+ Artu’t , Utviklende, og Førr alle

I vår ble Vidar Kojan Grind valgt til ny styreleder av Røros Idrettslag. Han har vært med i styret i idrettslaget siden 2017, to år som styremedlem og et år som nestleder. Den nye styrelederen har noen konkrete tanker som han har lyst til å få realisert. 

– Visjon og verdier til Røros Idrettslag er at «Vi skal være en motor i Rørossamfunnet, for å skape aktivitet, mestring og glede». Det skal være Artu’t , Utviklende, og Førr alle, sier Vidar Kojan Grind. Han legger til at pr i dag har vi kjemepemye bra i Røros, men tenker og ønsker at vi kan bli enda bedre. Røros idrettslag kan i dag tilby idrettene fotball, handball, turn, orientering, volleyball, ski og skiskyting.

I lokalsamfunnet ellers så finner vi også idretter som karate, klatring, skyting, golf, bueskyting og bowling. Alle disse idrettene, er kjemepefine idretter. Jeg har prøvd mange og liker dem godt selv. Men så «mangler» vi blant annet badminton, tennis, padeltennis, basketball, bordtennis, svømming, skøyter, frisbeegolf, ishockey og friidrett. I mindre samfunn så er det veldig personavhengig hvilke idretter barn og ungdom kan få prøve. Det går naturligvis i takt med interessene til ildsjelene som er aktiv i lokalsamfunnet. Vi er i et samfunn som blir mer stillesittende, det er vanskelig å rive seg løs fra skjerm. Vidar er veldig for å tilrettelegge for alternativ aktivitet eller alt mulig av aktivitet. 

— Det å tilby flere aktiviteter, legge en god plan for å tilrettelegge dette, og få realisert disse planene på sikt. Dette er noe idrettslaget har hatt sterkt fokus på siste halvåret. Jeg ønsker at Øra skal bli en enda mer naturlig samlingsplass for aktivitet. En plass familien kan besøk en søndag formiddag for å utforske forskjellige aktiviteter. De du kjenner fra før, men også de du prøver for første gang. Jeg håper at lokalsamfunnet også vil være med å bidra på å utvide aktivitetstilbudet på øra, og andre plasser i kommune, sier Kojan Grind. 

Utfordringer

Vidar ser ikke så ofte utfordringer i hverdagen. Korona pandemien er noe som selvfølgelig skaper utfordringer. Særlig når det kommer til forutsigbarheten når det kommer til arrangement, serierunder og treninger. På kort tid kan det komme nye retningslinjer som gjør at aktivitet må begrenses eller utsettes. Tiden etter mars har bekreftet at smittevern må være en sentral del av planleggingen av organisert aktivitet en god stund fremover. Noe som stiller enda mer krav til å drive et idrettslag. 

En annen utfordring kan være økonomien. Å tilrettelegge for flere aktiviteter krever finansiering. Drømmen som styreleder er å utvikle Øra til en aktivitetspark. Hvor fastboende og tilreisende kan utforske og drive enda flere aktiviteter en fin søndagformiddag i august eller en sur høstkveld i oktober. Dette er noe som krever en forutsigbar økonomi for å dekke investeringer, driftskostnader og vedlikeholdskostnader. 

Her kan det se ut til at Røros Idrettslaget har en unik mulighet nå, de har utsikter som gjør at de kan få fast inntekt. Dagfinn Moen sitt prosjekt med å skape nytt liv i å ta imot tilreisende på øra i form av bobilparkering, er noe som Vidar jobbet mye med som nestleder i idrettslaget. 

– Jeg tenker at dette er et tilbud som er bra både for idrettslaget og lokalsamfunnet. Å få systematisert bobilparking i gangavstand fra sentrum skaper positive ringvirkninger. Det er kort avstand til sentrum, restaurant og dagligvare. I sommer har jeg observert mange Frostposer som har gått ut til Øra, sier Vidar. Øra har vært et turistområde i mange år. Tilbakemeldingene fra bobilturistene i sommer har kun vært positive. 

Aktivitet

Røros Idrettslag har 1400 medlemmer. Tilbudet til de aller yngste er Idrettsskolen. Der treffer barna Mate Maraca fra Kroatia, han har god erfaring med å drive aktivitet for unge. Mate er populær på Idrettsskolen. Fotball, håndball og ski er tilbudet til de yngste. 

