Heftig trekantdrama på Sextus (+)

I morgen er det klart for et heftig trekantdrama ved ruinene etter gruveanlegget ved Christianus Sextus gruver. Charlotte Frogner har tatt over regi-pinnen etter Lasse Kolsrud, og hun slår til med en forestilling basert å Johan Falkbergets gjennombruddsroman: Lisbet på Jarnfjeld.

Romanen Lisbet på Jarnfjeld kom ut i 1915, men fremstår som Falkbergets mest moderne roman, med et heftig trekantdrama mellom odelsjenta Lisbet, ungdomskjæresten presten Sivert og hevnektemannen Bjørn. Rørosnytt møtte regidebutant Charlotte Frogner på settet 24 timer før første forestilling.

Charlotte Frogner debuterer som regissør med dramatiseringen av Johan Falkbergets Lisbet på Jarnfjeld. Med seg har hun noen av Norges beste skuespillere:
Lisbet Jarnfjeld – Ellen Birgitte Winther.
Bjørn Hallvarsa – Cato Skimten Storengen.
Sivert prest – Frode Winther.

Med musikk av Selma French Bolstad og Alf Hulbækmo. Medvirkende på scenen er også sangere fra Bergstadkoret med dirigent Berit Konstad Graftås.
Dramatisering: Siri Løkholm Ramberg og Charlotte Frogner. Forestillingen vises også lørdag 31. juli og søndag 1. august.

Minneord over Kåre Gjønnes: Brobyggeren

Til minne om Kåre Gjønnes (1942-2021) 

Kåre Gjønnes sovnet inn den 26. juli, 79 år gammel. For familien en kjær ektemann, far og bestefar. Men det er også en sentral skikkelse i norsk samfunnsliv som har gått ut av tiden. 

Har du kjørt mellom Orkanger og Hitra vet du hvor Gjønnes-skiltet er. Bondesønnen Kåre tok over slektsgården Hafella i Gjønnes-grenda, og fra dette utgangspunktet vokste et engasjement for naturen, livsgrunnlaget vårt og etter hvert et stadig bredere samfunnsengasjement. 

Der mange vil huske landbruksministeren, fylkesmannen og ordføreren, vil jeg først fremheve to saker hvor Kåre Gjønnes – som enkeltmenneske – bidro til å sette varige og viktige spor i det norske samfunnet: 

Først: Hans bidrag til at Norge har en EØS-avtale. Som parlamentarisk leder i KrF hadde han avgjørende betydning for at hans parti sikret tilstrekkelig flertall for det som uomtvistelig har vært en meget viktig avtale for Norge de siste 27 årene. Han la ikke skjul på at han grunnet og tenkte og tvilte seg frem til sitt ja til EØS, men sto desto mer fjellstøtt på konklusjonen. 

Dernest Kåres kloke ledelse av det offentlige utvalget som utredet grunnlaget for en ny folkekirkeordning. NOUen fra 2006 som heter «Staten og Den norske kirke» var viktig for det som senere skulle bli et bredt politisk forlik på Stortinget om avvikling av statskirken, og innføring av en ny æra for folkekirken og dens relasjon til staten. 

Begge sakene kan trygt sies å ha vært politiske minefelt. Nettopp derfor kan de også stå som et bilde på noe som gjennomsyret Kåres virke i alle år: Hans evne til å være «brobygger mellom folk med ulikt utgangspunkt og motstridende interesser», som det treffende er formulert i festskriftet som ble utgitt i anledning hans 70-årsdag. 

Kåre var ikke den som oppsøkte rampelyset eller overskriftene. Der andre kan ty til skråsikkerhet eller ture frem med store ord og bokstaver, innga Kåre tillit fordi han lyttet til den andre, han var åpen om når han var usikker på konklusjonen, han satte seg alltid inn i sakene og var aldri opptatt av at han selv skulle fremheves. Det er en ærlighet i dette som inngir respekt, og som på ingen måte står i motsetning til det å skape resultater eller få gjennomslag. Tvert imot, dette er sentrale egenskaper for den som ønsker å bygge bro mellom folk og standpunktene deres. 

Noe han også fikk praktisert i så mange sammenhenger; om det var som ordfører i Orkdal (1980–1983), i fylkestinget (1975-1985), på Stortinget (1985-1993), som landbruksminister (1997-2000) eller som fylkesmann i Sør-Trøndelag (1993-2011). 

