En person på Røros er bekreftet smittet med covid-19. Personen har kommet til Norge for å jobbe på byggeprosjektet på Øverhagaen, sammen med seks andre arbeidere. Det er sannsynlig at personen er smittet i sitt hjemland. Personen er satt i isolasjon.
Smittesporing er utført i henhold til rutiner og prosedyrer. Vi har vært i kontakt med alle de seks nærkontaktene som nå er satt i isolasjon. De har alle testet negativt, og skal testes på nytt på lørdag.
De syv personene har vært i karantene siden de kom inn i landet, og har ikke vært i kontakt med andre. Arbeidsgiver er informert.
Siden oppstarten i 2003 har Kulturminnefondet tildelt 1 milliard kroner til istandsetting av kulturminner. Den totale samfunnsnytten utgjør 3,5 milliarder kroner til bevaringsarbeid.
I 2020 passerte Kulturminnefondet 1 milliard kroner i tildelinger til over 6.000 prosjekter.
– Kulturminnefondet støtter prosjekter over hele landet og bidrar på den måten til nytt liv i det som ofte er forfalne kulturminner, forteller styreleder Tine Sundtoft. Hun viser til at Kulturminnefondets tilskudd på 1 milliard har ført til 3,5 milliarder kroner i samlet innsats på kulturminner – noe som har skapt aktivitet i hele Norge.
En analyse fra Menon Economics viser at tilskudd fra Kulturminnefondet utløser stor privat innsats og tilskudd fra andre. Ifølge analysen fører én krone i tilskudd fra Kulturminnefondet til at det brukes 3,50 kroner på bevaringsarbeidet:
– Vår erfaring viser at det ofte er mulig å finne gode løsninger for oppgradering av eksisterende kulturminner, slik at de dekker behovet til gamle og nye brukere inn i framtiden, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
6.147 unike prosjekter
Totalen tildelte midler fra 2003 til 2020 er 1.004.063.112 kroner til 6.147 prosjekter. Totalt har Kulturminnefondet i denne perioden mottatt 13.863 søknader med et samlet søknadsbeløp på 3.751.310.578 kroner.
Tilskuddene fra 2003 til og med 2020 fordeler seg sånn:
Troms og Finnmark: 55.381.750 kroner til 348 prosjekter
Nordland: 71.086.500 kroner til 443 prosjekter
Trøndelag: 100.446.900 kroner til 638 prosjekter
Møre og Romsdal: 64.771.300 kroner til 406 prosjekter
Vestland: 135.692.350 kroner til 824 prosjekter
Rogaland: 49.071.500 kroner til 266 prosjekter
Agder: 82.392.500 kroner til 580 prosjekter
Vestfold og Telemark: 77.938.274 kroner til 438 prosjekter
Innlandet: 179.756.700 kroner til 1.173 prosjekter
Viken: 123.910.838 kroner til 750 prosjekter
Oslo: 63.614.500 kroner til 281 prosjekter
Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning og et lavterskeltilbud for private eiere og frivillige organisasjoner som eier verneverdige kulturminner.
Prosjekt nummer 1 og 6.000
Et av de første prosjektene som sendte søknad og mottok støtte da ordningen ble opprettet, var Alstadhaug kystlag i Sandnessjøen, Nordland, som eier båten MK Dønning. Kystlaget fikk 125.000 kroner til restaurering av Dønning i 2003, som hadde en del råteskader. Båten er en kutter bygd i 1915 på Hemnesberget, og den er i aktiv bruk gjennom turer med presentasjon av kystkulturen og båtens historie. Kystlaget har i senere år fått ytterligere to tilskudd fra Kulturminnefondet til MK Dønning og ett til et lagerbygg fra 1950-tallet.
Alstadhaug kystlag i Nordland eier MK Dønning. Foto: Simen Bjørgen/Kulturminnefondet
I 2020 passerte Kulturminnefondet 6.000 tilskudd siden oppstarten av tilskuddsordningen i 2003. Tilskudd nummer 6.000 gikk til Galleri Gamleskulen i Eikangervåg, Vestland. Galleri Gamleskulen fikk støtte på 50.000 kroner til å montere varevinduer, som er en skånsom måte å hjelpe eldre vinduer til bedre å holde på varmen.
– Skolebygninger er viktige lokale kulturminner med stor lokal identitetsverdi. Det er positivt at eier har tatt i bruk bygget som del av næringsvirksomhet og at de ønsker å legge til rette for helårsbruk, sier Bjørgen.
Skolebygningen fra 1889 brukes i dag som kulturhus med galleri og arrangementer.
