Frihet fra vold

Pressemelding fra Sametinget:

Samisk kompetanse i politietaten må styrkes, nytt nasjonalt senter mot samiske voldsutsatte etableres og voldsutfordringene i reindriftssamiske samfunn skal få bedre oppfølging

Regjeringen lanserte i dag en handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.  I handlingsplanen som kalles Frihet fra vold er det fokus på hvordan man bedre kan forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. 20 av de 82 nye tiltakene som regjeringen lanserer gjelder samiske områder, som styrking av krisesentertilbud, heve kunnskap og kompetansen om samisk språk og kultur i politiet, og vurdere å etablere barnehustilbud tilrettelagt for barn i samisk kjerneområde. Det er første gang at en handlingsplan mot vold i nære relasjoner har en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn.

Sametingspresident Aili Keskitalo sier at det er viktig å ha en egen handlingsplan som omhandler vold i nære relasjoner, fordi vi vet i dag ikke nok om hvorfor det samiske samfunnet har så høye tall på vold i nære relasjoner. Men vi vet at fornorskningspolitikken har gitt mange samer nedarvede traumer og liten tillit til det norske samfunnet. Samtidig står mange samer i dag også i en tøff kamp for å forsvare sin kultur, språk og levesett. Fremover må vi rette søkelyset på hvordan vi best kan hjelpe de som strever med vold i sine liv.

Handlingsplanen er et viktig skritt i det samiske folks kamp mot vold. Den er med å gi oss redskaper til å møte berørte av vold med samisk språk og kulturkompetanse, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Hun er fornøyd med sluttresultatet, fordi Sametinget har hatt godt samarbeid og konstruktive konsultasjoner med Justis- og beredskapsdepartementet.

Styrking av samisk kompetanse i politietaten er viktig

Sametinget har løftet fram behovet for særskilte tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. Politiets og hjelpeapparatets manglende kompetanse i samisk språk og kultur skaper særlige utfordringer. For å sikre et likeverdig hjelpetilbud, er det behov for å innarbeide samisk språk- og kulturkompetanse, i alle sektorer og på alle nivåer, i det allerede eksisterende hjelpetilbudet. Vold og overgrep er en utfordring som må løses i fellesskap mellom det samiske samfunnet og norske myndigheter.

Mange utsatte opplever mye skam i forbindelse med vold og overgrep. Frykten for å stigmatisere den samiske befolkningen og særlig den samiske mannen, kan også bidra til at utsatte tier om vold og overgrep. Videre kan idealet om å være en sterk og ansvarlig samisk kvinne eller mann fungere som en barriere mot å søke hjelp.  Overgrep mot menn i samiske samfunn er svært tabubelagt, og barrierene mot å søke hjelp i forbindelse med overgrep, kan være enda større for samiske gutter og menn enn for samiske jenter og kvinner.

Politiet har et særlig ansvar i kampen mot vold i det samiske samfunnet. Tillitsbygging og kunnskap om det samiske samfunnet og språket er stikkord her. Vold er ikke en privatsak, og politiets avdekking og inngripen i voldelige relasjoner er avgjørende for å plassere ansvaret hos utøveren. Til dette må politiet være tilgjengelig i det samiske samfunnet og ha tilstrekkelige ressurser

Det er behov for flere politifolk med samisk språk og kulturkompetanse. Her må Regjeringen ta aktivt grep for å rekruttere samisktalende politistudenter og tilby samisk språkopplæring til ansatte i etaten, sier Keskitalo.

Forskning dokumenterer alvorlige tall i de samiske områdene

Tallmaterialet fra den andre levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting (SAMINOR II), viser at særlig samiske kvinner rapporterer om høyere forekomst av fysisk, psykisk og seksuell vold enn personer med ikke-samisk bakgrunn i samme geografiske område. 49 prosent av de samiske kvinnene og 35 prosent av de ikke-samiske kvinnene rapporterte at de har blitt utsatt for vold. 22 prosent av samiske kvinner rapporterte om seksuell vold, mens 16 prosent ikke-samiske kvinner rapporterte om det samme. Også samiske menn rapporterte om en høyere forekomst av opplevd vold (40 prosent) enn ikke-samiske menn (23 prosent). Flere i den samiske svargruppen rapporterte at voldsutøver var ukjent sammenlignet med ikke-samiske respondenter.