Men også i Orkdal sokneråd, i Trollheimsutvalget, i fylkesfriluftsnemnda eller i styret for Helse Midt-Norge. For å nevne et lite knippe av de nesten utallige verv han fikk bekle. 

I Stortingets utenrikskomite fikk han utløp for sitt engasjement for bistand til de fattigste i verden. Som fylkesmann viste han et sterkt engasjement for den utsatte sørsamiske befolkningen og deres livsgrunnlag i reindrifta. 

Kåre Gjønnes ble den lengst sittende fylkesmann (nå statsforvalter) i Sør-Trøndelag etter krigen. I løpet av sine 18 år, hvorav tre i permisjon som statsråd, fikk han oppleve et embete som vokste fordi staten samlet stadig flere av sine regionale oppgaver her. Det er fortsatt mange hos oss som hadde gleden av å jobbe sammen med Kåre, og de minnes en omsorgsfull og engasjert kollega og sjef. 

Som fylkesmann fikk han også markert at han var både Trøndelag og kommunenes mann. Ikke slik at han ga kommunen rett i alt og ett, men han hadde en grunnleggende tro på at lokale myndigheter både måtte få ansvar og vise seg tilliten verdig. I mange saker, særlig de som handlet om arealbruk og utbygging, måtte han også mekle mellom statlige interesser som sa «nei» og lokale ordførere som ville si «ja». Igjen var brobyggeren på jobb. 

Kåres innsats var kjennetegnet av omsorg for de som har vanskeligere kår, for jorda og livsgrunnlaget vårt og for å bygge et bedre samfunn. Bjørn Tore Godal har i nevnte festskrift oppsummert Kåre Gjønnes i ordene «en jordnær visjonær». Enklere og bedre kan det kanskje ikke sies. 

Frank Jenssen
statsforvalter i Trøndelag

Nye innskrivninger på Unescos verdensarvliste

Pressemelding fra Riksantikvaren:

37 nye områder er nå skrevet inn på Unescos verdensarvliste. Byen Nice i Sør-Frankrike og fire øyer med subtropisk regnskog sørvest i Japan er blant områdene som nå har fått status som verdensarv.

De nye innskrivningene er vedtatt på årets møte i Unescos verdensarvkomité, som foregår 16.-31. juli med Kina som vertsland. De aller siste innskrivningene i 2021 vil bli avgjort på fredag 30. juli. Norge er et av de 21 landene som sitter i komiteen.

Mange nordmenn har feriert i Nice, og nå har byen fått verdensarvstatus. Det samme har fire øyer sørvest i Japan med subtropisk regnskog. I området er det blant annet mange truete arter som nå får beskyttelse.

Verdifull verdensarv
Blant årets innskrivninger er også 11 europeiske kurbad, den trans-iranske jernbanen, gamlebyen i Padova i Italia, bergkunst i Saudi-Arabia, moskéer i Elfenbenskysten og Atlántida-kirken i Uruguay.

– De nye tilskuddene til Unescos verdensarvliste er eksempler på steder som har fremragende universell verdi. Områdene som får denne prestisjefylte statusen, representerer det flotteste og mest verdifulle av verdens natur- og kulturarv. Dette forplikter også til å ta godt vare på verdensarven, på vegne av oss alle, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Geiran leder den norske delegasjonen, som har sammensetning fra Riksantikvaren, Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet og den norske Unesco-delegasjonen i Paris.

Norges arbeid
Norge har vært medlem i verdensarvkomiteen de siste fire årene, i perioden 2017-2021. Norge går etter dette over til å ha observatørstatus under møtene.

I løpet av fireårsperioden har Norges delegasjon vært en del av den sittende komiteen, i de to siste årene sammen med Australia, Bahrain, Bosnia og Herzegovina, Brasil, Egypt, Etiopia, Guatemala, Kina, Kirgisistan, Mali, Oman, Nigeria, Russland, Saudi-Arabia, Spania, St. Kitts and Nevis, Sør-Afrika, Thailand, Uganda og Ungarn.

Årets møte i verdensarvkomiteen, med Kina som vertsland, foregår digitalt på grunn av koronapandemien.

– Dette har vært et veldig interessant arbeid og et privilegium å være med på. Blant årets innskrivninger er det god spennvidde. Verdensarven er unik og mangfoldig, og det skal gjenspeiles på verdensarvlisten, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Den fremste oppgaven til komiteen er å sikre verdensarvens fremragende universelle verdier. Det arbeides også for å styrke helhetlig forvaltning, institusjoner, eksperter og lokalsamfunn.

