Her er nyheter fra Rørosnytt 07.05-2021. I redaksjonen: Tove Østby og Iver Waldahl Lillegjerde – Programleder Tore Østby
Dag: 7. mai 2021
Stolt miljøprisvinner
Meieribestyrer Trond Vilheim Lund er stolt over å være mottaker av Røros kommunes miljøpris for 2021.
– Det å bli profet i eget land er vanskeligst, så når nærmiljøet vårt og vår egen kommune ønsker å hedre oss med en slik pris så blir jeg stolt, sier Lund til Rørosnytt.
Rørosmeieriet ble etablert på Røros i 2001 etter at Tine la ned produksjonen sin på Røros. Sammen med lokalsamfunnet har de lykkes med å bli en hjørnesteinsbedrift basert på foredling av norsk økologisk mjølk, og har vokst fra fire ansatte til 40 ansatte. Rørosmeieriets sjel er tuftet på de rike meieritradisjonene i regionen som stammer tilbake til 1856.
Vunnet flere priser
Meieriet har vunnet flere miljøpriser og har tidligere blitt kåret til den fjerde beste bedriften på bærekraft i verden.
– Rørosmeieriet er en bedrift i kommunen som bidrar til å finne løsningene for framtida. De påvirker, utfordrer og utvikler markedet i positiv retning, og vi er takknemlig for at de fortsetter å sette kursen til glede for så mange, sa ordfører Isak Busch i pressemeldingen som annonserte vinneren.
Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statuetter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Prisen deles ut av ordføreren i forbindelse med Rørosmeieriets 20- årsmarkering i august.
Miljøprisen 2021 går til Rørosmeieriet
Pressemelding fra Røros kommune:
Et enstemmig formannskap vedtok torsdag 6. mai at Røros kommunes miljøpris 2021 skal gå til Rørosmeieriet. Rørosmeieriet har vært en foregangsbedrift i mange år. Deres visjon er «I takt med naturen» og bærekraft er en integrert del av bedriftens strategi og operative drift, noe som gjør Rørosmeieriet til en verdig vinner, sier ordfører Isak Busch.
I takt med naturen i 20 år og tuftet rike meieritradisjoner
Rørosmeieriet ble etablert på Røros i 2001 etter at Tine la ned produksjonen sin på Røros. Sammen med lokalsamfunnet har de lykkes med å bli en hjørnesteinsbedrift basert på foredling av norsk økologisk mjølk, og har vokst fra fire ansatte til 40 ansatte. Rørosmeieriets sjel er tuftet på de rike meieritradisjonene i regionen som stammer tilbake til 1856.
Lokal verdiskaping med innovative globale miljøløsninger
I år feirer meieriet 20 år og i løpet av disse årene har de vunnet en rekke priser, og markerer regionen på nasjonalt og globalt nivå innen miljø og bærekraft. Noen av høydepunktene er:
• 2002 De starter den tradisjonsrike smørproduksjonen, som senere ble kåret til beste norske meieriproduktet i Det Norske Måltid.
• 2005 Ble kåret til årets leverandør av økologiske produkter.
• 2012 Fikk Bygdeutviklingsprisen i Sør-Trøndelag
• 2013-2014 All økologisk mjølkeråvare til produksjonen kommer fra rørostraktene og tilstøtende områder i Hedmark og Sør-Trøndelag.
• 2015 Rørosmeieriet får Vilje og vekst-prisen
• 2018 Som første meieri i Norge tok Rørosmeieriet i bruk kartonger med 40% redusert Co2-avtrykk sammenlignet med vanlig type.
Rørosmeieriet installerer fjernvarme, skifter til energieffektive vinduer, og installerer co2-varmepumper med glykolbasert kjøling som eneste kjøleinstallasjon. Dette gjør meieriet ledende både nasjonalt og globalt.
2020 Vant prisen for årets produsent under Matprisen
Innovativ og tradisjonell
Rørosmeieriet bruker norske økologiske råvarer og foredler dem til smakfulle produkter som både store og små har glede av. De er tradisjonelle og nytenkende på samme tid, og produktene de lager er av svært høy kvalitet. Røros kommunes klima- og miljøplan skal bidra til at regionen, landet vårt og verden når sine felles mål om å snu klimaendringene. Det er satt ambisiøse mål både globalt, nasjonalt og regionalt. Det er ikke er et valg om vi bli mer klimavennlige, men hvordan vi skal få det til. Rørosmeieriet er en bedrift i kommunen som bidrar til å finne løsningene for framtida, sier Busch. De påvirker, utfordrer og utvikler markedet i positiv retning, og vi er takknemlig for at de fortsetter å sette kursen til glede for så mange, avslutter ordføreren.
Om miljøprisen
Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner.
I miljøprisens statuetter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Utdeling under 20-jubileet
Prisen deles ut av ordføreren i forbindelse med Rørosmeieriets 20- årsmarkering i august.