En kartlegging av levekår til personer med utviklingshemming i samiske områder viser at samer med utviklingshemming er mer utsatt for mobbing og vold enn andre

Mange samiske stemmer har vært modige og stått frem med sine voldserfaringer. De har vært med å bryte tabuer og sette fri mennesker som har fått livet preget av vold. I det samiske samfunn skal det være nulltoleranse for vold, sier Keskitalo. 

Sametinget og samiske organisasjoner har de siste årene satt temaer som vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, hatkriminalitet, situasjonen til personer med funksjonsnedsettelser og situasjonen til seksuelle minoriteter i samiske samfunn på dagsorden. Det er avdekket alvorlige saker om vold og overgrep i samiske områder, og flere samer har stått frem med selvopplevde voldserfaringer og stilt krav om åpenhet om temaet.

Vold i nære relasjoner kjennetegnes av at den utsatte har en nær relasjon til den som utøver volden. Det byr på noen helt spesielle utfordringer. Utsatt og utøver vil ha følelsesmessige bånd til hverandre og den utsatte kan i tillegg være økonomisk og materielt avhengig av voldsutøveren. Det kan derfor være vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold. Vold er alvorlig kriminalitet som rammer den utsatte hardt og frarøver barn en trygg oppvekst.

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet med store konsekvenser både for den som utsettes direkte og for den som lever i en tilværelse med vold. Denne volden utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem og er en av de største likestillingsutfordringene. Volden skaper utrygghet, kan gi helseutfordringer og tap av velferd. Barn og voksne skal ikke leve i utrygghet i sine egne hjem i frykt for personer de i utgangspunktet anser som sine nærmeste. Vi kan ikke godta at for noen er borte best fordi volden gjør hjemmet til et farlig sted. Alle skal ha friheten og muligheten til å leve trygge liv.

Her er noen av de nye tiltakene som lanseres i handlingsplanen Frihet fra vold

  • Styrke innsatsen mot vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn og styrke forskning på vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn
  • Heve kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur i politiet, sørge for at reinpolitiet har samisk kompetanse til forebygging og oppfølging av saker om vold i nære relasjoner 
  • Styrke de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) sitt arbeid med vold og overgrep i samiske områder
  • Styrke krisesentertilbudet til den samiske befolkningen, etablere et nasjonalt samisk kompetansesenter for familievern, barnevern og krisesentertilbud
  • Vurdere å etablere et eget barnehustilbud særlig tilrettelagt for barn i samisk kjerneområde
  • Ivareta det samiske perspektivet i arbeidet med å utvikle tilbudet til voldsutøvere og overgripere
  • Styrke samarbeidet mellom norske myndigheter, Sametinget og samiske frivillige organisasjoner i arbeidet mot vold og overgrep i samiske samfunn

Ti søkere til HR-konsulentstilling (+)

Ti personer har søkt på stillingen som HR-konsulent i Røros kommune. Dette er en 100 % fast stilling. Det er sju kvinner og tre menn som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Marianne Borgos Halvorsrud (38) fra Røros – Barnehagelærer

Viviann Solbakken (43) fra Røros – HR-leder

Line Jacobsen (23) fra Bodø – Deltidsansatt

Sonja Irene Jordet (53) fra Os – Pedagogisk leder

Mats Larssen (43) fra Fredrikstad – Psykoterapeut

Linda Sønderengen Bekkos (34) fra Røros – Vernepleier

Christer Berg (30) fra Malvik – Lærer på sommerkurs

Ingrid Børset Sundet (56) fra Trondheim – rådgiver/brukerkoordinator seksjon eiendom

To søkere er unntatt offentlighet.

Ny konsertarrangør etablerer seg på Røros

Pressemelding:

Lokale krefter går sammen med konsertarrangøren Trondheim Stage og stifter nytt Røros-selskap som skal arrangere konserter og festivaler i Røros-regionen.

Bak Røros Konserter AS står Trondheim Stage, Rørosingen Snorre Hov samt Thomas Ryjord og Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord som nylig flyttet fra Trondheim til Røros.

