Interpellasjon til kommunestyret 4. februar 2021 fra Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik:
Bygget ble åpnet i 2020 og det er ferdig 2 etasjer som rommer sykehjems- og HDO (heldøgn omsorg)- plasser. Inntakskriteriene til de 2 pasientgruppene er helt identiske og vedtatt av kommunestyret. Det er heller ikke forskjeller i pleie -og omsorgstilbudet som blir gitt. Det er etter vår mening uheldig at det ikke er differensierte inntakskriterier som klart skiller de 2 ulike tilbudene. Det er heller ikke tydelige forskjeller i medisinsk tilstand eller pleiebehov som avgjør hvilket tilbud som blir gitt.
Dette betyr at den såkalte omsorgstrappa, som er beskrevet som helt avgjørende for rasjonell bruk av våre knappe ressurser, her er satt til side. Alle pasienter som trenger tilsyn, hjelp, pleie og medisinsk behandling på døgnbasis, «sauses sammen». Pasienter med HDO vedtak og sykehjemsvedtak bor/ligger ved siden av hverandre, ikke i adskilte avdelinger. Dette er problematisk av flere grunner:
Vi mener de sykeste og mest pleietrengende pasientene skal tildeles sykehjemsplass og et vesentlig mer ressurskrevende og medisinsk omfattende tilbud enn HDO pasienter. De sykeste skal rett og slett ha den beste hjelpa. Sykehjemspasienter trekkes 85% av pensjons- og kapitalinntekter og har ingen kostnader utover dette. Alle medisiner, legetilsyn, pleie, fysioterapi og mat er inkludert og all informasjon føres i sykehjemsjournal. Vi mener tilbudet til disse fungerer best når det bygges sterk faglig kompetanse der pleierne jobber med sykehjemspasienter i en samlet enhet.
HDO pasientene har ikke tilsynslege. De skal forholde seg til sin fastlege på samme måte som pasienter i hjemmesykepleien, og de må være i en slik forfatning at de i samarbeid med personalet og pårørende, må kunne reise til legesenteret. Disse betaler fast pris for pleie, stell, husleie og dagpakke som inkluder blant annet mat. Medisinsk oppfølging er ikke inkludert. Pasientene her skal være mere sjølhjulpne. Når de trenger medisiner/resepter, skal dette ordnes vis fastlege og betales av pasienten. Preparatene skal rekvireres i legekontorets journalsystem der pasientens medisinliste blir ajourført. Fastlege har ansvar for den medisinske oppfølgingen av disse pasientene. Dvs. gjøre undersøkelser, ta blodprøver og samhandle med personalet og evt. 2. linjetjenesten. Denne kommunikasjon og samhandling er ikke etablert. HDO pasientene trenger hjelp til å holde kontakt med sin fastlege og de betaler egenandel for legekonsultasjon, fysioterapi osv. Vet personalet på sykehjemmet dette? De må forholde seg til 7 fastleger på Røros og kanskje noen i nabokommunene. Vet de pårørende dette? Røros legesenter har ingen oversikt over pasienter på HDO plass. Er da HDO pasientene sikret forsvarlig medisinsk oppfølging slik systemet fungerer i dag?
Vi er kjent med at alvorlig syk og pleietrengende pasient er lagt på HDO plass. Denne skulle altså ha betalt for legehjelp og medisiner de siste dagene av livet. Sykehjemmets tilsynslege ble tilkalt og pasienten fikk faglig god og gratis hjelp sjøl om han ikke var fastlege for pasienten. I framtida må dette løses uten at det forventes dugnad.
Vi mener dessuten at tilbudet må være dynamisk: dersom en pasient med HDO vedtak f.eks. får hjerneslag og vesentlig nedsatt funksjonsevne i etterkant av dette, må denne overføres til sykehjemsplass. Slik er det ikke i dag. Dette vil oftest kreve flytting av pasienten til et annet rom, papirarbeid og nye vedtak.
Det er viktig å få svar på følgende: Hvor mange sykehjemsplasser har Røros kommune nå? Er dette tallet tilstrekkelig eller er det slik at pasienter med sykehjemsbehov tilbys HDO plass? Dersom pasienter med dette tilbudet ikke er i stand til å benytte seg av fastlegeordningen, er det ikke faglig forsvarlig.
En annen grunn til at det bør utarbeides differensierte kriterier for inntak i sykehjem/HDO er den økonomiske forskjellen mellom tilbudene:
Det må ikke bli slik at kommunen blir mistenkt for å tenke på egen økonomi ved tildeling. Det er nemlig svært gunstig for kommunen at en velstående pensjonist med løpende stor avkastning på kapital får sykehjemsplass, og at en minstepensjonist får HDO plass. Problematikken unngås ved differensierte, faglige kriterier og dette vil gjøre arbeidsdagen vesentlig ryddigere for sykehjemmets tilsynslege og pleiepersonalet på Øverhagaen.
Forslag til vedtak:
1. Kommunedirektøren sørger for at det utarbeides differensierte kriterier for tilbud om HDO plass og for sykehjemsplass.
2. Det gjøres endringer slik at de 2 pasientgruppene i minst mulig grad blandes og de ansatte må bevisstgjøres på forskjellene.
3. Pasient med tildelt langtidsplass må bytte fra HDO- plass til sykehjemsplass og omvendt dersom det tilkommer vesentlig endring av omsorgsbehov.
4. Kommunedirektøren må utrede og beslutte hvordan journalføring, reseptbestilling og legehjelp skal organiseres faglig korrekt for HDO pasientene slik at disse får et forsvarlig medisinsk tilbud.
5. Kommunestyret får saken til behandling når arbeidet er gjennomført.