Utvikling på Øra avhengig av Bane Nor
For at Røros IL skal få inntektene til å utvikle det 71 mål store området i idrettsparken som de ønsker må det på plass en permanent løsning for bobilparkeringen. Bane Nor står med nøkkelen til utviklingen av det som kan bli Røros nye turistattraksjon.
I gårsdagens formannskapsmøte hadde styreleder for Røros Idrettslag Vidar Kojan Grind og Vegard Harborg en presentasjon om planene for å utvikle Øra som et aktivitetssentrum.
For at disse planene skal kunne realiseres må det på plass en permanent løsning for bobilparkeringen. I planutvalgsmøtet tidligere i vinter fikk Røros IL en dispensasjon frem til neste sommer for å få omregulert arealet til parkering.
Inntektene fra en økende bobilturisme er det som i hovedsak skal finansiere utbyggingen av aktivitetstilbudet på Øra og et nytt klubbhus.
Problemet er at bobilparkeringen ligger på sørsiden av jernbanen og at Bane Nor kan komme med innsigelser som forsinker eller i verste fall stopper omreguleringarbeidet.
– Det signalet vi har fått er at Bane Nor ser noen utfordringer med å få mer aktivitet på den siden av jernbanen, sier Grind til Rørosnytt.
Røros IL har signalisert at de ønsker hjelp fra kommunen i prosessen med å få på plass en omregulering, og med litt over et år før dispensasjonen løper ut har de ikke et hav av tid til rådighet.
+ Stiller spørsmål om håndteringen av personopplysninger
Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordfører Isak Busch (AP) om bruken av loggsystemet Staffettlogg i kommunestyremøtet den 27. mai.
Interpellasjonen er gjengitt i sin helhet nedenfor.
Spørsmål til Ordfører, kommunestyremøte 27. mai 2021
Formannskapet hadde 15. april 2021 et temamøte ‘Barneløftet’, dette var et møte i regi av KS. Jeg siterer fra invitasjonen:
Prosjektet Barneløftet ønsker sammen med KS i Trøndelag å invitere kommunene til å være med på et barneløft i Trøndelag. Gjennom en tretimers økt med et samlet formannskap ønsker vi å gi de folkevalgte informasjon som kan føre til en bevisstgjøring om kommunens og politikernes rolle, handlingsrom og ansvar. På den måten kan grunnlaget for å delta aktivt i strategisk planlegging av kommunens tjenester for barn og unge bli bedre. En felles ambisjon for kommunen kan være å dele kompetanse og erfaring på tvers av tjenester for å finne innovative løsninger på kommunens fremtidige oppgaver.
Vi folkevalgte fikk en orientering om satsingen på barn og unge i Røros Kommune. Tverrfaglig
samarbeid mellom de ulike tjenester som skole, barnehage, PPT, BUP, helsestasjon, barnevernet, samt samspillet med ‘hjemmet’ er de viktigste grep som kommune kan gjøre for å fange opp eventuelle utfordringer rundt et barn. Ved å jobbe på denne måte oppstår det muligheter for å sette inn tiltak i en tidlig fase som forebygger større utfordringer senere i skoleløpet og livet. Dette er helt i tråd med Regjeringens strategi. Røros Kommune har vært en pilotkommune i et BTI (BedreTverrfaglig Innsats) prosjekt fra 2013, i forbindelse med dette ble mange ansatte kurset ved flere anledninger i anskaffet verktøyet ‘Stafettloggen’.
Stafettloggen var tenkt å sikre gode overganger mellom barnehagen, barneskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen.
På kommunens nettside kan vi lese:
Den elektroniske stafettloggen skal benyttes av fagpersoner som arbeider med barn og unge
og deres foreldre i Røros kommune. Gjennom rollen som stafettholder, og bruk av denne
elektroniske stafettloggen ønsker vi å sikre en tidlig og god samhandling med foreldre og/
eller ungdom, kalle inn til samarbeidsmøter og ansvarsgruppe-møter ved behov, og sette i
verk tiltak. Foreldre / ungdom kan også be om at det opprettes en stafettholder og en
stafettlogg dersom de ønsker at det arbeides systematisk med deres situasjon.
Med bakgrunn i barnas beste, lurer jeg på følgende:
• Hvilke tjenester bruker Stafettloggen aktivt i Røros Kommune?
• Hvilke kriterier brukes det for å opprette en Stafettlogg?*
• Hvem har ansvar for å passe på og følge opp at Stafettloggen brukes til det Stafettloggen er
utviklet til, altså å sikre bedre overganger i hele utdanningsløpet?
• Hvor mange Stafettlogger er det aktiv i bruk per dags dato, og hvilken tjeneste oppretter det
fleste Stafettlogger?
• Hva skjer med Stafettlogger som sendes med fra f.eks. barnehagene til
barneskolen/oppvekstsentrene, blir de f.eks. aktivt brukt for å kunne sette inn intensiv
opplæring i en tidlig fase?