Ekteparet Thomas Ryjord og Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord driver musikkfestivalen Trondheim Calling og selskapet Bjuda På som driver rådgivning rundt arrangement, miljø og markedsføring.

Snorre Hov driver aktivitetssenteret Rabalder og har i en årrekke vært involvert som underleverandør i store arrangement i regionen som Rørosmartnan og Tydalsfestivalen.

Trondheim Stage står blant annet bak storkonsertene i Granåsen og Sverresborg med artister Metallica, Robbie Williams, Bruce Springsteen og Elton John og festivalen Trondheim Rocks.

 Dette er den første konsertetableringen utenfor Trondheimsregionen hvor Trondheim Stage er involvert.

«Trondheim Stage har som visjon å være ledende leverandør av store kulturopplevelser innen vår region samtidig som vi skaper samarbeid og samspill med næringslivet. Så når noen gode venner fra bransjen tar kontakt for å utvikle dette i Fjell-regionen blir vi beæret, og vi ser spennende muligheter fremover.» Sier Mård Askim i Trondheim Stage om nyetableringen.

Thomas Ryjord vil være daglig leder i det nye selskapet. Mård Askim blir styreleder.

Mye potensiale i fjellregionen

Selskapet planlegger konserter i ulik størrelse, både innendørs og utendørs og både for barn, ungdom og voksne. Det nye selskapet ser mye potensiale i regionen.

«Vi sitter på et stort nettverk, og har mange ideer vi ønsker å bringe til livs. Røros har allerede et sterkt kulturliv, unike omgivelser og historie som vi gleder oss til å bli en del av» sier daglig leder Thomas Ryjord. 

De første konsertene blir annonsert i slutten av august.  

Avdekket mangler i Sametingets valgmanntall, alle som har registrert seg i valgmanntallet skal kunne stemme

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget har ved rutinekontroll i sommer avdekket at valgmanntallet til høstens sametingsvalg pr. 30.06.21 ikke er fullstendig. Dette gjelder innmeldinger i perioden 01.07.19-30.06.21. Dette betyr at folk som skulle ha stått i manntallet i noen tilfeller ikke gjør det. Det dreier seg om 263 personer i de ulike valgkretsene. Grunnen til at det ikke er fullstendig beror på at det tekniske systemet som Skatteetaten har ansvaret for, ikke har fungert slik det burde. Sametinget har jobbet sammen med Skatteetaten for å få på plass riktig manntall og det forventes at dette skal være rettet opp i nå, fredag 13.08.2021. 

Plenumsleder Tom Sottinen sier at feilen ikke vil ha noen innvirkning på valggjennomføringen. 

-Det er beklagelig at Skatteetatens systemer ikke har fungert når det gjelder valgmanntallet. Det er likevel slik at ingen velger kan avvises fordi de ikke står i manntallet. Alle skal kunne stemme til alle valg, og dette gjelder også sametingsvalget, sier plenumsleder Sottinen. 

Han sier også at det pr. i dag skal være ca. 20 500 personer registrert, men Sametinget vil foreta en ny kontroll når det endelige manntallet foreligger fra Skatteetatens side. Sametinget vil også sende ut oppdatert manntall til de kommunene der personer har falt ut av manntallet og at det oppdaterte manntallet vil derfor være på plass når valgoppgjøret skjer. 

-Ingen stemmer forkastes, selv om velgere ikke står i det manntallet kommunene bruker pr. i dag. Valgoppgjøret vil skje på vanlig måte og vi forventer ingen forsinkelser når det gjelder valgresultatet, sier Sottinen.

Christian blir fungerende ordfører til 28. desember (+)

Ordfører Isak Veierud Busch har foreldrepermisjon fra 15. september til 28. desember 2021. Han vil i tillegg avvikle ferie før dette, fra 16. august til 15. september.

Fungerende ordfører i perioden fra 16. august til 28. desember 2021 er varaordfører Christian Elgaaen.

Fra 15. september til 28. desember 2021 er kommunestyrerepresentant Hilde Fjorden fungerende varaordfører etter kommunestyrevedtak i sak 42/2.