Gamleskulen i Eikangervåg, Vestland fylke, fikk tilskudd nummer 6.000 fra Kulturminnefondet. Foto: Privat/fra Facebook
Kulturminnefondet støtter et bredt spekter av kulturminner og kulturmiljøer. Et annet prosjekt som fikk tilsagn samme dag som Galleri Gamleskulen var Gamle Skolmen bru, som går over Dokka-elva i Innlandet. Brua ble opprinnelig bygd i 1867, men sprengt i april 1940. Bruspennet på 40 meter blir rekonstruert med støtte fra Kulturminnefondet, Riksantikvaren, Innlandet fylkeskommune og DNB Sparebankstiftelsen. Gjenoppbyggingen gjennomføres i samarbeid med Hjerleid handverksskule, med omfattende opplæringsopplegg, og det er planlagt aktiviteter som vil bidra til stor sosial, kulturell og miljømessig verdiskaping i nærområdet, som på sikt også vil kunne skape økonomisk verdiskaping.
Seks søknadsordninger
Kulturminnefondet har flere muligheter til å søke om støtte, og du kan søke når det passer deg. Alle søknader sendes elektronisk på kulturminnefondet.no. Du kan søke om støtte til:
Hus og anlegg: Kulturminnefondet støtter faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger, hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid.
Rullende og bevegelige kulturminner: Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikkemotoriserte farkoster, som personbiler, busser, traktorer, sleder og fly. I våre vurderinger vektlegger vi opprinnelig, norsk brukshistorie, tilhørighet til kulturmiljø og fremtidig bruk.
Fartøy og båter: Kulturminnefondet satser på kystkulturen og støtter fartøy og åpne båter. Fartøy kan ha status som vernet skip, men Kulturminnefondet støtter også fartøyer og åpne båter som ikke har vernestatus.
Sikringstiltak: Du kan søke om støtte til kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall. Noen eksempler er midlertidig tetting av tak med plater eller presenning, eller hindre at vann trenger inn i og under bygninger ved å senke terrenget og foreta drenering.
Fagseminar: Kulturminnefondet støtter kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.
Formidling: Du kan søke om støtte til formidling av prosjekter som allerede har fått tilskudd fra Kulturminnefondet. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker og utstillinger eller andre formidlingstiltak.
Den godt etablerte rørosbedriften blir nytt medlem i Bygger’n-kjeden fra 1. januar 2021.Daglig leder Tore Sundt sier at de tror det er en fordel at det er et trøndersk konsern som de skal samarbeide med.
– Vi er veldig spente og positive til det nye samarbeidet. Bygger’n har et spennende konsept vi mener vi passer inn i, og at de satser på lokalsamfunn og ønsker å ta vare på vår merkevare og våre tradisjoner har vært viktig for oss i denne prosessen. At det ble et trøndersk konsern som E.A. Smith vi skal samarbeide med, tror vi også er en fordel for oss, sier daglig leder Tore Sundt.
Bergstaden trelast ble etablert i 1994, og har siden levert byggevarer både til hus og hytter i Rørosregionen. De samarbeider med byggmestere og tømrere i Røros, Holtålen og Os kommune. Byggevarefirmaet skiller seg ut blant Bygger’n-butikkene blant annet gjennom et bredt sortiment av Husquarna-produkter, noe kundene skal være trygge på at de fortsetter med.
Kommer til å trø til mot proffkunder
– Bygger’n skal hjelpe oss å bli gode i proffmarkedet med flere digitale tjenester, som Bygger’ns Tekniske Tjenester, elementer og konstruksjonspakker, sier en ivrig Tore Sundt.
Fra januar vil arbeidet med omprofilering starte, men kundene vil fortsatt møte de samme kjente og hyggelige fjesene i lokalene.
– Med sine seks ansatte, og omsetning på om lag 24 millioner kroner, vil de bli en spennende butikk å satse på. De jobber allerede veldig godt i Rørosmarkedet i dag, men både forbrukere og proffer vil merke at Bygger’n har kommet til Røros, sier regionsjef i Bygger’n, Henrik Borthen.
– Alle ansatte er positive til endringene som kommer, sier Sundt, som spesielt ser frem til å få på plass en gjennomkjøringsgate på lageret, slik at kunder enkelt kan plukke og hente varene sine.
Bærekraftige lokalsamfunn
Gjennom åpningen av Bygger’n Røros vil kjeden styrke sin markedsposisjon i fjellregionen.
– I Bygger’n bidrar vi til å skape bærekraftige lokalsamfunn, så vi skal aktivt engasjere oss i lokalsamfunnet, og vise oss som en attraktiv samarbeidspartner for lokale bedrifter gjennom økt digitalisering og effektiv logistikk, sier kjededirektør Øyvind Eidem i Bygger’n.