• På hvilke måte blir foreldrene/foresatte og ungdom informert over mulighetene for å be om
å opprette en Stafettloggen for at tiltak systematisk kan bli fulgt opp også av vedkommende
selv eller foreldrene/foresatte?
• Hvem har ansvaret for å utvikle og evaluere bruken av Stafettloggen opp mot de enkelte
tjenestene, og deres brukere?
+ Valgte 21 personer til stemmestyrer
I gårsdagens formannskapsmøte valgte valgstyret stemmestyrer for valgkretsene i kommunen til høstens Stortings – og Sametingsvalg. For Brekken, Glåmos og Røros er det totalt 21 personer som skal administrere stemmegivingen.
Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre med minst tre
medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted (valgloven § 4-2). Etter
delegeringsreglementet er det valgstyret som oppnevner stemmestyrene. Det er viktig at
det oppnevnes nok representanter i stemmestyrene, slik at gjennomføringen av valgting går
så godt som mulig.
Det følger av valgloven § 9-3 (4) at kandidater som er oppført på valgliste ved
kommunestyrevalget ikke kan oppnevnes til stemmemottaker, valgfunksjonær eller medlem
av stemmestyret i valglokalene i vedkommende kommune.
Saksvurdering:
I Glåmos og Brekken stemmekrets har stemmestyrene bestått av fire medlemmer med vara,
og disse har samtidig fungert som valgmedarbeidere. Kommunedirektøren innstiller på at
antallet stemmestyremedlemmer i disse to kretsene står som det har gjort tidligere. Det er
en fordel en eller flere av medlemmene i stemmestyrene har deltatt i tidligere år, og dermed
er godt kjent med ansvarsoppgavene til stemmestyret.
I stemmekrets Røros har det tidligere vært oppnevnt opptil 14 stemmestyremedlemmer. For
å lette den overordnede administreringen av stemmegivningen, anbefaler
kommunedirektøren at også stemmestyret på Røros består av fire medlemmer med vara.
Øvrige blir utpekt til valgmedarbeidere av valgansvarlige. Ved valget i 2021 vil det dessuten
bli behov for et større antall valgmedarbeidere på valgdagen, for å sikre smittevernet.
Valgmedarbeidere i tillegg til stemmestyrene velges av kommunedirektøren. Forslag til
medlemmer av stemmestyrene er innstilt etter avtale med hver enkelt.
Innstilling:
Stemmestyrer, Stortings- og sametingsvalget 2021
Glåmos stemmekrets:
Medlemmer
Liv Marit Bekkos, leder
Anne-Grete Klemmetvoll Viken, nestleder
Arnfinn Vestengen
Monica Prytz Sæther Goodwine
Varamedlemmer
Elisabeth Hovdahl, Rune Mortensen og Arnstein Nilsgård.
Brekken stemmekrets
Medlemmer
Signy Torsvoll, leder
Brit Håkensen, nestleder
Ottar Brynhildsvoll
Guri Punde Moen
Varamedlemmer
Per Johan Hjort, Astrid Brynhildsvoll og Brit Unsgård Prøsch.
Røros stemmekrets:
Medlemmer
John Helge Andersen, leder
Laila Myran, nestleder
Aud Tove Sundberg
Inge Hånes
Varamedlemmer
Willy Aune, Stein Norby og Kari Hegseth.
Innstillingen til stemmestyrer ble enstemmig vedtatt.
+ Arbeidet på Brekkenveien ferdigstilles
Nå sluttføres arbeidet med Brekkenveien, og denne uken har det foregått arbeid på fire punkter samtidig. Det som foregår nå, er at kurver kuttes, og bakketopper tas ned. Det meste gjøres med gravemaskiner, men det vil også bli utført sprengning.
Det ble full stopp i arbeidet på FV 31 mellom Røros og Brekken i fjor sommer. Dette skjedde etter at byggesaksbehandling i forhold til utretting av kurver og fjerning av en bakketopp dro ut i tid. Om det skyltes sen søknad eller sen behandling av søknaden har partene sluttet å diskutere. Arbeidet med veien skulle etter planen vært ferdig 10. oktober i fjor.
Det er gjort en god del arbeid på veien i fjor, blant annet med stikkrenner. Det som står igjen er utretting av kurver og planering av bakketopper.
Mens dette arbeidet pågår er det lysregulering på de strekningene der arbeid foregår på eller like ved der bilene kjører. I kortere perioder kan veien bli stengt på grunn av arbeidet.
Det var gjennom fornyingsprogrammet for 2019, det ble lagt inn 20 millioner kroner til utbedring av Fylkesvei 31, mellom Røros og Riksgrensen, i Trøndelag fylkeskommunes budsjett. Utsettelsen har ført til at prosjektet trolig blir en del dyrere.