Nice i Frankrike, et av områdene som nå er skrevet inn på Unescos verdensarvliste. Foto: Service Photo Copyright: © Ville de Nice

Gøy å få spille Ellen (+)

Tiril Sophie Randen Ramberg (19) har en av hovedrollene i årets Elden. Hun ble i vår ferdig med siste året på Stange Videregående skole, der hun har gått på drama. Tiril har bodd på Røros i mange år, og nå bor hun på Tynset. Sommeren skal hun igjen tilbringe ved Slegghaugan på Røros.

Seks år

Første gang Tiril var med i Elden var i 2008. Da var hun seks år gammel. Men hun var på spelplassen også hele sommeren året før, da hennes far var med som teknisk sjef. Tiril var ikke med på scena, men hun satt pal å så på forestillingen hver kveld. Foreldrene prøvde å få henne med hjem i pausen. Tiril tror de greide det maks tre ganger.

– Helt siden jeg oppdaget Elden har den vært med i hjertet mitt, sier Tiril Sophie Randen Ramberg.

Lille Ellen

I 2008 fikk hun spørsmål om hun hadde lyst til å være med i Elden, men nei, det skulle hun ikke. De spurte hvorfor ikke det da? Tiril hadde kjempelyst, men hun skulle ikke være med, for da fikk hun ikke sett på forestillingen. Løsningen ble at hun byttet på rollen som Lille Ellen med en annen. Etter det har Tiril ikke sett en eneste forestilling, hun har vært på scenen på hver forestilling.

Dette var starten på hennes reise med teater, og som gjorde at hun falt for det å være skuespiller. Tiril sin første rolle Lille Ellen er en rolle som ikke er med i Elden lenger. I årets forestilling skal Tiril spille voksenutgaven av Ellen.

– Det er litt gøy å ha gjort det store hoppet dit, sier Tiril.

I årenes løp har hun hatt ulike roller. Med Paul Ottar Haga som regissør i 2015 spilte Tiril Rakel, i 2015 og 2016. Da Catrine Telle kom som regissør dro Tiril på audition igjen, og hun fikk rollen som Kristine i to år. I sommer blir første året som Ellen.

Kjærlighet

Elden handler om kjærlighetshistorien mellom Ellen og Kalle. De to er kjærester i Sverige. Alt er fint, men så må Kalle ut i krigen. Noe som er veldig trist. Ellen blir igjen i Sverige som den lengtende kjæresten som har mistet kjæresten sin til krigen. Hun drømmer om å få han tilbake. I forestillingen følger man hans reise der han drømmer om Ellen underveis. At hun blir gravid og venter på at han skal komme hjem. Noe han da dessverre ikke gjør.

Tiril synes det er veldig, veldig gøy å spille Ellen.

– Helt siden jeg og vennene mine var små, var det Ellen man ville være. Når vi lekte Elden ville jeg alltid være Ellen og det er utrolig gøy at jeg nå skal få muligheten til å gjøre det på ekte, sier Tiril. Hun legger til at hun har blitt veldig glad i Kristine-rollen som har betydd mye for henne, men gleder seg til nye utfordringer.

Øvinger

Øvingene til årets Elden startet på spelplassen 10. juli. Først var det sang og taleroller, så kom resten av ensemblet 17. juli. Årets Elden er litt preget av pandemien, det er blant annet fokus på å holde avstand og holde seg i kohorter. Det er flere skuespiller-telt enn tidligere.

Elden ble avlyst i fjor på grunn av pandemien. Tiril er utrolig glad for at de får til å gjennomføre i sommer.

– Hver gang Elden er ferdig går man bare og venter på neste runde, sier den ivrige Elden-skuespilleren.

Drømmen

Drømmen til Tiril er å bli skuespiller. Til høsten begynner hun på folkehøgskole på Ringerike, der skal hun gå musikal. Deretter skal hun søke seg videre til høyere utdanning innen teater.

– Jeg har jo en drøm om å få lov til å holde på med teater og musikaler, sier Tiril. Hennes store drøm er å få jobbe med skuespill, at det blir jobben hennes. Hun ønsker å få stå på masse forskjellige scener fra Trøndelag Teater til scener i London.

– Jeg drømmer stort, sier Tiril.

