Resultatene fra elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember av elever i 7. og 10. trinn har nå kommet. Tallene viser en klar forbedring for hvor mange som blir mobbet på skolene i kommunen.
– Det som vi er spesielt fornøyd med er jo at vi har en stor forbedring innenfor hvor mange som blir mobbet i skolen. Vi har hatt ganske høye tall der de siste årene og nå er det litt over fire prosent når vi ser på alle elevene i hele kommunen som har svart på undersøkelsen, sier kommunalsjef for oppvekst Marit Trollerud til Rørosnytt.
Marit Trollerud intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Tallene fra i fjor viste at 10,6 prosent av elevene i 10. trinn følte seg mobbet ved Røros skole. I år er dette tallet atskillig bedre. Det er færre enn fem elever som sier at de blir mobbet flere ganger i måneden og tallene er dermed nullet ut for å forhindre identifisering. Ser man på alle elevene i kommunen som har besvart undersøkelsen under ett så er det litt over fire prosent som sier at de opplever en eller annen form for mobbing.
Trollerud understreker at man ikke er fornøyd med at det er fremdeles noen som mobbes men at hun er fornøyd med at det systematiske arbeidet gir resultater.
– Vi skal selvfølgelig ikke være fornøyd med at vi har noen som blir mobbet. Men vi er fornøyd med at det er en nedgang. Det er et godt systematisk arbeid som ligger bak. Det er forebygging og det er at man tar tak når det skjer noe, forteller hun.
Ukas TV-nyheter fra Rørosnytt er på nett. I dag har vi nyheter om konfirmasjon, historisk dag, Mobbing i Røros skolene og vi er på releasekonsert i skogen.
UKM (Ung Kultur Møtes) er i endring! I UKM 2.0 får ungdommene en enda større rolle i utviklingen og gjennomføringen, deler av UKM blir heldigital, og det blir mer aktivitet gjennom året.
Ungdommen i sentrum
Som et ledd i utviklingen er hovedansvaret for UKM flyttet til Ungdommens Hus Røros. Tidligere var det kulturkontoret som hadde ansvar for gjennomføring av UKM. I tillegg har Ungdomsrådet i Røros kommune fått en viktig rolle i UKM-arbeidet, og skal være kjernen i arrangørgruppa for UKM.
Alle avdelingene i virksomhet for kultur og fritid (Røros kulturskole, Røros folkebibliotek, Storstuggu, Røros Kino og Røros frivilligsentral) vil også være med å skape mer ungdomsaktivitet i UKM 2.0.
Digital vår, fysisk høst
Det blir ikke noe “vanlig” UKM-arrangement denne våren, av ganske naturlige årsaker. I stedet kan ungdom mellom 13 og 20 år vise frem sine interesser på film eller foto og sende dette inn til den lokale UKM-gjengen. Dette skal vises på digitale flater som feks Youtube. Det vil også gå an å gjøre opptak av sanger, låter, drama eller andre ting på Ungdommens Hus. Deler av dette vil sendes som et “reisebrev” til UKM Trøndelag, som en digital presentasjon av ung kultur i Røros kommune. Mer info om dette kommer!
I løpet av året og spesielt i høst vil det bli mange muligheter for å være med på forskjellige kurs/workshoper. Det er ungdom selv som bestemmer innholdet i disse. Ta kontakt med UKM-kontakt eller ungdomsrådet hvis du savner noe tilbud, feks hvis du vil ha kurs i dans, gitarspilling, foto, teater, redigering av film, illustrasjon eller noe helt annet.
Flere arrangører søkes!
Ungdomsrådet vil gjerne ha med seg flere i arrangørgjengen, og leter spesielt etter folk som har interesse for filming, teknikk, redigering, sosiale medier og lignende.
Andre mars skal etiske retningslinjer for folkevalgte opp til debatt i Utvalg for helse og omsorg. I forslaget som ligger til grunn, legges det vekt på politikernes ansvar for å ta vare på kommunens omdømme. Forslaget som foreligger består av seks hovedkapitler. Hele forslaget ligger nederst i saken.
Retningslinjene er utformet som en kontrakt, som de folkevalgte skal skrive under på. Over underskriften er retningslinjene sammenfattet slik:
«Folkevalgte i Røros kommune skal arbeide for felleskapets beste i tråd med lover, regler, kommunens verdigrunnlag og politiske vedtak. Vi opptrer på en måte hvor vi ønsker å skape tillit i befolkningen og som ikke skader kommunens omdømme. Vi er redelige, ærlig og åpne i enhver sammenheng.«
Det er et klart råd fra KS (Kommunenes sentralforbund) at det utarbeides etiske retningslinjer er rettesnorer for håndtering av etiske problemstillinger som oppstår for medarbeidere og folkevalgte i kommunen. Retningslinjene kan i følge KS være konkretiseringer av kommunens verdier.
– Etiske retningslinjer bør gi praksisorientert veiledning og klare anvisninger om hvilken type atferd som forventes i hvilke situasjoner. De bør utarbeides lokalt, men mange kommuner velger å ta utgangspunkt i andres når de lager sine egne retningslinjer. Det er nyttig å se hvordan andre kommuner har løst dette, men det er likevel viktig at retningslinjene bygger på en selvstendig vurdering tilpasset den enkelte kommunes situasjon, skriver KS om dette på sine nettsider.
KS gir også føringer om hva slike retningslinjer skal inneholder, og forslaget fra Røros kommune følger i store trekk disse retningslinjene. Omdømme er ikke vektlagt i KS sine anbefalinger. Omdømmebeskyttelse i etiske retningslinjer, er omstridt, fordi det kan komme i konflikt med fremføring av viktig samfunnskritikk.
Regjeringen har også kommet med innspill til utvikling av etiske retningslinjer for folkevalgte. Regjeringen er på sin side klar på at «Høy etisk standard ikke kan vedtas»
«Høy etisk standard kan ikke vedtas i et kommunestyre. Etikk og etiske prinsipper bør derimot drøftes jevnlig, og etableres som system og praksis i all virksomhet i kommunen. Hver kommune bør selv utforme sin etiske standard utover det lovpålagte, utfra hvordan man ønsker å framstå for å sikre tillit. Nye kommuner bør utarbeide etiske retningslinjer og korrupsjonsforebyggende tiltak.» heter det på Regjeringen.no.
Det er mange kommuner som har utarbeidet etiske retningslinjer, og de går i forskjellige retninger. I statsminister Erna Solbergs hjemkommune, kan de se ut som det ikke er oppslutning om Regjeringens betraktninger om høy etisk standard.
«Bergen kommune er opptatt av at både ansatte og folkevalgte skal opptre tillitsskapende og utviser høy etisk standard.» heter det i innledningen til Bergens etiske retningslinjer.
Fra mandag lar Trøndelag fylkeskommune en chatbot stå for informasjon knyttet til utdanning. Dermed tar en virtuell assistent over kommunikasjonen. De som har spørsmål kan chatte via tekst og chatboten kan utføre forskjellige oppgaver, uten at et menneske er involvert. Den vil være tilgjengelig døgnet rundt.
I følge fylkeskommunen er Chatboten enkel å bruke, siden den simulerer menneskelig kontakt via meldinger som en vanlig chattetjeneste. Men siden det er et dataprogram kan den ofte være bedre til å gi svar basert på nøkkelord i stedet for lange setninger som i en samtale.
Chatboten er på de aller fleste sidene under Utdanning på fylkeskommunens nettside. Det skal ikke foreligge planer for bruk av chatbot på andre områder i fylkeskommunen enda, men chatboten kan bli offentlig sektors ansikt utad i fremtiden.
