+ Christina og stjernefabrikken

Artisten Christina Undhjem driver undervisning i hjemmestudioet sitt for potensielle nye sangstjerner. Lea Wintervold er en av de som tar timer i Stormoveien.

– Stemmen din er personlig og et instrument med stor påvirkningskraft. Den berører andre mennesker på en veldig direkte måte, sier Christina Undhjem til Rørosnytt. 

Artisten som i fjor sommer vendte hjem til Røros etter mange år i utlandet bruker erfaringen sin til å hjelpe ferske sangere i studioet sitt i Stormoveien 21. Flere av elevene som kommer til henne har et uforløst potensiale som de ønsker å gjøre noe med. 

– Jeg kom hit fordi jeg ikke var komfortabel med å bruke stemmen min. Nå er det enklere for meg å synge med riktig teknikk. Sangtimene gjør virkelig noe med selvfølelsen og jeg føler meg bedre etter å vært hos Christina og sunget, sier Lea Wintervold som begynte hos Undhjem med en “pop-pakke”. Hun spilte inn sangen “You belong with me” av Taylor Swift i julegave til sin mor. Etter det har hun fortsatt å ta timer. Nå jobber hun med gehøret.

– Det jeg jobber mest med er å gi dem selvtillit. Mange har sperrer i hodet som gjør at de ikke har troen på at stemmen deres duger til å bære en sang. Når de kommer hit, synger og så får høre stemmen sin i opptak etterpå opplever mange en mestringsfølelse, forteller Undhjem.

Umiddelbare utfordringer 

Undhjem jobber praktisk med å finne gode sanger som passer stemmen til elevene sine og gir dem en umiddelbar utfordring med mikrofon. “Learning by doing” som det heter. Noen av elevene hennes har som mål om å stå på en scene å synge sanger for et publikum. Andre vil være komfortable med å bruke stemmen sin og tar utfordringene mer trinnvis. 

En fellesnevner for alle som kommer til Undhjem er at de har potensialet og stemmen til å påvirke andre følelsesmessig. Likevel er det ikke slik at det er et synonym mellom det å ha en stemme som påvirker lytteren og samtidig ha en drøm om å bli popstjerne. 

En bestemor kom til studioet for å spille inn vuggesangene hun hadde sunget for barnebarna sine. 

– Jeg hadde en bestemor her som sang inn alle vuggesangene hun hadde sunget for barnebarna sine slik at de blir bevart for ettertiden. Hun sang inn 12 sanger i studioet her uten akkompagnement. Tenk deg hvordan det blir for barnebarna å høre de sangene når de blir voksne, forteller Undhjem. 

Kanskje er det slik at når bestemor synger vuggevisen for sitt barnebarn så rører det oss fordi vi vet hvor ektefølt intensjonen er. Med tid og stund og ved timer lagt ned i øvelse kan det hende at noen av oss klarer å oppnå samme genuine formidling av følelser. En god start på dette kan være i studioet i Stormoveien.  

+ Over 60 millioner i overskudd

Rørosbanken hadde et nytt godt driftsår i 2020, og kom ut med et overskudd på 60,8 millioner kroner etter tap og skatt. Overskuddet før tap og skatt i 2020 var 84,9. I 2019 var overskuddet etter tap og skatt på 66,4 millioner kroner, og i 2018 var det 46,7 millioner kroner. Rørosbanken leverer solide overskudd år etter år.

I 2020 bidro Rørosbanken med nesten 5 millioner kroner i gaver til lag og foreninger, faste sponsoravtaler og støtte til arrangement. Og styret i banken foreslår å sette av mer næringsstøtte fra fjorårets solide resultat på 60,8 millioner.

– God og sunn drift med et betydelig overskudd gjør av vi kan bidra med kapital inn i lokalsamfunnet. For eksempel gikk 1 million til Stiftelsen Rørosbankens Næringsfond, og deres styre har i 2020 bidratt med betydelig støtte til lokale bedrifter som har tapt på nedstengingen av samfunnet, sier banksjef Even Kokkvoll i forbindelse med framleggingen av resultatet for 2020. 

– Næringsfondet bidro med 2.321.000 i tilskudd til lokale bedrifte, samt 1.174.000 er gitt i ren koronastøtte og 600.000 har gått til to nyetableringer i gata. Dette er i samsvar med den nye ordningen banken innflørte for å stimulere til økt aktivitet i Bergstadens bykjerne, sier Kokkvoll. 

Han forventer at også 2021 vil preges av pandemien, og styret i banken har foreslått  å disponere 1,8 mill. kroner til gaver, herav 1,5 mill. kroner til Stiftelsen RørosBankens Næringsfond. 

+ Færre vaksiner til Røros

FHI vil endre prioriteringen av vaksiner, og om Regjeringen følger rådet, fører det til at antall vaksiner som kommer til Røros kommune reduseres med 26,8%. Det er kommuner med mye smitte, som prioriteres sterkere nå, og Oslo skiller seg ut med en økning i antall doser på 43,1%. 298 av landets 357 kommuner får færre vaksiner. 59 kommuner får flere.

