nivå med kommuner vi kan sammenligne oss med. Vi ligger rundt nivået til vår kommunegruppe. Det jobbes godt med grunnleggende ferdigheter.
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Målet er at våre elever skal være rustet til å kunne fullføre videregående skole på normert tid. Elevene våre har høye grunnskolepoeng. Dette viser at vi har gode læringsresultater etter endt grunnskoleløp. Dette grunnlaget er med på å styrke den videre skolegangen og å hindre frafall i videregående.
Det som spesielt kan bemerkes her er at til tross for at resultatene etter 4. trinn ligger under ønsket nivå, har elevene ved avsluttet grunnskole i Røros kommune minst kommet opp på nivået med vår kommunegruppe og landet.
Våren 2020 var spesielt. Da karakterene skulle settes hadde landet hatt flere uker med nedstenging. Statistikken viser at elever i Norge jevnt over fikk bedre standpunkt denne våren. Røros kommune vurderte at det mest riktige ville være å legge stor vekt på karakter fra første semester.
Gjennomføring
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet.
Røros kommune har i mange år hatt eksepsjonelle resultater innenfor denne kategorien. Både i fylket og nasjonalt er prosenten rundt 98, mens vi år etter år har ligget på 100. Vi ser likevel at denne gangen har vi gått ned på samme prosent som resten av landet.
Det er godt samarbeid mellom Røros videregående skole og kommunen, og det settes i gang tiltak for elever som er i faresonen for å frafalle.
Voksenopplæring
12 elever gikk ut fra grunnskoleklassen ved Røros lærings- og veiledningstjeneste: 4 personer fortsatte til opplæring i videregående skole. 2 personer går grunnskole 2. år. 5 personer er i ordinært arbeid eller arbeidsrettede tiltak og 1 person er uten sysselsetting
Samarbeid med andre
Opplæringslovens formålsparagraf sier: “Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap
i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.”
Kultur er viktig i Røros kommune. Vi er heldige som har så mye historie rundt oss i umiddelbar nærhet. Kulturminnedagen er en flott ordning som sikrer at alle elvene er innom de samme kulturminnene i løpet av skolegangen. Museet er en god samarbeidspartner som bidrar med masse kunnskap. Samarbeid med lokale aktører er viktig, og det som er positivt i Røros kommunen er at det er
høy kompetanse på mange områder. Dette kan skolene nyte godt av i undervisning. Sosial kompetanse
PPT har arrangert ART kurs (Aggression Replacement Training). Kurset varte i 9 uker. I løpet av disse ukene øvde elevene på de tre komponentene sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering. Elevene selv oppsummerer det slik:
Hvordan være mot hverandre, høflighet. Godta andre som de er. Fått nye venner. Hva man kan gjøre når man blir frustrert, teknikker for å håndtere sinne. Har lært seg å tenke seg om før han eksploderer. Ignorere motparten, snakker rolig og å gå unna konflikter. Mindre krangling og slåssing. Forskjell på rett og galt. Har lært å håndtere gruppepress. Fått bedre selvtillit ved å få være med å lede gruppen. Det er hyggelige voksne. Føler at han betyr noe i gruppa. Gleder seg til alle timene.
Tilbakemeldingene fra foreldrene er udelt positive, og noen har etterspurt muligheten for at eleven kan får gå på et nytt kurs, «oppfølgingskurs» eller lignende.
Brekken skole inviterte politiet for å si noe om det å tørre å si nei selv om en blir påvirket av andre. Mange temaer ble berørt, slik som nei til tobakk og rusmidler, nettverk, nasking og aldergrenser, og ikke minst hvilke konsekvenser det har å bryte loven.
På Røros skole er det stor satsning på å sette opp oppsetninger der en trekker inn profesjonelle aktører. Oppsetningene er tverrfaglige og både fag og sosial kompetanse blir vektlagt og det er fokus på læringsutbyttet. Det er forestillinger på 4., 7., 8. og 10. trinn. Vi mener dette gjør mye med de sosiale ferdighetene til barn og unge i Røros kommune. Dette arbeidet ble litt amputert i 2020, men det var mulig å gjennomføre noe.
Alt skolene gjør rundt arbeidet med sosial kompetanse støtter opp om overordnet del av læreplanen. Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen forøvrig. Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen.
Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. Slik den enkelte elev bidrar til fellesskapet på skolen, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring.
Kommunedirektøren mener at de aktivitetene vi gjør i kommunen også utenfor det rent faglige, gjør at Røros kommune sine elever har høy sosial kompetanse.