– Forskning viser at fysisk aktivitet er en viktig del av livet, uansett alder. Her har blant annet idrettslagene en viktig rolle med å tilrettelegge for dette. Det kan ofte være fokus på resultatet. Det å fokusere på egen prestasjon, egen innsats, idrettsreisen i stedet for bare gå etter resultatet. Det er viktig å være Fair Play og den biten der, sier Vidar. Han legger til at han har tro på at fysisk aktivitet er løsningen på mye her i verden. Det er mye bra med data og dataspill også, men det kan være en fin blanding sammen med fysisk aktivitet. 

Volleyball

Vidar er en ivrig volleyballspiller. Han var med på å stifte særgruppa Røros IL Volleyball. 

– Jeg føler at jeg har vært med på å øke interessen for volleyball, sammen med blant annet Hans Oddvar Stuenes. Anita Rennemo var også med i starten, sier Vidar, som har bygget tre sandvolleyballbaner på Øra, for sju år siden. Det var tre-fire år før der at de begynte så smått med volleyballspilling på plenen til Hans Oddvar. Reisen med å utvikle og tilrettelegge for økt volleyball og sandvolleyball aktivitet på Røros har vært lærerik. På veien har jeg fått møtt mange interessante mennesker i alle aldre. Noe som har vært spesielt moro er det å se på hvordan idretten har integrert innflyttere fra andre land. Vi har hatt spillere fra Nederland, Eritrea, Frankrike, England, Kroatia, USA, Sverige og Tyskland, 

Vidar har trenerutdanning og dommerutdanning innenfor volleyball. Interessen for volleyball fikk han etter at han ble voksen. Han har spilt volleyball i rundt 10 år. Vidar var med å stifte 3. divisjonslaget som deltar i serien i år også. 

I juni var det rene sydentilstander på Øra. Det var volleyballspilling først, så var det avkjøling i elva etterpå. Nå er sesongen godt i gang inne i Verket Røros. 

Utdannelse

Vidar er rørosing. Han er oppvokst på Stormoen, og bodde på Røros til han var 15 år gammel. Da var han et år på Oppdal, på videregående skole. Deretter var han to år på Tynset, og et år i Sverige og jobbet innenfor det som han var utdannet som hos Sikes. Vidar har fagbrev som serviceelektroniker for data og kontorsystem. Etterpå har han tatt utdannelsen innenfor brannvesenet som røykdykker og sjåfør. Han har blant annet tatt videreutdanning innenfor faget systemforvaltning og systemingeniør innenfor Microsoft. 

+ Ny romanserie

Før jul lanserte Annikki Øvergård sin nye romanserie «Cathinkas døtre». Dette er den tredje serien som Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård skriver sammen. Denne gangen handler det om to forskjellige miljøer i Christiania, fra ca. 1888 -1890.

Det ene miljøet er diakonisse/sykepleierutdanningen. Tittelen på serien, Cathinkas døtre, henspeiler på Cathinka Guldberg som startet opp med organisert sykepleierutdanning i Norge. Hun ble kalt «mor» av elevene som gikk der.

Hovedpersonen i seien funderer på å begynne som diakonisseelev. Hun bor på den rike siden av byen. En velstående familie, men de er nødvendigvis ikke så lykkelig. Hun mistet moren sin da hun var ung, og har litt problemer med å finne ut hva hun skal gjøre med livet sitt.

Det andre miljøet i serien er fyrstikkarbeiderfabrikken på Grønvold, Helsfyr. Rundt 1888 – 90 var dette ute på landet, utenfor bygrensen. En hel familie arbeider på fyrstikkfabrikken. Familien bor på Kampen, som ligger innenfor byen, men litt i utkanten av byen på den fattige siden den gang. De går til og fra fyrstikkfabrikken daglig, de jobber der og utsettes for ganske så helsefarlige ting. Lønnen er dårlig, det er lange dager, det er en del nød og elendighet, men samtidig har hovedpersonen en egen evne til å holde motet og humøret oppe.

– Det er ikke nitrist hele veien, selv om de har jo sitt å kjempe med da, de fyrstikkarbeiderne, sier Jan Erik Øvergård. Han legger til at de synes det er veldig viktig at det de skriver er basert på faktiske, historiske hendelser, som blir krydret med personer som de mer eller mindre dikter opp, men som skal være reelle i forhold til hvordan det var å leve.

Den første boka i serien Cathinkas døtre ble tilgjengelig i kiosker og butikker 18.desember. Annikki Øvergård har tidligere utgitt seriene «Rosemalt» og «Anna fra Røros».