Trondheim og Malvik er blant kommunene nær oss, som får flere vaksiner etter prioriteringen. Trondheim får 21,8% flere vaksiner og Malvik får 17% flere vaksiner. Holtålen mister 32,2 % av vaksinene de ville fått uten endring. Os mister 22,1%

Så langt har vaksinene blitt fordelt mellom alle kommuner, etter hvor mange eldre innbyggere kommune har. Kommuner med flere eldre har fått forholdsvis flere vaksiner, og kommuner med en ung befolkning har fått færre. På grunn av dette, har Oslo, som har størst smittespredning, fått forholdsvis få vaksiner i forhold til antall innbyggere.

+ Tester drone mellom Trondheim og Røros

I samarbeid med selskapet Aviant tester nå Jan Gunnar Skogås leder for Røros sykehus og Fremtidens Operasjonsrom ved St Olavs hospital en autonom drone mellom Røros og Trondheim.

– Det var for to år siden at man fikk ideen om å bruke drone for å frakte utstyr ut til sykehus i distriktene. Dette gjør at man blir tettere tilknyttet hovedavdelingen i vårt tilfelle da St Olavs hospital i Trondheim sier Jan Gunnar Skogås leder for Røros sykehus og Fremtidens Operasjonsrom til Rørosnytt. 

Selskapet Aviant som Røros sykehus samarbeider med er startet av 3 tidligere MIT-studenter (med bakgrunn fra FFI, SINTEF, Lockheed Martin i USA) som nå går siste året på master ved NTNU.

– Vi har nå fløyet første tur fra Røros til Trondheim (120 km autonomt). Dette markerer den lengste autonome flyturen med droner utført over land i Norge, sier Lars Erik Fagernes CEO for Aviant AS til Rørosnytt. 

Flyturen ble gjennomført i forrige uke. Dronen flyr opp til 150 meter over bakken i en ikke rett linje mellom Trondheim og Røros. Etter den første turen hadde den igjen 40 % av batterikapasiteten. 

Jan Gunnar Skogås intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Ruta som dronen flyr mellom Trondheim og Røros. Illustrasjon: Skjermbilde fra Google Earth.

Daglig transport

Fra sykehuset på Røros så går det daglige transporter av prøver og annet medisinsk utstyr med enten offentlig transport eller private tilbydere til Trondheim. Tanken er at etter hvert kan droner brukes til å frakte blodprøver og annet medisinsk materiell mellom sykehus ute i distriktene og modersykehuset i Trondheim. 

– Det vi tenker på i forhold til Røros sykehus er at det kunne være aktuelt å bruke drone som transportmiddel for å sende for eksempel blodprøver, biologisk prøvemateriale, medisinsk forbruksmateriell eller kirurgiske instrumenter, sier Skogås.

Skogås er leder for Fremtidens Operasjonsrom som er en arena for forskning- og utvikling ved St Olavs hospital i Trondheim. FOR er et samarbeid mellom St. Olavs hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim og NTNU, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim.

Effektiviserer logistikken

– Droner vil effektivisere logistikken for analyse av medisinske prøver. Dette er spesielt relevant i dag under COVID pandemien der NRK rapporterer at en tredjedel av kommuner ikke koronatester i helger på grunn av manglende logistikk. Dronen er også elektrisk som vil bytte ut dagens transport med bensinbil, sier Fagernes. 

Etter at den første turen med drone nå er gjennomført så skal man gjennomføre mange flere tester før man kan begynne å teste frakt av faktisk medisinsk materiell. Skogås håper at man kan starte med dette til sommeren. 

Video av testflyving med dronen. Foto: Aviant AS.

+ Må være klar til å agere raskt

Statsminister Erna Solberg henvendte seg direkte til kommuneoverlegene om å være klar til å sette inn raske tiltak mot smittespredning. R-tallet er på veg opp, og kommunene vil ha hovedansvaret for å sette inn tilstrekkelige tiltak. Dersom kommunene ikke gjør nok, vil Regjeringen innføre regionale tiltak i tillegg til de nasjonale tiltakene.

Erna Solberg taler til Stortinget. Skjermdump Stortinget

Regjering legger fram forslag for håndteringen av pandemien for Stortinget i dag. Fokus i forslaget, er å legge til rette for rask aksjon knyttet til smittesituasjonen. Uke 10 og 11 vil bli brukt for å kartlegge hvordan tiltakene som er innført virker.

Det innføres ikke nasjonale tiltak nå, men konkrete tiltak kan komme på kort varsel. Blant tiltakene som kan komme om kort tid, er at en meter avstand endres til to meter. Antall fysiske møter anbefales å begrenses til tre. Bedriftene oppfordres om å legge til rette for at arbeid utføres hjemmefra. Arrangementer som trekker folk fra mer enn en kommune skal avlyses. Ingen skal reise til utlandet. De som allerede er i utlandet bes om å holde seg der til over påske. Det vurderes å utvide karantene, og stramme inn på vilkårene under karantene.