Tiril Sophie Randen Ramberg. Foto: Tove Østby






Christians Eldentale

Kjære alle sammen

Hjertelig velkommen til Bergstaden Røros og Elden 2021. Endelig brinn Elden bak Slegghaugan att. 

Midt i verdensarven, i kommunen som i mange år er kåret til Norges beste kulturkommune, arrangeres det jeg mener er det flotteste utendørsteateret det er mulig å tenke seg.

Siden 1994 er Elden satt opp her ved Slegghaugan. Vanligvis er det over 12 000 publikummere som får med seg Elden hvert år. Jeg er veldig fornøyd med at mange også i år tar turen til Røros for å få med seg Elden i trygge og gode rammer. Jeg håper alle får gode dager her.

Elden betyr mye for hele regionen, og bidrar til å skape aktivitet, oppmerksomhet og entusiasme. Det er Røros kommune og mange andre veldig glad for.

Elden har alltid vært en viktig arena for lokale barn og ungdommer. Sammen med voksne og mer erfarne skuespillere, musikere og sangere blir det en strålende kombinasjon.

Røros har lange tradisjoner for kultur, kunst, teater, sang og musikk. Og er det noe veldig mange av oss har savnet det siste året, så er det nettopp og få framføre eller oppleve.

Over 300 frivillige på og bak scena bruker mange uker og måneder, og gjerne hele sommerferien sin, hvert år på at Elden skal bli en realitet. Jeg er evig takknemlig for all den jobben og innsatsen dere legger ned. Tusen takk!

Kjære publikum, Elden er en storslått og gripende fortelling om krig, kjærlighet og kameratskap. Nyt forestillingen, musikken, historien og omgivelsene.

Stående applaus for Elden (+)

Etter et års covidpause var Elden tilbake mellom Slegghaugan. I landskap hvor mye underholdning er preget av kommersialisering, effektivisering og nøytral tone står Elden som et modig skuespill. Det har et budskap det vil overbringe og det bringer det frem uredd og med sjel! Elden er preget av entusiasme, kjærlighet til spelet og av årevis med opparbeidet kompetanse. Når sangene runger ut over Slegghaugan preger de en tilskuer med sånn en heft, at noe annet enn stående applaus antageligvis var umulig på premierekvelden.

Det er Catrine Telle som har regien for årets Elden, og musikalsk ledelse er ved Skjalg Mikalsen Raaen.

Det er flere lokale skuespillere med i år også, blant annet Snorre Ryen Tøndel spiller Niklas, , Ellen spilles av Tiril Sophie Randen Ramberg, Oda Smit Ødegård spiller Kristine, Jo Bjørner Haugom spiller Per Åke, Mads Tamnes spiller General Armfeldt, Unni Ryen spiller Enkefru Hiort, Aina Sandnes Røste spiller Regine, Mentzonius spilles av Dag Harald Bakken og Susanne Herfjord Feragen er danser i Elden 2021.

General de la Barre spilles av Erik Wenberg Jacobsen, Maren spilles av Silje Lundblad, Hans Petter Nilsen spiller Bergmann, Kalle spilles av Peder Ulven, Håkan Modig spilles av Trym Winjevoll, Alicia Raaen spiller Rakel, Alexander Karlsen El Younoussi spiller Smed-Ola, og Petter Skurdal er danser. På scenen står i alt 120 aktører.

Musikere: Skjalg M Raaen – gitarer og musikalsk leder, Erik Roll – gitarer, Jonas Østbyhaug – bass, Tor Håkon Hanssen- tangenter, Thomas Brodahl – Trommer og perkusjon og Petter Dalane – tangenter.

En nyhet i år er Eldens egen restaurant, som har fått navnet Restaurant Slagg. I restauranten kommer man tett på det historiske musikkteateret og råvarer som Røros har å by på.  Restauranten har bl.a. reinsdyr fra Stensaasen og varmrøkt sik fra Aursunden, og en sammensatt drikkepakke. Restaurant Slagg, ligger like ved spillplassen, og man vil oppleve både aktører og historier fra musikkteateret underveis i måltidet. Restaurantsjef er Olin Steinsvik.

På grunn av koronapandemien har hver forestilling kun 600 publikummere hver kveld. Årets Elden har ti forestillinger frem til 7. august. Søndag 1. august er det spillefri dag.

Foto: Marthe A Vannebo
I år har Elden tre innganger. Hvert felt (A-B-C) har sine egne innganger. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby