Dag: 18. januar 2021

Organisert trening for barn og ungdom gjenopptas

av

Pressemelding fra Norges Idrettsforbund

Organisert trening for alle under 20 år kan gjenopptas. Kamper, cuper og stevner må fortsatt utsettes inntil videre. Statsminister Erna Solberg redegjorde i dag overfor Stortinget for regjeringens videre tiltak for håndtering av koronapandemien.
Fra 20. januar kan barn og ungdom trene som normalt ute og inne, også i kontaktidretter. Kamper, cuper og stevner kan fortsatt ikke gjennomføres.
– Det er gledelig at barn og ungdom nå kan gjenoppta organisert trening. Vi vet hvor viktig det er å kunne opprettholde fysisk aktivitet innenfor smittevernfaglige, trygge rammer, og med gjenåpningen av fullverdige treninger, både innendørs og utendørs, prioriterer regjeringen den viktige møteplassen som idrettslaget er for barn og unge, sier idrettspresident Berit Kjøll og legger til:
– Både Norges idrettsforbundet og Barneombudet har understreket betydningen av å åpne opp for fritidsaktiviteter for barn og unge raskest mulig, da idretten som sosial møteplass med trygge voksne er svært viktig for utøvernes fysiske og mentale helse. Her opplever jeg at våre argumenter har blitt lyttet til, og det er vi takknemlige for.
For voksne over 20 år videreføres anbefalingen om ikke å drive organisert aktivitet innendørs. Utendørs kan voksne trene dersom det er mulig å holde god avstand.

Seriespill i toppidretten innstilles i to uker
Myndighetene anbefaler å utsette alt seriespill i toppidretten de neste to ukene. Regjeringen ber Idrettsforbundet koordinere dette arbeidet sammen med særforbundene.
– Vi har forståelse for myndighetenes behov for å opprettholde strenge tiltak for å begrense risiko for smittespredning i det norske samfunnet. Samtidig rammer denne innskjerpingen bandy, håndball, basket og flere andre idretter på en svært krevende måte, både med hensyn til gjennomføring av sesong, utøvernes mulighet til å utøve sitt yrke og klubbøkonomi. Vi håper derfor at aktiviteten kan gjenopptas raskest mulig, sier Kjøll og tilføyer:
– Toppidretten følger strenge smittevernprotokoller, som også tilpasses den faktiske smittesituasjonen til enhver tid. Smittevernprotokollene hindrer ikke at smitte kan forekomme, men de har vært og er svært vellykket med tanke på å oppdage smitte raskt, og for å unngå at den spres både internt i idretten og i samfunnet for øvrig, avslutter idrettspresidenten.

Vedum åpner Femundløpet

av

Pressemelding fra Femundløpet

Senterpartileder og stortingspolitiker Trygve Slagsvold Vedum har takket ja til å åpne Femundløpet 2021. Vedum takket nylig ja til invitasjonen Femundløpet har sendt i samarbeid med Regionrådet for fjellregionen, og vil være tilstede for å åpne Femundløpet 2021 på starten for både F450 og F650 dersom løpet planlegges som forutsatt. 

Partilederen skal blant annet innlede lunsjmøtet om frivillighet og dugnad i et folkehelseperspektiv, i tillegg til å besøke Sjekkpunkt Tufsingdalen som driftes av Medvandrerne. Her planlegges det også at han kan få muligheten selv til å prøve seg som hundekjører! 
– Det er i seg selv veldig motiverende i disse covid-19 tider når en av landets mest profilerte politikere har takket ja til å komme. Besøket føyer seg inn i rekken av andre politikere som har vært på Femundløpet opp gjennom årene. Femundløpet er regionens største arrangement på tvers av kommune- og fylkesgrenser og har både en nasjonal og internasjonal interesse, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll, og mener at for regionalt reiseliv, bosetting og næring i Femundløpsregionen har Femundløpet har en klar betydning. 
– I 2020 hadde vi over 15 millioner som fulgte Femundløpet digitalt. Via samarbeidet med QrillPaws og Maverix når vi ut bredt internasjonalt med løpet. Jeg skal være så tydelig som jeg kan; Vårt mål er at Femundløpet bør inn på statsbudsjettet og med det være sikret en grunnøkonomi, understreker Kokkvoll. 

+ Tilbake til gult nivå for ungdomsskolen og Røros videregående skole

av

Fra onsdag 20. januar er det nasjonale tiltaksnivået tilbake på gult nivå for ungdomsskoler og videregående skoler melder regjeringen i en pressemelding i dag.

 – Målet vårt er hele tiden å gi barn og unge en så normal hverdag som mulig. Derfor er jeg glad for at vi nå kan innføre gult nivå nasjonalt i ungdomsskole og videregående skole. Samtidig er det viktig å understreke at i områder med mye smitte kan det bli strengere tiltak lokalt enn de vi gir nasjonalt, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fra Venstre.

Fra 4. januar ble rødt tiltaksnivå innført på alle landets ungdomsskoler og videregående skoler, uavhengig av smittenivå. Dette varer fram til og med 19. januar. Regjeringen varsler nå nye tiltak fra den 20. januar.

Kan bruke noen dager på å omstille seg

– Gult nivå er det tiltaksnivået skolene er best kjent med, men jeg har forståelse for at det kan være krevende å bytte fra rødt til gult nivå. Noen skoler trenger litt tid til å planlegge dette, og kommuner har behov for å vurdere nivået som er riktig opp mot den lokale smittesituasjonen. Jeg håper likevel at det kan være en lettelse for skolene å kunne gå tilbake til en hverdag med færre begrensninger, sier Melby.

Kommuner med høyt smittepress bør imidlertid vurdere å beholde rødt nivå i ungdomsskoler og videregående skoler, og ved behov gå til rødt nivå også i barnehager og barneskoler.

Kommunene kan opprettholde rødt nivå denne uka dersom de har behov for å forberede overgang til gult nivå eller lokal beslutning om å opprettholde rødt nivå. Den lokale beslutningen er det smittevernmyndighetene i kommunen som tar.

Det er fortsatt ikke åpnet for lokale nedjusteringer fra det nasjonale tiltaksnivået. Det vil si at kommunene ikke kan sette tiltaksnivået ned til grønt.

Skjermer barn og unge mest mulig

– Da vi satte tiltaksnivået til rødt for alle ungdomsskoler og videregående skoler, var det fordi vi var bekymret for økt smittespredning i hele landet. De siste tallene kan tyde på smitten flater ut. Da er det riktig å gå tilbake til gult nivå nasjonalt for ungdomsskoler og videregående skoler, sier Melby.

Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er det samme, og det er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter. På gult nivå kan hele skoleklasser ha undervisning sammen. De kan også ha fag der elevene blandes, men dette bør begrenses så langt det er mulig.

Elevene bør ha faste plasser og/eller grupperes etter klassetilhørighet. Ansatte kan veksle mellom skoleklasser/kohorter, men bør holde avstand der det er mulig.

– Barn og unge med særlige behov skal ha et daglig, fysisk tilbud på skolen på både gult og rødt nivå. Det gjelder også om skolen er stengt. Samlet sett vil det altså være noen som uansett alltid skal ha tilbud på skolen, understreker Melby.

Også elever under 12 år med foreldre i kritiske samfunnsfunksjoner skal ha tilbud i skolen skole og barnehage.

Smittetiltakene skal ikke være strengere enn nødvendig

Det er de lokale smittevernmyndighetene som beslutter tiltaksnivå for skoler og barnehager, men det er ikke adgang til å nedjustere når det nå nasjonalt fastsettes gult tiltaksnivå etter trafikklysmodellen. Smitteverntiltak må vurderes som nødvendig og forholdsmessig i lys av den aktuelle smittesituasjonen.

FHI har utarbeidet kriterier for hva som skal vurderes, og smittenivå både i befolkningen generelt og i aldersgruppen er viktige kriterier, sammen med kunnskap om hvorvidt smitten skjer i barnehagen eller på skolen.

+ Kanskje kommer kongen

av

Røros kommune ved ordfører Isak Busch og Visit Røros sender i dag et brev til Kong Harald med invitasjon til å åpne Rørosmartnan i 2022.

Røros kommune og arrangøren av Rørosmartnan søker Kongen om å avstå fra å arrangere  Rørosmartnan i 2021. I dag sendes brevet fra ordfører Isak Veierud Busch og martnasgeneral Lillian  Sandnes.  

Rørosmartnan er et vintermarked som har vært arrangert i en ubrutt rekke siden 1854, regulert i en  kongelig resolusjon fra 1853: 

«Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst  sidste Tirsdag i Februar Maaned og varer til den paafølgende Fredag.»  

Det blir første gang i historien at den kongelige resolusjonen må settes til side, og at Rørosmartnan  ikke blir avholdt. Med et lite forbehold om at Hans Majestet Kongen godkjenner dette. Hverken  spanskesyken eller verdenskriger har klart å sette en stopper for markedet som har blitt arrangert  167 år på rad. Men nå tvinger koronapandemien kommunen og martnasgeneralen til å søke Kongen  om tillatelse til å avstå fra å avholde Rørosmartnan i 2021. 

– Selvfølgelig er det Smittevernloven som er den som gjelder uansett, sier martnasgeneral Lillian Sandnes, men hun håper på å få Kongens  samtykke til å utsette den 168. Rørosmartnan. 

– Selv om vi er vant til å se muligheter fremfor  begrensninger her på den karrige Rørosvidda, så må vi i år innse at hensynet til smittevernet ikke lar seg forene med den årlige vinterfesten, slår Sandnes fast. 

Siden Rørosmartnan er et vintermarked som er regulert i en kongelig resolusjon, synes både ordfører  Isak Veierud Busch i Røros kommune og martnasgeneral Lillian Sandnes at det er på sin plass å  invitere Hans Majestet Kong Harald til å gjenåpne Rørosmartnan ved å forestå den offisielle åpningen  av Rørosmartnan nr. 168 i 2022. 

– På Røros har vi en tidsregning før og etter martnan, og  arrangementet er en stor del av vår identitet, så når vi nå ærbødigst ber Kongen  om tillatelse til å avstå fra å arrangere, så er det ingen andre vi heller vil skal forestå åpningen av den  store folkefesten. Det hadde vært utrolig artut om Hans Majestet Kongen har tid og anledning til få  den kongelige resolusjonen av 1853 på rett spor igjen, avslutter Sandnes. 

Den offisielle åpningen av Rørosmartnan 2022 skjer tirsdag 15. februar kl. 12, og kanskje kommer  Kongen.

Kulturminneplan for Røros kommune er vedtatt

av

Pressemelding fra Røros kommune

Den 10. desember ble Kulturminneplan for Røros kommune vedtatt av kommunestyret. Kulturminneplanen er en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven og er kommunens første kulturminneplan.

Kulturminneplanen har en tematisk oppbygging med følgende tema:
  • Arkeologisk kulturminner
  • Samiske kulturminner
  • Gruvedrift
  • Kulturlandskap og bygningsmiljøer
  • Landbrukets kulturminner
  • Transport og samferdsel
  • Skogsarbeid, jakt og fangst
  • Foreningsvirksomhet, skole og helsevesen
  • Handverk og handel
  • Teknisk og industrielle kulturminner

Kulturminneplanen skal gi en helhetlig og strukturert oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i Røros kommune. Planen skal bidra til å avklare kommunens strategi for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer og bidra til samarbeid og felles forståelse.

Her finner du kulturminneplanen 

Hensynssonene til kulturminneplanen finner du her . Velg kartlag Kulturminner og deretter Kulturminneplan. Bygninger som er gitt spesiell beskyttelse gjennom planen ligger under kartlag Bygninger i kulturminneplan og her Bygningsliste.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.