Dag: 26. november 2020

I kommunestyremøtet i kveld landet man på et endelig budsjett for kommunen neste år. Alle partiene lanserte endringsforlag underveis som endte med gruppemøter, diskusjon og kompromiss.

Kommunedirektør Kjersti Jensås innledet med å peke på viktigheten av langsiktig tenking når det gjelder kommuneøkonomien og vanskeligheten med å lande årets budsjett.

– Dette er kanskje det mest krevende budsjettet som er lagt frem, med fem millioner i overforbruk for å komme i mål for 2020. Budsjett 2021 ses på som det første året i økonomiplanen, men kan ikke løsrives fra resten av planperioden. Vi har fått en ny kommunelov med endringer der man skal ha et langsiktig perspektiv på økonomien.  Og store utfordringer er nettopp det vi ser med kommuneøkonomien i et langsiktig perspektiv, sa Jensås.

Eiendomsskatten og endringer av gebyrer innen oppmåling og private planer var de siste endringene som ble vedtatt sammen med bosettingen av 21 flyktninger neste år. Alle disse sakene måtte vedtas før man kunne behandle det endelige budsjettet for 2021.

Mange endrings- og verbalforslag

Gruppelederne i alle partiene gikk opp på talestolen med innlegg som omtalte prosessene som har vært så langt og mange endringsforslag. Noen av disse er nevnt under.

Arbeiderpartiet og SV lanserte felles endringsforslag om å opprettholde løpende opptak i barnehager, redusere kuttet i den kommunale støtten til lag og foreninger med 219 000, opprettholde sommeråpne barnehager og likestille rådet for funksjonshemmede med ungdomsrådet og eldrerådet. I tillegg hadde de tre felles verbalforlag.

Høyre som var det eneste partiet som lanserte et eget alternativt budsjett. De hadde i tillegg verbalforslag om å få fart på salget av de kommunale boligmassen som ikke brukes, miljøtiltak med fokus på gjenbruk og vedlikehold og blant annet tomter til boligområder og tomt til barnehage.

Røroslista, Senterpartiet og Venstre hadde også forslag til endringer men det blir for omfattende å gå nærmere inn på de her.

Selv om man var rekordtidlig ferdig i kommunestyret rett etter klokken 22:00 tok budsjettbehandlingen med alle endringsforslag, gruppemøter og votering cirka fire timer.

I kommunestyremøtet i kveld landet man på et rungende ja til å bosette 21 flyktninger i kommunen neste år.

Røros kommune mottok 30.10.2020 anmodning fra IMDi om å bosette 21 flyktninger i 2021. IMDi ba Røros kommune om å bosette 15 flyktninger i inneværende år. Grunnet forhold knyttet til pandemien ble det totale bosettingsbehovet i Norge i 2020 i løpet av sommeren nedjustert fra 5120 til 3600.

Basert på dette tallet fikk bosettingskommunene en justert anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i begynnelsen av september. Nye prognoser viser nå at behovet nasjonalt er ytterligere redusert til 3170 flyktninger. IMDi kommer ikke til å sende ut en ny justert anmodning, men vil sørge for at reduksjonen fordeles jevnt mellom alle bosettingskommuner. Tallet for Røros kommune ble nedjustert til 10 i september 2020. Vi har så langt i 2019 bosatt 6, både barn og voksne.

Saksvurdering:

Bosetting er et viktig steg i integreringsprosessen for flyktninger. Kommunene som bosetter flyktninger, gjør en stor innsats for å legge til rette for rask bosetting og effektiv kvalifisering. Målet er deltakelse i arbeid og samfunnsliv. 2020 har vært et spesielt år. Kommunene har måttet tilpasse sitt bosettingsarbeid under pandemien og IMDi uttaler at kommunene har vist imponerende evne til å finne alternative løsninger.

Til grunn for anmodningen for 2021 ligger de nyeste prognoser for behovet for bosetting av flyktninger i 2021. Det er beregnet til å være 5030 personer. Antallet er usikkert på grunn av at pandemien vil påvirke blant annet mulighet for innreise av overføringsflyktninger også i 2021. Kunnskapsdepartementet har fastsatt kriterier som gir føringer for hvordan det nasjonale bosettingsbehovet skal fordeles mellom kommunene. Kriteriene er vedlagt saken. Resultater i introduksjonsprogrammet over tid, samt mulighet for å få arbeid eller ta utdanning i kommunen/regionen skal tillegges stor vekt. IMDi har fått innspill fra fylkeskommunene i respektive fylker i arbeidet med fordelingen. Kommunesektorens organisasjon (KS) har gitt innspill og tilslutning til fordelingen.

Vedtak/innstilling:

Røros kommune bosetter 21 flyktninger i 2021
Røros kommune kan bosette inntil 25 flyktninger i 2021, hvis antallet overskytende 21 inngår i større familier.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt,

I kommunestyremøtet i kveld vedtok man de kommunale gebyrene for oppmåling og private planer. Dette som et ledd i å sørge for at de faktiske utgiftene står i stil med budsjettet.

Saksopplysninger:

På bakgrunn av den nye selvkostforskriften, som trådte i kraft 01.01.2020, må kommunestyret nå aktivt vedta dersom en selvkosttjeneste skal subsidieres. Dette følger av kommunelovens § 8, første ledd som sier at «Kommunestyret og fylkestinget kan bestemme at gebyrgrunnlaget i stedet skal utgjøre en andel av samlet selvkost, så langt dette ikke strider med annen lov eller forskrift.»

Innenfor de selvkostområdene hvor kommunen tidligere ikke har vedtatt full kostnadsdekning (tradisjonelt saksbehandlingsområdene private planforslag, bygge- og delesak, oppmåling og eierseksjonering) stilles det nå krav til å vedta at gebyrgrunnlaget skal utgjøre en andel av samlet selvkost. Dersom dette ikke gjøres legges det implisitt opp til full kostnadsdekning innenfor hvert enkelt gebyrområde.

Tidligere var det krav om at kommunestyret aktivt vedtok at en tjeneste ikke skulle subsidieres (full kostnadsdekning) og slik få anledning til å fremføre underskudd. I tråd med § 8, fjerde legg i selvkostforskriften faller nå muligheten til å fremføre underskudd for gebyrbelagte tjenester etter plan- og bygningsloven, matrikkellova og eierseksjonsloven bort. Bakgrunnen for dette er at disse gebyrene vil være knyttet mot enkeltsaker og at brukerne i mindre grad vil være de samme fra år til år.

Vedtak/innstilling:

Jf kommunelovens §8, første ledd, vedtar Røros kommune følgende fordeling av gebyrgrunnlag for områdene:

–  Oppmåling, gebyrer utgjør 50 % andel av samlet selvkost.

–  Private planer, gebyrer utgjør 10 % andel av samlet selvkost.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

I kommunestyremøtet i kveld fremmet Rob Veldhuis (H) interpellasjonen om å fjerne boplikten i Brekken og Glåmos som et ledd i å øke aktiviteten i grendene.

I vedtaket kommunestyret gjorde 29. oktober i sak 79/20, bedre kjent som skolestruktursaken har kommunestyret enstemmig vedtatt utviklingsprosjektet «Glåmos – Brekken 2030» som har som mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall.

Både i Glåmos og Brekken har det vært boligtomter tilgjengelig i flere år. Ingen av de tomtene som Røros Tomteselskap AS eier i Glåmos har blitt solgt de siste 6-7 år. Som årsak blir ofte nevnt at det er nesten umulig å få finansiert boligbygging i både Brekken og Glåmos da markedsverdien av bolig er mye lavere enn byggekostnaden når boligen står ferdig. Samtidig er det faktisk slik at prisene til fritidsboliger ligger på et nivå som gjør det mulig å få de finansiert.

I Røros kommune er det boplikt, den gjelder for hele kommunen og for alle arealer som er regulert til boligformål. Det er fullt mulig å differensiere boplikten, altså vi kan ha boplikt bare i deler av kommunen.

Om kommunen ønsker å bidra til økt bosetting i grendene bør kommunestyret konkret bidra mener jeg, og det er mulig uten å åpne lommeboka noe særlig. Jeg mener at boplikten for arealer som er regulert til boligformål i Glåmos og Brekken må fjernes. Dette vil utjevne skjevheten i prisene på boliger og fritidsboliger som igjen vil gjør det lettere for å få finansiert husbygging for de som ønsker å bosette seg i grendene.

Bosetting handler om å skape aktivitet i grendene, kommunestyret kan ikke vedta bosetting men kan vedta å fjerne boplikten og med dette legge til rette for økt aktivitet i grendene som jeg mener igjen skaper økt bolyst blant folket. Og dette er nøkkelen til økt bosetting i grendene.

Forslag til vedtak

Kommunestyret vedtar å oppheve boplikt på areal regulert til boligformål i Glåmos og Brekken som et tiltak for økt bosetting.

Ordfører Busch svarte på forslaget til Veldhuis og Høyre med å foreslå at Veldhuis endret ordlyden slik at man utreder saken før man gjør et vedtak.

– Det er på tide å se på boplikten, det kan være viktig å få den belyst. Vi ønsker at den skal utredes i forkant og gis en helhetlig vurdering før vi fatter et vedtak. Derfor ønsker vi at vi sender den over til komite for kultur og samfunnsutvikling, sa ordfører Isak V. Busch.

Busch gav også honnør til Høyre for å sette boplikten på dagsorden. Dermed ble forslaget fra Veldhuis og Høyre endret til å sende saken til utvalg for kultur og samfunnsutvikling for utredning. Dette ble enstemmig vedtatt.